Equinor knuser rekorder nok en gang

Oljegiganten Equinors regnskap for første kvartal viser et justert resultat før skatt på 18,0 milliarder dollar, tilsvarende 170 milliarder kroner på tre måneder. På samme tid i fjor var tallet 5,47 milliarder.

Det var allerede ventet at Equinor ville slå den forrige rekorden sin på 15,0 milliarder dollar som ble satt i forrige kvartal, men fasit ble enda bedre enn analytikernes konsensusforventning på 17,1 milliarder dollar.

Etter skatt endte det justert resultatet på 5,18 milliarder dollar, over forventningen på 4,86 milliarder. Resultat etter skatt mer enn dobler seg til 4,7 milliarder dollar.

Bunnlinjen ble trukket ned av et Russland-tap på 1,08 milliarder, men fikk seg også løft gjennom at et felt i Mexicogolfen ble skrevet opp med 532 millioner og at anlegg i Norge ble skrevet opp med 817 millioner dollar.

– Med en energikrise i Europa er Equinors viktigste prioritering å sikre pålitelige og trygge leveranser. Sterk drift og god regularitet ga høy produksjon i kvartalet, sier konsernsjef Anders Opedal i en børsmelding og fortsetter: 

– Vi har optimalisert gassproduksjonen for å levere høyere volumer, og Hammerfest LNG er i rute til trygg oppstart den 17. mai. 

Produserte mindre

Equinors samlede produksjon falt tre prosent til 2,106 millioner fat olje og gass per dag, mens man i snitt fikk solgt olje- og væskeproduksjonen for 97,1 dollar per fat, opp 72 prosent fra samme tid i fjor. 

Fakturert gasspris økte i Europa med over 100 prosent til 29,6 dollar per mmbtu, mens den i USA økte med 70 prosent til 4,62 dollar.

Det eneste området der produksjonen ikke falt i første kvartal var den norske gassproduksjonen, som med en oppgang på 10 prosent bidro til en samlet gassvekst på 2,0 prosent.

I tillegg økte fornybarvirksomheten produksjonen med 13 prosent til 511 gigawattimer, drevet av oppstarten av solparken Guanizuil IIA i Argentina og mer vind i parkene.

Equinor beholder guidingen sin om en produksjonsvekst på to prosent i år og investeringer på rundt 10 milliarder dollar.

Tar milliardtap i Russland

Selv om det er gode tider for olje- og gasselskapene påvirkes flere av dem også direkte av Ukraina-krigen. En rekke sanksjoner og en internasjonal fordømmelse av Russlands invasjon av landet har ført til at mange oljeselskaper både har varslet at de trekker seg ut av Russland og at de vil slutte å handle russisk olje.

Equinor varslet 28. februar at de ville trekke seg ut av prosjektene sine i Russland og den 14. mars fulgte de opp med at de ville stanse fremtidig handel med russisk olje generelt.

Nå varsler Equinor at de tar et tap i regnskapet på 1,08 milliarder dollar (10,1 milliarder kroner) gjennom en nedskrivning av eiendeler i landet.

Dette skjer etter at Equinor i februar opplyste at de hadde bokførte anleggsmidler til 1,2 milliarder dollar per nyttår i Russland og at en exit fra landet vil «føre til nedskrivninger», uten å spesifisere tallet.

Equinor er bare det siste oljeselskapet i rekken som har varslet store tap i Russland i kjølvannet av Ukraina-krigen. I første kvartal skrev franske TotalEnergies ned verdier for 4,1 milliarder dollar, ExxonMobil med 3,4 milliarder dollar, Shell med 5,0 milliarder dollar, mens BP toppet det hele med et tap på 25,5 milliarder dollar – drevet av deres eierandel på snaue 20 prosent i Rosneft som de kvitter seg med.

Equinor har vært i Russland i over 30 år og inngikk for ti år siden en stor samarbeidsavtale med Rosneft. Den inkluderer utbyggingen av oljefeltet North Komsomolskoye i Vest-Sibir. Equinor har også vært partner i oljefeltet Kharyaga siden slutten av 90-tallet.

– Invasjonen av Ukraina står som et mørkt øyeblikk for Europa, sier Opedal og fortsetter:

– Vi anså situasjonen som uholdbar, og besluttet raskt å stoppe nye investeringer i landet og starte prosessen med å trekke oss ut av Equinors russiske joint ventures.

Negativ gjeld

Den fontenen av penger som Equinors virksomhet er om dagen gir også voldsomme utslag i selskapets balanse. På ett år har nemlig den justerte gjeldsgraden til Equinor gått fra 24,6 til -22,2 prosent.

Equinor måler dette som netto gjeld målt mot justert investert kapital. Ujustert er gjeldsgraden -31,8 prosent.

Selskapet har et langsiktig mål om å ligge mellom 15 og 30 prosent, og i 2016 da oljeprisen var nede i en dyp bølgedal var gjeldsgraden oppe i nesten 36 prosent. 

Det at man nå plutselig er kraftig i minus skjer fordi pengene renner inn fortere enn man omtrent vet hva man skal gjøre med dem. Det sier også noe om hurtigheten og skalaen i den oppturen oljenæringen nå befinner seg i.

I første kvartal genererte driften 15,8 milliarder dollar, opp fra 5,98 milliarder ett år tidligere. Deretter gikk 4,47 milliarder med til investeringer og 4,14 milliarder på finansposter slik at man satt igjen med 7,17 milliarder som økte kontantbeholdningen til 20,8 milliarder.

Mye av pengene går til eierne.

Milliarder til eierne

Da Equinor arrangerte kapitalmarkedsdag og la frem 2021-resultatene i februar la de frem planene for årets utdeling til aksjonærene. 

Inntil 10 milliarder dollar var rammen på, fordelt over utbytter på 5,0 milliarder dollar og et tilbakekjøpsprogram på 5,0 milliarder dollar for 2022. 

Til sammenligning ble det kjøpt tilbake aksjer for 1,2 milliarder dollar for 2021.

Denne gang legger man seg på samme nivå når det kommer til utbytter, noe som betyr et ordinært utbytte for første kvartal 2022 på 0,2 dollar per aksje og et ekstraordinært utbytte på 0,2 dollar per aksje til – totalt 0,4 dollar aksjen.

 I tillegg setter de nå i gang andre runde av tilbakekjøpsprogrammet for i år og denne gang skal det kjøpes aksjer for rundt 1,33 milliarder dollar i perioden 16. mai til 26. juli. Av dette vil rundt 440 millioner dollar bli brukt på aksjekjøp i markedet, mens resten blir kjøpt av den norske stat som er største eier.

Den første runden med tilbakekjøp i år var på 1,0 milliard dollar og løp fra 10. februar til slutten av mars. Her ble aksjer for 330 millioner dollar kjøpt i markedet.