Flere industrigrupper i Tyskland mener at det trengs langt bedre markedsbetingelser for å kunne investere i fornybar energi i kjølvannet av at den nye politiske koalisjonens grønne planer ble lagt frem onsdag denne uken, melder Reuters.
Koalisjonen, som består av German Greens, SPD og FDP, har blitt enige om at 80 prosent av det elektriske energibehovet og 50 prosent av oppvarmingsbehovet skal dekkes av fornybar kraft innen 2030. Kull skal også «ideelt fases ut innen 2030», åtte år før det tidligere kommuniserte målet.
I fjor stod kull for 27 prosent av energimiksen i Tyskland, mens fornybar energi utgjorde 45,5 prosent.
Lang vei å gå
«En tidligere enn planlagt utfasing av kull kan bare skje hvis vi gjør kullkraftproduksjonen overflødig», sier Kerstin Andreae, leder for energiforeningen BDEW, som blant annet representerer kraftselskapene E.ON, RWE og Uniper.
Andreae påpeker at myndighetenes plan krever installasjon av 100-130 gigawatt (GW) havvind innen 2030, som tilsvarer 25-38 turbiner hver uke.
I 2020 var gjennomsnittet åtte turbiner i uken.
For å få fortgang i den fornybare satsningen vil Tysklands kommende energi- og klimaminister Robert Habeck reservere to prosent av landarealet til vindkraft. Han vil også mer enn tredoble havvindkapasiteten og firedoble installasjonen av solcellepaneler.
Ingen tid å miste
«Det handler om å implementere planene raskt og skape gode forhold for private investeringer. Vi har ingen tid å miste», sier Christian Bruch, adm. direktør i Siemens Energy til Reuters.
Koalisjonen forventer at energietterspørselen vil nå 680 til 750 terrawattimer i året innen 2030 på grunn av digitalisering, elektriske biler og satsning på hydrogen.
Det er en økning på rundt 33 prosent, sammenlignet med energietterspørselen i år.
20 prosent elektrisk
Assosiasjonen for gass og vann, DVGW, gir tommel opp for målsettingen om at hydrogenproduksjonen skal skaleres opp til 10 GW innen 2030, men påpeker at av primærenergien Tyskland benytter, så er kun 20 prosent elektrisk.
De resterende 80 prosentene er kull, olje og gass, som står for det meste av energibehovet i industrien, transporten og til oppvarming.
«Majoriteten av energibehovet er ikke blitt adressert», sier DVGW-sjefen Gerald Linke til Reuters.
DVGW foreslår en satsning på nye gass-til-kraft-fabrikker, som er klare for hydrogen, og som skal bygges for å delvis erstatte atom- og kullkraftverk. Grønt hydrogen skal dermed introduseres etter transformasjonen bort fra fossil gass.
Linke mener at gassindustrien trenger forsikringer om at rørledningene vil konverteres til å transportere hydrogen, og at hydrogenimporten vil oppskaleres i tillegg til økt produksjon. Han vil også at karbonfangst og lagring fra gass skal godkjennes.
