Borea Asset Management setter opp et spesialfond for å investere utelukkende i fondsobligasjoner

Boreas renteforvaltertrio lar seg pirre av hybridkapital utstedt av sparebankene: – Beskyttet mot uro, men gir solid rente, sier Borea-teamet.

MER BANK: Borea-forvalterne Magnus Vie Sundal (f.v.) og Peer Hastrup Thorsheim sammen med investeringsdirektør i Borea, Willy Helleland, skal investere 1 milliard i sparebankers hybridkapital. Foto: NTB Scanpix

Den lille fondsspesialisten Borea Asset Management setter opp et rendyrket hedgefond for å investere i fondsobligasjoner.

– De norske sparebankene er ekstremt godt kapitalisert, og denne kapitalklassen er strukturelt beskyttet mot uro. Likevel gir den solid rente, oppsummerer forvalter Magnus Vie Sundal.

Det aller meste av sparebankenes funding baserer seg på innskudd fra kundene og obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I tillegg til OMF-ene utsteder bankene obligasjoner i form av ansvarlige lån og fondsobligasjoner, og disse kan inngå i bankenes kapitalisering.

Den såkalte hybridkapitalen ryker først om en bank skulle utsettes for et sjokk, og om det mesteparten av den rene egenkapitalen er radert ut.

– Hybridkapitalen får derfor et attraktivt rentepåslag for oss som investorer, samtidig som vi mener risikoen er begrenset, sier Vie Sundal.

Først i Norge

Bergen-baserte Borea skal være den eneste tilbyderen av et rent fond bestående av kun fondsobligasjoner.

– Sparebankene er i sine utlånsporteføljer overvektet innen boliglån, som har vist seg å være en meget sikker gruppe med låntagere i Norge. Med myndigheter som er på vakt, kombinert med et sterkt norsk velferdssystem, ser vi ikke for oss at misligholdene av boliglån skal øke betydelig i tiden fremover, sier Vie Sundal.

Bankenes fondsobligasjoner og hybridkapital kjennetegnes blant annet ved at obligasjonene er evigvarende, med mulighet for at utsteder kan kjøpe dem tilbake etter typisk fem år.

– Norske banker har ofte uvektet egenkapitalandel på 9, 10, 11 prosent. Strenge norske kapitalkrav har bidratt til robuste balanser. Bankene har dermed en del å stå imot med, dersom vi får et nytt oljeprisfall eller svakere økonomisk vekst. Historisk har vi også opplevd at svakere banker emitterer ny egenkapital eller slår seg sammen med andre banker, fremfor å misligholde hybridkapital.

Borea-forvalterne viser til at DNB har en fondsobligasjon i markedet med 4,7 års gjenværende løpetid, og at denne prises til en direkteavkastning på 3,1 prosent over Nibor. Til sammenligning prises mindre sparebankers fondsobligasjoner til direkteavkastning på 3,5-3,8 prosent over Nibor.

Ved dagens rentenivå hevder Borea at investorkundene kan belage seg på rundt 5 prosents årlig avkastning i fondet, etter forvaltningshonorar.

Kan geare

Borea-fondet vil i hovedsak investere i papirer fra sparebanker, men har mulighet til også å inkludere mer likvide papirer fra større forretningsbanker.

Fondet er også definert som hedgefond, og kan geares med inntil 50 prosent av innskutt kapital.

– Vi har operert med gearing på fondene våre i flere år, og endrer eksponeringen avhengig av markedsforholdene. Dette gir oss fleksibilitet til å hente ut økt avkastning når markedene er ekstra attraktive. Vi opplever at dette produktet vekker interesse hos investorene, sier Vie Sundal.

Han opplyser at fondet har fått inn 350 millioner kroner siden oppstarten i sommer, og at det sikter mot en milliard kroner i forvaltningskapital.