<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Strømprisen i rødt mandag morgen

Strømprisene var mandag morgen i rødt for Sør-Norge. Prisene ligger mandag ettermiddag på 1,21 øre pr. kilowatttime. 

    Publisert 6. juli 2020 kl. 19.36
    Oppdatert 8. juli 2020 klokken 10.37
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 668 ord
    KRITISK: Direktør i Energi Norge, Eivind Heløe, er sterkt imot grunnrenteskatten, og mener normalavkastningen må skjermes. Foto: Jo Straube

    Mandag var prisen på strøm negativ i Norge for første gang i år, og lå på 1,21 øre pr. kilowatttime (kWh) på ettermiddagen mandag. De lave strømprisene i kombinasjon med den høye beskatningen av vannkraftnæringen, legger press på Lyse-konsernet. 

    Lyse er en nasjonal aktør innen fornybar og regulerbar vannkraft. Konsernet er den sjette største produsenten av vannkraft i Norge.

    – Når prisene er såpass lave er det umulig for oss å dekke inn faste kostnader for selskapet. Vi tror likevel på en økning i kraftprisene mot utgangen av 2020, og forventer et helhetlig overskudd for 2020, sier konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard.

    – Utsiktene har vært veldig dårlige i år, prisene har vært veldig lave og magasinene er fulle. Alle kraftselskapene som ikke har en betydelig sikring, kommer til å ha betydelig dårligere resultater i år.

    Tunge skatter

    Fornybar vannkraft skattlegges i dag hardere enn noen annen næring i Norge, på grunn av grunnrenteskatten. Selv ikke olje og gass har en like høy grunnrenteskatt som denne næringen. 

    I utgangspunktet var grunnrenteskatten generelt godkjent av næringen da den ble innført i 1997. I 2007 ble innretningen endret slik at tilnærmet alt overskudd i næringen ble skattlagt.

    – Vi ser at det er tydelig at det grønne skiftet må fremskyndes. Da er det uheldig at Finansdepartementet bruker disse fornybare næringene som en ren minibank, sier direktør i Energi Norge, Eivind Heløe.

    – I dag er grunnrenteskatten skrudd sammen slik at selskaper i sektoren blir skattet 37 prosent i tillegg til de 22 prosentene som kommer fra selskapsskatten.

    Ettersom regjeringen har besluttet å kutte 80–95 prosent av alle utslipp av klimagasser innen 2050, blir økt skatt på vannkraft et stort paradoks, mener Heløe. 

    Grunnrenteskatten har økt fra 31 prosent i 2015 til 37 prosent i dag. Utviklingen forklares av Energi Norge som en kompensasjon for den fallende selskapsskatten i Norge.

    – Grunnrenteskatten tar i dag mye mer enn superprofitten. I utgangspunktet skal det ta av superprofitten til selskapene. Men slik skatten er vinklet nå tar den oppimot 100 prosent av overskuddet, og i enkelte tilfeller hele 300 til 400 prosent av overskuddet. Dette aspektet gjør skatten fiendtlig for det grønne skiftet, sier Heløe. 

    Fornybarhetsnæringen omsetter for rundt 70 til 75 milliarder kroner årlig, og sysselsetter over 20.000 årsverk. 

    ET GRØNT SKIFTE: Klimamålene sier at Norge skal kutte utslipp med 85 til 90 prosent innen 2050. Likevel uttaler Energi Norge at næringen skattelegges hardest i Norge. Foto: FORTE Vannkraft

    På grunn av at grunnrenteskatten er satt opp slik den er, blir det veldig vanskelig for selskapene å rehabilitere kraftverkene sine. Dette er problematisk ettersom teknisk levealder for disse kraftverkene nærmer seg med stormskritt. 

    De fleste av vannkraftverkene i Norge er bygget på 1950-, 60- og 70-tallet. NVE anslår et investeringsbehov på om lag 140 milliarder kroner frem til 2050 for å opprettholde eksisterende produksjonskapasitet. 

    – En må skjerme normalavkastningen i utformingen av grunnrenteskatten. Det må tas hensyn til investorene som må lånefinansiere sine investeringer for å kunne vedlikeholde og rehabilitere kraftverkene, sier Heløe.

    – Vi hadde vedlikeholdskostnader på 160 millioner kroner i fjor. Vi oppgraderte endel kraftverk, det hadde vi ikke gjort dersom myndighetene hadde skrudd på grunnrenteskatten til det nivået de har gjort idag, sier Nygaard i Lyse.

    Gode år for Lyse

    Lyse brukte mye av vannet i magasinene i 2018, noe som resulterte i en relativt lav magasinbeholdning ved inngangen til 2019. I tillegg har en snøfattig vinter gitt lave tilsig til magasinene fra fjorårets snøsmelting. 

    IKKE FORNØYD: Eimund Nygaard konsernsjef Lyse mener at grunnrenteskatten burde fjernes. Foto: Finansavisen

    I kombinasjon med fallende markedspriser igjennom året, har produksjonsvolumet blitt redusert fra 2018. Med en høy beskatning blir konsernoverskuddet på 928 millioner, en nedgang på rundt 10 prosent fra året før. Konsernet ga ut et utbytte til aksjonærene på 771 millioner i 2019.

    Lyse

     
    (Mill.kr) 2019 2018
    Driftsinntekter 9.320 10.268
    Driftsresultat 2.090 2.670
    Resultat før skatt 1.689 2.400
    Årsresultat 928 1.064
    • Selskapets aksjonærer er fra og med januar 2020 14 kommuner i Sør-Rogaland.

    – Det var definitivt lavere tilsig til vannmagasinene våre i fjor, enn i 2018.  Tilsiget er dog langt høyere i år. Vi har hatt mye regn i høst og vår i kombinasjon med store snømengder over store deler av landet, sier Nygaard.