Equinor står foran noen viktige, strategiske beslutninger som vil preges av at olje- og gassproduksjonen i Norge kommer til å falle om noen få år, den internasjonale virksomheten trenger sårt en ny strategi og at den fornybare delen er blitt stor og er klar til å stå på egne ben.
Når Opedal legger frem selskapets nye planer på kapitalmarkedsdagen 15. juni, tror vi følgende vil være det beste for selskapet i årene som kommer:
- En mer geografisk konsentrert internasjonal olje- og gasstrategi: De siste 20 årene har Equinor hatt en bred, global strategi både for leting og utbygging. Dette har gitt ganske begredelige resultater, med dårlige leteresultater (unntatt gassfunn i Tanzania og oljefunn øst for Canada – foreløpig er ingen av disse blitt bygget ut) og dårlig lønnsomhet fra produksjonen (dette gjelder først og fremst der Equinor har gått på land). Vi tror selskapet vil være tjent med å fokusere på to til tre geografiske offshore-områder, eksempelvis Brasil, Canada og noen lommer i Vest-Afrika. Resten kan selges eller bare høstes cash flow fra.
- Fortsette å få mest mulig ut av Norge: Equinor har en unik posisjon og levert fantastiske resultater i Norge. Problemet er at det har vært begrenset med betydelige funn siden Johan Sverdrup for ti år siden. Om tre til fem år vil produksjonen begynne å falle. På den positive siden vil investeringene falle raskere enn produksjonen, og dermed vil kontantstrømmen bli sterk.
- Skill ut fornybarvirksomheten i et eget, børsnotert selskap: Equinor var tidlig ute i offshore vind, og har i løpet av de siste drøyt ti årene bygget seg en sterk posisjon i dette markedet. I 2026 vil Equinor ha en netto installert kapasitet på cirka 5 gigawatt, noe som er cirka det samme som Ørsted har i 2021. Husk at Ørsted har en høyere markedsverdi enn Equinor i dag. Det er primært tre store fordeler ved å skille ut fornybarsatsningen: Selskapet blir rendyrket (slik Ørsted ble), kapitalkostnaden vil bli lavere (dagens egenkapitalkostnad lider under å være en del av oljeselskapet) og man unngår kapitalallokeringsproblematikken man har i dag.
Ved å sette olje- og gassvirksomheten i høstemodus, vil man kunne generere en årlig kontantstrøm på 18 til 24 kroner pr. aksje (ved en oljepris på 60 dollar fatet), og prisingen kan bli rundt 200 kroner pr. aksje.
Fornybarvirksomheten vil tiltrekke seg en mengde nye investorer og fortjene en høy prising, sannsynligvis 30–50 kroner pr. aksje. Til sammen vil en slik strategi synliggjøre verdier på 230–250 kroner pr. Equinor-aksje.
