Energisektoren i USA er under midlertidig press etter at en kuldebølge over helgen sendte lokale spotpriser på gass opp fra rundt 2 dollar til godt over 200 dollar pr. mmBtu.
«Akutt mangel på gass til kraftgenerering gjorde at millioner av husholdninger og næringslivet mistet strømmen. Vindmøller, som står for omkring en fjerdedel av elektrisitetsproduksjonen i Texas, frøs fast. Houston-kanalen fikk problemer, oljerør stanset driften og flere oljeselskaper har erklært force majeure», skriver seniorøkonom Kelly Chen i DNB Markets i onsdagens morgenrapport.
Ifølge Bloomberg er råoljeproduksjon på opptil 3,5 millioner fat pr. dag stengt inne, hvorav mye i Permian (Texas), og raffineriene produserer heller ikke oljeprodukter som bensin og diesel.
Grunnen til at Chen bryr seg om slike midlertidige effekter er at utgangspunktet (stock) endres.
«De innestengte oljevolumene er med på å dra ned overskuddslagrene enda raskere – og slik sett flyttes tidspunktet for når OPEC+ skal trappe ned de kraftige produksjonsbegrensningene sine nærmere i tid. Men det betyr ikke at de fundamentale driverne for skiferoljeoperatørene i Permian endrer seg. Når WTI/Houston-prisen nærmer seg 60 dollar, er dette en innsprøyting av cash til selskapene. OPEC+ vil helt klart ha det i mente ved neste møte 4. mars», fortsetter hun.
Minner om Kina
Seniorøkonomen er ikke overbevist om at en ny «supersyklus» er på gang i råvaremarkedene.
«Fra etterspørselssiden virker det som om tilhengerne tror på en massiv, infrastrukturdrevet oppgang som følge av ekspansiv finanspolitikk», skriver Chen.
Hun viser til at eksempelvis EUs Green Deal kan bety en omfattende endring i kraftnettet og energimarkedet i EU, men også kreve store mengder materialer som skal fraktes og bygges. I tillegg vil Joe Bidens kommende infrastrukturpakke gi økt etterspørsel etter råvarer.
«Etter finanskrisen ble diesel såpass ettertraktet at det skapte en skvis. Men én ting har endret seg på etterspørselssiden – og det er Kina. Med sitt virusforløp har Kina unngått lange og omfattende nedstengninger. Økonomien har hentet inn det tapte, om enn nokså ujevnt, og mye tyder på at myndighetene fremover heller vil rette oppmerksomheten mot å redusere ubalanser i den kinesiske økonomien», heter det videre.
Chen påpeker videre at også tilbudssiden i oljemarkedet har endret seg mye siden finanskrisen, med fremveksten av skiferolje som har en mye kortere syklus.
«Husk hvordan vi ved forrige oljekrise i 2015-17 bekymret oss for det globale investeringsbortfallet, som ikke fikk materialisere ordentlig ettersom skiferolje, og da særlig Permian, overrasket oss. Med andre ord: jeg tror det er noen spørsmålstegn å stille omkring dette narrativet om en ny «supersyklus» i oljemarkedet», fortsetter DNBs seniorøkonom.
VIDEO: USAs Oljeproduksjon stuper under kuldebølge
