Clarksons Platou sprengjobber med nye dealer i havvind

Skipsmeglerhuset Clarksons Platou venter megavekst i havvind og jobber på spreng med nye dealer. For norske selskaper er mulighetene enorme.

ALDRI VÆRT SÅ TRAVLE: Fornybarteamet til Clarksons Platou jobber med flere transaksjoner innen havvind. Fra venstre: Joachim Cock, sjef for kraft og fornybar energi i Clarksons Platou Securities, Frederik Colban-Andersen, leder for Clarksons Platou Offshore Renewables, og analytiker Jens Egenberg. Foto: Iván Kverme
Energi

– Vi har aldri hatt det så hektisk som siden corona inntraff. Vi jobber «flat out» med nye anbudsprosesser både i Tyskland, Taiwan og USA, sier Frederik Colban-Andersen, som leder Clarksons Platou Offshore Renewables.

Hovedkontoret og børsnoteringen til Clarksons er i London, men den økende fornybarsatsingen ledes fra Oslo-kontoret i Munkedamsveien.

Utover mindre kontortid og reisevirksomhet, har ikke viruspandemien hatt stor negativ effekt for meglerhusets fornybarteam. Tvert imot.

De ansatte der jobber på høygir med nybygg, befraktning, kjøp og salg. Da viruset herjet som verst, sluttførte de salget av et oppjekkbart vindturbininstallasjonsfartøy fra Tyskland til Kina.

– Kontorene i Oslo, London og Shanghai samarbeidet om transaksjonen. «Closing» ble gjort online via Teams med advokater ulike steder i verden. Det er «proof of concept», sier Colban-Andersen.

– Beslutningene tar litt lenger tid, men ellers er det «business as usual», istemmer Joachim Cock, sjef for kraft og fornybar energi i investeringsbankvirksomheten Clarksons Platou Securities.

Megavekst i havvind

Meglerhuset anslår en vanvittig vekst i havvind det kommende tiåret.

Analytiker Jens Egenberg estimerer at det vil komme 1.200 nye vindturbiner i aktivitet årlig etter 2023. I 2030 ventes det hele 25.000 vindturbiner i drift mot 6.000 i dag.

Behovet for investeringer i spesialiserte fartøyer til ulike deler av verdikjeden i industrien vil øke betydelig. Dette gjelder både bygging av parkene, samt vedlikehold av en økende base.

Det gir enorme muligheter for norske aktører. Flere jobber nå med å posisjonere seg for veksten.

Lengst fremme er Østensjø i Haugesund som i år bestilte fire nye spesialfartøyer til konstruksjon, ferdigstillelse, drift og vedlikehold av offshore vindparker. To av disse ble nylig tildelt kontrakter på henholdsvis 11 og 15 år.

Videre bestilte Fred. Olsen Windcarriers nettopp en ny kran til «Brave Tern» for å kunne håndtere større vindturbiner, mens Arne Blystads OHT har verdens største fartøy for installasjon av havvindfundamenter under bygging i Kina. Det skal arbeide på Dogger Bank-prosjektet til Equinor.

Flere norske offshorerederier, deriblant Rem, Olympic Subsea og Solstad Offshore, satser også på fornybart. I tillegg kunngjorde HitecVision-eide Ocean Installer denne uken et nytt forretningssegment med fokus på havvind.

LANGE KONTRAKTER: Østensjø har fire nybygg under bygging i Spania. To har sikret lange kontrakter allerede. Illustrasjon: Salt Ship Design

– Vil kjøpe rubbel og bit

Havvind er ifølge Clarksons Platou den aller raskest voksende energikilden i verden, riktignok fra et lavt nivå. Mesteparten av veksten fra 2022 ventes å komme utenfor Europa.

– Vi har gjort dealer i Taiwan og jobber nå med Japan hvor mange kraftselskaper ser på muligheten for havvind, både bunnfast og flytende, sier Colban-Andersen.

Den aller største veksten ventes imidlertid i Kina, som kan stå for så mye som en tredjedel av den estimerte kapasiteten på 220 gigawatt (GW) i 2030.

Nettopp veksten i Kina kan også avhjelpe et potensielt problem for aktører som har investert hundrevis av millioner i nye fartøyer.

Utviklingen med større turbiner som genererer mer kraft og dermed reduserer kostnadene, bidrar til at sektoren snart ikke lenger er avhengig av subsidier. Men det betyr også at eksisterende fartøyer risikerer å bli utdatert fordi de ikke er store nok.

For fem år siden var 6 megawatt (MW) standard. Nå er 9,5 MW det mest vanlige og fra 2022 blir 12 MW turbiner installert på flere prosjekter.

GE står bak en av de største turbinene på 12 MW. Den er 260 meter høy og skal installeres på Dogger Bank-feltet utenfor Storbritannia. Bare det siste året har GE mottatt ordrer på 400 slike turbiner. Siemens Gamesa annonserte nylig en 14 MW turbin, og fikk umiddelbart bestillinger for prosjekter i USA og Taiwan.

– I Kina er det en enorm etterspørsel etter oppjekkbare fartøyer. Nå vil de kjøpe rubbel og bit fra Nordsjøen da de ikke har tid til å kjøpe nytt. Også Vietnam skal ha masse turbiner, sier Colban-Andersen.

Analytiker Egenberg påpeker at turbinene bokstavelig talt ikke vil fortsette å vokse inn i himmelen.

– Vi tror kurven vil flate ut. En turbin på 20 MW vil ikke bli dobbelt så stor som en på 10 MW. Det er i hovedsak vindmøllebladene som blir litt større.

– Blir mer komfortable

Skipsmeglerne jobber tett med de finansielle rådgiverne i Clarksons Platou Securities, som har fem årsverk dedikert til fornybart. Her merkes det stort trykk fra tunge, globale investorer.

– I tillegg til våre mer tradisjonelle internasjonale investorer med investeringsmandater innen fornybar energi, ser vi også i økende grad andre investorer som ønsker å investere blant annet i havvind. Vi har hentet 40 milliarder dollar i gjeld og egenkapital de siste ti årene og veldig mye av dette er fra USA, Asia og Storbritannia, sier Cock.

Selv om investorene nå putter mer penger havvind, har det ikke kommet av seg selv.

Enkelte som har brent seg på investeringer i rigg og supply, rygger automatisk ved synet av et oppjekkbart vindturbininstallasjonsfartøy eller en CSOV.

– Vi har brukt mye tid på å utdanne investorene. Det er en formidabel jobb, men nå ser vi at investorene og kapitalmarkedene blir mer komfortable, sier Cock.

GIGANTISKE: Stadig større vindturbiner stiller mer krav til både servicefartøyer og installasjonsfartøyer. Foto: Equinor

– Den våte drømmen

Når målet er å produsere grønn energi tar det seg dårlig ut at servicefartøyene brenner litervis med diesel ute på vindparkene.

Derfor er det stort trykk på å bestille nybygg med miljøvennlige fremdriftssystemer. Men i shippingverdenen hersker det imidlertid stor tvil om hvilke løsninger rederne skal gå for.

– Vi har løsninger semiklare for fartøyene i vind, men det er selvsagt et kostnadselement. Alle forbereder skipene sine, sånn at de kan utstyres med andre typer løsninger i etterkant, sier Colban-Andersen.

Nybyggene til Østensjø leveres med batteripakker for hybriddrift, men klargjøres samtidig for senere å kunne benytte hydrogen som drivstoff.

Etter hvert vil det trolig også bli mulig å lade fartøyene direkte ute på vindparkene.

– Det er den våte drømmen, ler Egenberg.

clarksons platou
clarkson platou securities
skipsmeglerhus
offshore vind
havvind
flytende havvind
østensjø
japan
usa
taiwan
vindpark
fornybar energi
Nyheter
Energi
Børs