Kraftig resultatfall i BKK

I første kvartal satt BKK igjen med 600 millioner kroner på bunnlinjen. Nå guider kraftselskapet at resultatet for hele 2020 vil ende på 500 millioner kroner.  

REKORDMYE SNØ: Mannskaper fra BBK holder på å fjerne store mengder med tettpakket snø fra flomløpet til Skjerjavatnet i Vestland. Foto: BKK/NTB scanpix
Energi

Lave strømpriser er blitt enda lavere den seneste tiden. Det hele kulminerte mandag morgen, da Sør-Norge en kort stund opplevde negative kraftpriser for første gang i historien.

 «Når prisene er såpass lave er det umulig for oss å dekke inn faste kostnader,» sa Lyse-sjef Eimund Nygaard til Finansavisen om de rekordlave kraftprisen.

Dette rammer også BKK, som er en av landets største vannkraftprodusenter. Onsdag sendte selskapet brev til sine aksjonærer med overskriften: «Vurderinger rundt resultatutvikling og utbyttenivå for 2020.» Der kommer det frem at det Bergen-baserte kraftselskapet vil gå på en solid resultatsmell i år.

Mens selskapet i fjor leverte en bunnlinje på 2,3 milliarder kroner, er prognosene for 2020 at overskudd blir «i underkant av 500 millioner kroner,» eksklusive engangsposter.

Med tanke på at fasiten etter første kvartal var 603 millioner kroner, betyr dette at BKK vil tape over 100 millioner kroner i årets tre siste kvartaler.

Veldig krevende

– Vi hadde et bra første kvartal, og det skyldtes at vi traff godt med å prissikre deler av porteføljen vår, sier konsernsjef Jannicke Hilland i BKK.

KREVENDE ÅR: Konsernsjef Jannicke Hilland i BKK spår lave kraftpriser i lang tid. Foto: BKK

– Prissikring har stor effekt når prisene varierer mye. Nå er imidlertid prisen stabile rundt null kroner, og da er det ikke mulig å sikre seg. Både andre og tredje kvartal vil bli veldig krevende for oss, legger hun til.

Ifølge konsernsjefen er det flere forhold som gjør at kraftselskapene nå sliter tungt. Coronakrisen har ført til at kraftetterspørselen har falt, noe som alt annet like medført lavere kraftpriser. Likevel er den største utfordringen om dagen den hydrologiske balansen med rekordmye snø og vann i fjellet. 

– Nå er det så mye vann og snø i fjellet at det har begynt å renne over. Da vet markedet at vi må produserer strøm uansett, og prisene stuper, sier Hilland.

Enorme prisforskjeller

I tillegg er overføringskapasiteten ut av Norge hemmet av vedlikeholdsarbeid på kablene til både Danmark og Sverige. Det har ført til enorme prisvariasjoner i det nordiske markedet. 

– I forrige uke lå prisen i Sør-Norge på 1,5 øre pr. kilowattime, mens den i Sverige og Danmark lå mellom 30 og 40 øre. De ekstreme prisforskjellene vi har i Norden gjør at vi ikke har et velfungerende nordisk marked, sier Hilland.

Hun venter at utvekslingskapasiteten først vil være tilbake til det normale en gang i september eller oktober.

– Først da får vi et velfungerende nordisk marked, hvor vi igjen kan bruke vannkraften til å balansere sol- og vindkraft i Europa.

BKKs to største eiere er Statkraft med 43,4 prosent av aksjene og Bergen Kommune med 37,8 prosent. Deretter følger det en rekke mindre kommuner på Vestlandet. Disse eierne kunne tidligere i år dele 600 millioner utbyttekroner mellom seg. 

Når deler av inntjeningen for 2020 skal deles ut til neste år, vil potten være langt mindre:

«En svekket inntjening fra driften i forhold til dagens prognose, eller en forverring av mulighetene for hensiktsmessig finansiering i lånemarkedet, vil tilsi at utbyttegraden bør settes lavere enn 70 prosent for 2020. Eksempelvis vil 50 prosent utbyttegrad tilsi et utbytte i området 250 millioner kroner for 2020,» skriver BKK i brevet.

 

bkk
kraft
Jannicke Hilland
Nyheter
Energi