Spår at «grønn svane» vil starte globalt energikappløp

ABG-duo venter at EU vil innføre grenseskatt på CO2 for å nå sine klimamål og bevare industriens konkurranseevne. Skatten omtales som en «grønn svane».

UTSLIPPSFRITT RACE: ABG-analytiker Lukas Daul tror EU vil utløse et race blant verdens stormakter til å bli karbonnøytrale og å sikre seg energiuavhengighet fra fornybare kilder. Foto: Eivind Yggeseth
Energi

– Vi tror det blir en «grønn svane» som starter et kappløp blant stormaktene for å nå det ultimate målet i det 21. århundre – full karbonnøytralitet og energiuavhengighet gjennom strømproduksjon fra fornybare energikilder, sier analytikerne Lukas Daul og Dennis Anghelopoulos i meglerhuset ABG Sundal Collier.

Den grønne svanen de snakker om er en grenseskatt på CO2, som EU-kommisjonen trappet opp arbeidet med i sommer.

Foreløpig er skatten kun på tegnebrettet, men ABG-duoen venter at markedet vil prise den inn i løpet av relativt kort tid og at den vil skape et globalt rotterace for å få ned klimautslippene.

Ingen gjemmesteder

Hittil har EU distribuert frie klimakvoter til deler av europeisk industri for å unngå utflytting av produksjon til utlandet. Men industrier som ikke er omfavnet av dette, må konkurrere med utenlandske aktører som ikke er en del av systemer for klimakvoter.

– På den måten har EU subsidiert utenlandske selskaper uten utslippsbegrensninger og dermed bidratt til såkalte karbonlekkasjer, sier Anghelopoulos.

– For å redusere utslipp, vil distribusjon av frie klimakvoter i EU innskrenkes og bli gjeldende for flere, samtidig som man innfører grenseskatten på CO2 for å bevare konkurranseevnen til europeisk industri, fortsetter han.

– Når grenseskatten innføres er det ingen steder å gjemme seg. Den vil gi incentiver incentivere andre land til å innføre egen karbonskatt i stedet for å betale til EU. Vi tror det blir en grønn svane, sier Daul.

KARBONPRISEN MÅ OPP: Det mener ABG-analytiker Dennis Anghelopoulos. Foto: ABG SUNDAL COLLIER

Karbonprisen må dobles

ABG-analytikerne påpeker at det er helt avgjørende at prisen på utslipp kommer opp for å incentivere overgangen til mindre forurensende energikilder.

– I dag betaler man kun for 22 prosent av de globale CO2-utslippene, og bare 10 prosent av disse er priset på et nivå som er tilstrekkelig for å nå togradersmålet, sier Daul.

På tross av coronapandemiens negative effekt på verdensøkonomien gjorde prisen for klimakvoter gjorde nylig et hopp til rundt 35 dollar pr. tonn . Det skjedde etter at EU introduserte sin New Green Deal som sikter mot å redusere klimautslippene i 2030 med 55 prosent i forhold til nivået i 1990, mot tidligere plan på 40 prosent.

Karbonprisen er blitt høy nok til å erstatte kull med gass, men den må betydelig opp dersom hydrogen skal kunne konkurrere med gass. Det må til hvis EU skal nå målet om karbonnøytralitet i 2050 med hydrogen som energibærer.

 – Avhengig av teknologi og strøm- og gasspriser, kan denne prisen ligge nærmere 100 euro pr. tonn CO2-ekvivalenter i 2040, sier Anghelopoulos.

Analytikerne mener Norge vil kunne ta en lederrolle i racet mot en karbonnøytral verden.

– Få land i verden kan matche Norges karbonprofil i produksjon av strøm. Det kan gi muligheten til å lede an i dette kappløpet og gjenskape noe av suksessen norske selskaper har hatt i oljeindustrien, sier Daul.

– Hydrogen kan bli den nye oljen, konstaterer Daul og Anghelopoulos.

PRISHOPP PÅ KARBON: Prisutviklingen har vært bratt i 2020. Foto: ABG

Fra seil til damp - igjen

Shippingnæringen var gjenstand for en forvandling uten sidestykke da man på 1800-tallet gikk fra seil til å bruke dampmotorer.

Nå står næringen overfor en tilsvarende endring, som den grønne svanen ifølge ABG både vil fremtvinge og fremskynde.

Målet til IMO (International Maritime Organization) er å halvere bransjens klimautslipp innen 2050. Shipping står i dag for 2,6 prosent av de globale utslippene.

– Det høres ikke mye ut, men hvis shipping hadde vært et land, hadde det vært den sjette største forurenseren i verden, sier Daul.

Kun drivstoff kan bidra til at næringen blir karbonnøytral, og her er redernes store dilemma. Hva er fremtidens drivstoff og når blir det tatt i bruk i stor skala?

For å gjøre saken mer komplisert, vil man ved valget av fremdriftssystem måtte endre fokus fra energieffektivitet til fleksibilitet for å kunne bruke forskjellige typer drivstoff.

– Usikkerheten har medført at 2020 har sett det laveste nivået på bestilling av nye skip siden 1989. Dette er nok det nærmeste man kommer overgangen fra seil til damp, sier Daul.

BLIR VIKTIG: Flytende naturgass (LNG) er ikke bare viktig i overgangsfasen til en lavkarbon verden, men det er også en del av løsningen, ifølge ABG Sundal Collier. Foto: Issei Kato

LNG i en overgangsfase

Det er mye snakk om hydrogen som drivstoff, men foreløpig er ikke dette spesielt godt egnet for skip som seiler de lange distansene og som står for de største utslippene.

Det skyldes blant annet at krav til betydelig mer plass for å romme drivstofftankene.

-Skal man bruke hydrogen, trengs det syv ganger mer plass og fire ganger mer vekt. Mye på grunn av utstyret som kreves til å håndtere gassen som er nedkjølt til minus 250 grader, sier Anghelopoulos.

– Forenklet sagt, trenger man et ekstra skip oppå skipet for å få plass til drivstoffet.

Gitt kostnad, tilgjengelighet og lavere CO2-innhold, mener ABG-analytikerne at LNG fremstår som det mest naturlige overgangsdrivstoffet på veien mot karbonnøytralitet. Om hydrogen overtar som drivstoff, eller om det vil brukes som innsatsfaktor til andre alternativer som ammoniakk eller metanol, vil fremtiden vise.

abg sundal collier
lukas daul
lng
karbonprisen
co2
hydrogen
eu
naturgass
klima
Nyheter
Shipping
Energi
Børs