Skal oljeprisen opp eller ned? 12 eksperter spår oljeprisen i 2020

Investor Berge Gerdt Larsen traff best på spådommene for oljeprisen i 2019. I 2020 skrur han ned siktet til 60 dollar fatet. Og argumenter har han i bøtter og spann.

TREFFSIKKER: Oljeselskapsinvestor Berge Gerdt Larsen traff best blant Finansavisens oljeeksperter på spådommene om oljeprisen i 2019. Selv om han tror oljeprisen faller omtrent 10 prosent i 2020 påpeker han  at det å spå en oljepriskollaps er tilnærmet umulig.  Foto: Iván Kverme

Berge Gerdt Larsen har vært en «oljemann» siden 1973, året hvor oljeprisen firedoblet seg ved etableringen av OPEC.

Og med en såpass lang erfaring har han også lært seg mye om hva som påvirker både tilbud og etterspørsel av olje, derav også oljeprisen.

– Men hvordan ser det ut for oljeprisen i 2020?

– Rundt 60 dollar pr. fat ser ut til å være den nye normalen, sier Larsen, og gir en dypere forklaring:

– Det er en periode nå hvor det er for mye olje i markedet, det er OPEC som holder prisen oppe. I prinsippet er det Saudi-Arabia og Russland som styrer, sier han.

Ingen påvirkning med IMO-krav

Larsen hevder OPEC sliter mer med skiferoljen i USA. For investorene krever utbytter, og med en oljepris under 70 dollar pr. fat skal skifer-produsentene etter sigende få trøbbel med lønnsom drift.

– Så derfor blir ikke økningen i skifer større. Husk at det er skiferolje-revolusjonen som gjør at vi har den lave oljeprisen vi har, sier han.

– For etterspørselsveksten øker kun med mellom 1 og 1,5 millioner fat hvert år, og da er spørsmålet hvem som får den oljen. Derfor ligger vi rundt 60 dollar pr. fat, så det er ikke en så stor økning, sier han.

– Tror du IMO 2020 vil gi utslag på oljeprisen da?

– Nei. Tilbud av olje bestemmer. Og etterspørselen er ganske godt kjent, svarer han raskt.

Veksten i Asia kan spille en rolle

Den erfarne oljeinvestoren hevder også at det ikke skal en så stor økning i verdensøkonomien til før etterspørselen stiger igjen.

– Jeg har lært at dersom brutto nasjonalprodukt i verden øker med mer enn tre prosent så øker oljeetterspørselen.

Ifølge Verdensbanken var BNP-veksten på 2,97 prosent i 2018.

– Men økningen er jo bare i Asia. Det er ikke større etterspørsel i Vesten.

– Om det blir en handelsavtale da?

– Det vil bety noe for etterspørselen, men bare en liten økning, svarer Larsen.

Men han er samtidig klar på at veksten i Asia har et potensial for å skape større etterspørsel, siden mange av menneskene i Østen tidligere ikke har «brukt» olje. Og mer velstand gir et høyere energibehov, implisitt olje. Og det selv om Kina åpnet mer enn 120 kullkraftverk i 2019.

President Trump i fokus

Mot slutten av fjoråret bestemte USAs president Donald Trump at Iran likevel fikk lov til å produsere olje etter lang tids utestengelse, som resulterte i at oljeprisen falt fra 85 til 50 dollar pr. fat.

– Og skulle Iran komme tilbake kan OPEC og Russland kutte rundt 1,7 millioner fat for å komme i balanse, men vi er derfor dessverre underlagt Saudi-Arabia og Russland som styrer dette, sier han.

Og med fjorårets oljekollaps friskt i minne er Larsen derfor rask med innrømmelsen:

– Det er vanskelig å spå en kollaps, for da er det noe politisk som skjer, sier han.

En ting som derimot kan gi store utslag i oljeprisen, og verdensøkonomien forøvrig, er presidentvalget i USA mot slutten av 2020.

– Dersom Trump forsvinner, er det ikke sikkert at det blir embargo mot Iran engang, så vi må bare vente på valget, sier han.

– Tror du Trump vinner valget da?

– Om ikke det kommer noen reelle kandidater, finnes det jo ingen bedre alternativer.

– Han styrer jo som en forretningsmann. Økonomien har heller aldri vært bedre. I tillegg tok han kampen mot Kina, hvor han har støtte fra begge leirene i landet. Så der er det ikke noen splittelser.

Paris-avtalen og ESG

En ting som har preget bransjen i stor grad i 2019 er fokuset på Environmental, Social and Governance (ESG), som på norsk oversettes til miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold.

– Hva tenker du rundt ESG-bølgen som kom i 2019, og at pengene derfor blir trukket ut av sektoren?

– Når det er fokus på klimagassen CO2 og krav til årlige store utbytter reduseres oljeselskapenes investeringer i leting, feltutbygginger og produksjon. Men det gjelder kun i Vesten, for det er ingen andre som bryr seg, hevder Larsen.

Og når vi først er inne på ESG tar Larsen like greit en liten tur innom Paris, og miljøavtalen som mange land har signert på.

– Vet du egentlig hva Paris-avtalen går ut på? spør han.

– Fortell.

– De kaller blant annet Kina og India utviklingsland. Avtalen innebærer at alle land skal komme til likt CO2-utslipp pr. person, sier Larsen, og fortsetter engasjert:

– Men det er jo så mye folk der borte. Kina kan i prinsippet ha så mange kullkraftverk de bare vil frem til 2030 for å få likt nivå med resten av verden.

For ordens skyld: I 2018 stod Kina for 28 prosent av verdens totale utslipp, USA 18 prosent, EU-sonen 9 prosent mens India stod for 7 prosent.

– Og med så mye folk i Asia er utslippet pr. person utrolig mye lavere der. Skal Kina få lov til å øke utslippene sine for å få likt utslipp pr. person med resten av verden blir det bare tull, sier Larsen.

Oppkjøpsfondene store på norsk sokkel

Det blir produsert mindre olje og gass i vesten på grunn av miljøet og utbyttene mener Larsen.

– I tillegg er det mange private equity-aktører på sokkelen.

– Men trekker ikke PE-aktørene pengene ut av olje da?

– De selger seg ikke ut, det er bare det at det ikke kommer nye penger.  Det siste jeg hørte var at av verdens 100 største PE-fond så var det 47 som som ikke ville investere i olje- og gassindustrien. Men det er samtidig utrolig mange aktører der ute, sier han.

– Det er jo flere selskaper som prøver å finansiere nye oljefelt, EP-selskaper, uten å få «snøret i bånn». Men en gang vil man vel trenge nye oljefelt?

– Det er det som er saken, og da vil jo oljeprisen stige! Og det ville da blitt underskudd på olje i vesten. Da må en forholde seg politisk til Saudi-Arabia og Russland. Og da vet man ikke hva man går til, mener jeg. De er jo ikke til å stole på noen av dem, sier Larsen.

Vet du egentlig hva Paris-avtalen går ut på?Berge Gerdt Larsen, oljeselskapsinvestor

– Den viktigste industrien i landet

– Olje og gass vil det være etterspørsel for i mange, mange generasjoner fremover. Og vi kommer aldri til å tjene mindre, for prisen vil stige. Noen «dips» her og der selvfølgelig, men prisen vil stige, sier Larsen.

– Tror du det blir en forandring med Sylvi Listhaug som ny olje- og energiminister?

– Nei, ikke stort. Men det vil bety at olje- og gass vil bli satset på. Det er den viktigste industrien i landet med høyest inntjening pr. person, rundt fem ganger så høyt som neste på listen. Det vil gjøre at fokuset blir å lete etter olje og gass, feltutbygging og produsere og levere olje med mindre utslipp enn alle andre, og dermed utkonkurrere andre produsentland ved lavest utslipp, sier Larsen.

– For vi kan ikke gi i fra oss denne inntjening, det er ingenting som er i nærheten. Vi må tenke på etterfølgerne våre.

Oljeprofilenes spådommer

  1. Hva blir snittprisen for Brent-olje i 2020?
  2. Hva blir laveste og høyeste pris i 2020?
  3. Hva tror du vil prege oljemarkedet i 2020?

Ole-Rikard Hammer, senioranalytiker olje og tank i Arctic Securities

  1. 70 dollar pr. fat.
  2. 58-85 dollar pr. fat.
  3. Revurdering av tilbudssiden. 2020 blir et trendskifte mot vesentlig lavere produksjonsvekst de nærmeste årene, hvilket vil bidra til høyere priser. Skiferproduksjon vil flate ut som følge av lavere kapitaltilgjengelighet og økt disiplin. Sverdrup var det siste megaprosjektet globalt i denne syklusen. Trumps ønske om lavere oljepriser inn i valgkampen vil dra i motsatt retning, men er avhengig av at Saudi Arabia fortsatt spiller på lag og blir neppe nok.
Ole-Rikard Hammer Foto: Iván Kverme

Ståle Kyllingstad, oljeservicegründer

1. 65 dollar pr. fat.

2. 55-73 dollar pr. fat.

3. Økt fokus på forbruk av hydrokarboner, og redusering av oljeindustrien sitt «karbonavtrykk», spesielt i den vestlige verden. Tror ellers på et fungerende OPEC, og et samarbeidende Russland, som sørger for å holde prisen nokså stabil. Tuftet blant annet på en saudiarabisk børsnotering.

Ståle Kyllingstad Foto: Ole Christian Rønning

Roar Tessem, adm. direktør Source Energy

  1. 56 dollar pr. fat.
  2. 45-85 dollar pr. fat.
  3. Det som vil prege er twittermeldinger og uro/krig/terror i et eller flere av de oljeproduserende land.
Roar Tessem Foto: Ivan Kverme

Christian Yggeseth, analysesjef i Danske Bank Markets

  1. 60 dollar pr. fat
  2. 52-68 dollar pr. fat
  3. Veksten i amerikansk skiferolje vil prege oljemarkedet i 2020 og vil også være en sentral del av beslutningen til OPEC for å eventuelt forlenge kuttene etter mars. Hvor mye mindre vekst skal vi kunne forvente gitt aktivitetstallet vi har sett gjennom 2019. Vårt syn er at skiferoljeproduksjonen vokser mer enn etterspørselsveksten over 65 dollar fatet og at vi går mot nullvekst på 50 dollar fatet. Hvorvidt vi får en akselerasjon i etterspørselsveksten i kjølvannet av en mulig løsning på handelskrigen mellom USA og Kina vil også være et stort fokusområdet i 2020.
Christian Yggeseth Foto: Iván Kverme

Teodor Sveen-Nilsen, oljeanalytiker i SpareBank 1 Markets

  1. 65 dollar pr. fat.
  2. 50-80 dollar pr. fat.
  3. I 2020 kommer oljemarkedet til å ha to hovedutfordringer: 1) noe mer usikkerhet rundt etterspørsel enn hva vi har vært vant til de siste årene og 2) sterk non-OPEC produksjonsvekst (Norge, Brasil og USA). Vi går inn i 2020 med en liten overproduksjon og denne vil øke i H1 20. Etter OPECs nylige produksjonskutt ser det imidlertid ut til at det kan bli et stramt marked med lagertrekk i H2 20. Dette, kombinert med greie makrotall i det siste og svakere vekst i amerikansk skiferoljeproduksjon gjør at vi er mer positive i til oljemarkedsbalansen i 2020 enn vi var for noen måneder siden.
Teodor Sveen Nilsen. Foto: Iván Kverme

Berge Gerdt Larsen, oljeselskapsgründer

  1. 60,50 dollar pr. fat.
  2. 51,50-73,50 dollar pr. fat.
  3. Dette er min niende oljeprissyklus siden jeg begynte i oljeindustrien i 1973. OPEC ved Saudi Arabia styrer igjen oljetilbudet ved oljekutt, men Russlandsolje og skiferolje fra svingprodusenten USA påvirker styringsoljeprisen. Donald Trumps utestengelse av Iran og Venezuelas oljeeksport hindrer oljepriskollaps. Etterspørselen fra de 5 milliarder mennesker i Kina, India, resten av Asia og Afrika fortsetter å øke med 1-2 millioner fat per dag per år frem til 2030, i tråd med Parisavtalen, som bare legger restriksjoner på Vesten. Oljeselskapenes investeringer i ny olje reduseres ved 60 dollar pr. fat og aksjonærenes krav til årlige utbytter.
Berge Gerdt Larsen Foto: Eivind Yggeseth

John Olaisen, analysesjef i ABG Sundal Collier

  1. 65 dollar pr. fat.
  2. 55-75 dollar pr. fat.
  3. Det som vil prege oljemarkedet i 2020 er en saktere vekst i skiferproduksjonen, samt bedring i global etterspørsel.
John Olaisen. Foto: Ole Christian Rønning

Nadia Martin Wiggen, oljeanalytiker i Pareto Securities

  1. 66 dollar pr. fat.
  2. 59-74 dollar pr. fat.
  3. IMO-2020 vil gi positive muligheter når markedet justerer seg for å finne et nytt, kompatibelt drivstoff for skipsfarten, som er mye renere og med lavere svovelutslipp. Svovelspesifikasjonen vil gå fra 3,5 prosent til 0,5 prosent svovel. Olje med medium tetthet og litt surt, som Johan Sverdrup, vil være etterspurt i Asia og USA. Europa vil være avhengig av søtere olje med lavere svovelinnhold, som Ekofisk. Vår vekstprognose for oljeetterspørsel i 2020 er 1 million fat pr. dag y/y, men etterspørselen kan overraske på oppsiden gitt 2019`s lave vekstgrunnlag og en mulig bedring av handelskrigen mellom USA og Kina. Veksten i NON-OPEC (USA, Norge, Brasil, Canada) vil holde OPEC+-politikken relevant, og kvartalsmøtene vil være til fordel for oljemarkedet siden Saudi Arabia forsvarer oljeprisen rundt 60 dollar pr. fat. Energiovergang vil være et tema for investorer- for å balansere verdens fortsatt økende behov for olje med ny teknologi og fornybar energi i porteføljene deres.
Nadia Martin Wiggen. Foto: Eivind Yggeseth

Jarand Rystad, adm. direktør i Rystad Energy

  1. 60 dollar pr. fat. Men for oss i Norge er det mer interessant at oljeprisen har vært rundt 600 kroner pr. fat i det siste, en pris som er på høyde med det den var i flere perioder i «gullalderen» 2011-2014. Den svake kronen har vært en stor lykke både for oljeselskapene, staten og de norske leverandørene som nå er meget konkurransedyktige internasjonalt og gjør det bra.
  2. 40-75 dollar pr. fat.
  3. Rekordhøy produksjonsvekst fra Non-OPEC på 2.2 millioner fat per dag år over år drevet av Johan Sverdrup i Norge og offshore felt i Guyana og Brasil samt skiferoljevekst i USA gjør at OPEC`s kutt på ytterligere 500 tusen fat per dag ikke er nok. I første halvår kan prisen likevel holde seg på grunn av at IMO 2020 (forbudet mot høysvovel tungolje i internasjonal shipping) skaper økt etterspørsel etter marin diesel, samt at Aramco nøye regulerer oljemarkedet for å få solgt opp mot 5% av aksjene på en relativt høy oljepris. I andre halvår kan vi se en oljepriskollaps som følge av nevnte produksjonsøkning og mindre vilje fra OPEC + (spesielt Russland) til å se at Non-OPEC vinner så store markedsandeler. Ellers vil den store energiovergangen fra fossilt til grønnere energi fremdeles prege markedet sterkt, blant annet ved at oljeselskapene vil fokuserer både på utslippsreduksjon og økt eksponering mot fornybar.
Jarand Rystad. Foto: Ole Christian Rønning

Sylvi Listhaug, Olje- og energiminister (FrP)

  1. 65 dollar pr. fat.
  2. 55-75 dollar pr. fat.
  3. Hvis handelskrigen mellom USA og Kina nå roer seg, kan etterspørselen etter olje øke igjen sammenlignet med 2019. Konflikt og uro kan også påvirke oljemarkedet. Innføringen av nye svovelstandarder i den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) fra 1. januar, kan føre til kortvarig uro, som potensielt kan gi kortvarig økning i oljeprisen. Vi kan nok også forvente en mer moderat vekst i amerikansk skiferoljeproduksjon, men OPEC og Russland vil gjøre sitt for at prisen holder seg stabil, samtidig som ny produksjon, blant annet fra Norge og Sverdrup, kommer inn.
Sylvi Listhaug Foto: Eivind Yggeseth

Trond Omdal, uavhengig oljeanalytiker

  1. 70 dollar pr. fat.
  2. 60-80 dollar pr. fat.
  3. 2020 markerer starten på en ny supersyklus i olje, som igjen vil sende Brent-oljepris betydelig over 100 dollar pr. fat innen 2025. Siste hekkbølgen av ny produksjon fra investeringer gjort under boomen før 2015 vil nå markedet i 2020, inklusiv fra Johan Sverdrup-feltet, men Brasil skuffer igjen. 2020 er siste året USA’s råoljeproduksjon kan øke med 1 million fat pr. dag ved Brent under 70 dollar pr. fat grunnet økt modenhet i skiferoljebassengene i Permian, Bakken og Eagle Ford. Trump blir gjenvalgt, og Kina og India vil fortsatt nekte å godta begrensninger i CO2-utslipp før 2030, som trolig betyr den reelle slutten på Paris-avtalen. Lettelse i handelskrigen USA/Kina og en normal vinter gjør at oljeetterspørselen overrasker på oppsiden,spesielt i første kvartal. OPEC+ kvotene vil økes i andre halvår. Det er økende fare for en ny borgerkrig i Irak, der Iran og USA trekkes inn på hver side av konflikten.
Trond Omdal Foto: Iván Kverme

Helge André Martinsen, oljeanalytiker i DNB Markets

  1. 64 dollar pr. fat.
  2. 57-73 dollar pr. fat.
  3. Det som vil prege oljemarkedet i 2020 er fortsatt usikkerhet rundt styrken i den globale oljeetterspørselsveksten, hvor sterk bremsen vil bli for amerikansk skiferolje, og fortsatt høy vekst i oljeproduksjonen utenfor OPEC. I tillegg er OPEC+ sin vilje til fortsatt å holde tilbake produksjon sentral. Vi ser en litt svakere oljemarkedsbalanse for første halvår, og en strammere balanse for andre halvår 2020. De positive effektene fra IMO2020, i form av sterke dieseletterspørsel, har latt vente på seg, men kan materialiseres. Det viktigste for 2020 er at vi tror i den strukturelle nedgangen i call-on-OPEC vil snu i Q3 2020. Det betyr at vi er avhengig av stigende OPEC-produksjon i årene etter 2020.
Helge André Martinsen Foto: Eivind Yggeseth