– Strømprisene blir enda høyere neste vinter

De ekstremt høye strømregningene fra årets vinter vil bli enda høyere til neste år, ifølge både fremtidsprisene i markedet og energianalytiker Tor Reier Lilleholt i Volue. 

Ifølge ham priser markedet nå inn en strømpris i Sør-Norge i første kvartal 2023 på 1,8 kroner pr. kilowattime (kWh). Til sammenligning var den gjennomsnittlige strømprisen i årets første kvartal på 1,5 kroner pr. kWh. 

– Jeg tror på enda høyere priser enn det markedet priser inn nå. Selv tror jeg det bikker over 2 kroner pr. kWh i første kvartal neste år, sier Lilleholt til Finansavisen.

– 120 dollar fatet er billig

Årsaken til at han tror fremtidsprisene «bommer» litt på nedsiden er en tendens det seneste året der fremtidsprisene har steget frem til leveringstidspunktet. Dette fordi fremtidsprisene blir tynget av at mange produsenter ønsker å sikre produksjonen sin, mens det ikke er særlig med kjøpere.

– Det kan skje mye på seks måneder. Men selv med uvanlig vått vær, får vi ikke normale vannmagasiner. Dette i kombinasjon med det som skjer i Europa og de høye gassprisene, gjør at vi får et stramt marked. Vi må få en normalisering av gassmarkedet i Europa eller en normalisering av vannkraftsituasjonen i Sør-Norge. Men det virker ikke som dette skal skje med det første, sier han.

FOR LITE VANN: Norske vannmagasin har hatt lav fyllingsgrad. Foto: Anders Horntvedt

Dyrt i sommer også

Nå som sommeren står for tur kan nordmenn puste litt lettet ut fordi forbruket er langt lavere, men strømregningen vil likevel være uvanlig høy til sommeren å være:

– Strømprisene i sommer blir de høyeste noen gang i Sør-Norge, og høyere enn de prisene vi hadde i vinter. Vi ligger an til 1,7–1,8 kroner pr. kWh i Sør-Norge og ned mot 10–20 øre i Nord-Norge, sier Lilleholt. 

– Hvordan ser det ut for vinteren 2024?

– Markedet priser inn rundt én krone pr. kWh i Sør-Norge i første kvartal 2024. Selv tror jeg prisene vil være noe høyere, sier han. 

– Flere år med dyr gass

En normalisering av gassmarkedet i Europa tror ikke energianalytiker Bjarne Schieldrop i SEB på med det første.

– Vi kommer til å ha høye priser på fossil energi de neste fire–fem årene. For det første er det fordi vi har investert for lite i det de seneste seks–syv årene. Det andre er at energisanksjonene mot Russland kommer til å ha en negativ påvirkning på Russlands energiproduksjon, sier han og fortsetter:

– EU skal importere enorme mengder med LNG i år, neste år, i 2024 og 2025. De vil støvsuge markedet for naturgass, det vil si at vi kommer til å høye gasspriser på kontinentet i flere år fremover, og det vil smitte over på norske strømpriser.

UENIG: Bjarne Schieldrop i SEB. Foto: NTB

Schieldrop er derimot ikke like sikker på at strømprisene blir enda høyere til neste vinter. 

– Nå er vi en situasjon der vi har mistet 50 prosent av gasseksporten fra Russland. Det er vel ingenting som tyder på at dette skal bli bedre til vinteren, snarere tvert imot kan det gå ytterligere ned. Når den gassen ikke kommer til Europa, så kommer den ingen steder. Det vil si at det globale gassmarkedet strammes inn.

Sol og vind er løsningen

Men samtidig har Europa nå bedre tid til å forberede seg. Blant annet peker han på økende bruk av kull som et svar på de høye gassprisene. Andre forhold som muligens kan gjøre strømprisene lavere er en uvanlig våt sommer, mild vinter, lavere vekst i verdensøkonomien – som vil dempe forbruket, en slutt på Ukraina-krigen og eventuelt lettelser i sanksjoner, eller en storstilt utbygging av fornybar energi som EU-politikere jobber hardt for nå.

– Løsningen vil være å selge vanvittig mye elbiler og bygge ut mye sol og vind i Europa. Det er jo våpnene for å komme seg vekk fra fossil energi, sier Schieldrop.

I forrige uke la EU-president Ursula von der Leyen frem store planer for europeisk solcelleindustri. Innen 2026 skal alle nye offentlige og kommersielle bygg ha installert solceller på taket, og innen 2027 skal det samme skje for eksisterende bygg. Før 2029 så skal alle nye privatboliger bygges med solcellepaneler på taket i EU.

– Ny produksjon av sol og vind i Europa ligger på rundt 100 terrawattimer (TWh) i året. Det er ganske betydelig. 100 TWh mer fornybar energi tilsvarer omtrent 200 TWh med fossil energi fordi når man konverterer gass til strøm så mister man 50 prosent av energien. Til sammenligning tilsvarer gassen som kommer fra Russland til Europa nå en annualisert rate på rundt 800 TWh. Så det monner med fornybar energi, sier energianalytikeren.