<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Problemet er ikke denne vinteren – det er den neste

Selv om europeiske gasslagre er tilnærmet fulle i møte med vinteren, er faktumet at de består av en stor andel russisk gass. Det bekymrer oljetopper i møte med neste vinter. 

Publisert 1. nov. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 275 ord
BEKYMRET: Adm. direktør i BP, Bernard Looney, er bekymret for hvordan europeiske gasslagre skal fylles neste vinter. Foto: Bloomberg

Etter Russlands invasjon av Ukraina, sanksjoner og stopp i gasseksporten fra Russland til Europa, har Europas energisikkerhet i vinter stått høyt på agendaen for ledere og den øvrige befolkningen på kontinentet.

I flere europeiske land har de høye energiprisene ført til flere protester mot styresmaktenes håndtering. Spesielt i Tyskland, Østerrike, Tsjekkia og Italia har kritikken mot myndighetene vært høylytt.

Noen «mellomstore protester» er imidlertid lite i forhold til hvordan situasjonen kan utvikle seg neste år, ifølge BP-sjef Bernard Looney og Eni-sjef Claudio Descalzi, ifølge CNBC. De tror Europa er godt rustet i møte med den kommende vinteren.

– Energiprisene nærmer seg å bli uoverkommelige. Noen bruker 50 prosent eller mer av deres disponible inntekt på energi, sier Looney, og fortsetter:

– Jeg tror det har blitt håndtert denne vinteren. Det er den neste som er en bekymring for mange av oss i Europa. Den kan bli enda mer utfordrende.

Merker sanksjonene neste år

Eni-sjefen mener situasjonen før den forestående vinteren er på stell. «Vi er ganske godt stilt før vinteren», sier Descalzi, før han gjentar Looneys bekymring:

– Problemet er ikke denne vinteren – det er den neste. Da er vil det være minst 98 prosent mindre russisk gass, kanskje ingenting.

I vinter er Europas gasslagre fylt opp til omtrent 90 prosent av lagringskapasiteten, ifølge det internasjonale energibyrået (IEA).

Problemet bunner ut i at en stor andel av lagrene er fylt opp med russisk gass. I tillegg var det for Europa i år relativt enklere å finne alternative kilder, siden Kina har kjøpt mindre på grunn av økt kullforbruk, samt lavere økonomisk aktivitet.

Tirsdag stiger prisen på et fat med nordsjøoljen Brent 1,30 prosent, til 94 dollar fatet. WTI-oljen stiger 1,25 prosent til 87,50 dollar fatet.