Finansrørlegger er blitt styrtrik

HELSINKI, FINLAND: – Ideen bak Adyen er at vi hjelper butikkene å ta betalt. Vi er en slags finansbransjens rørlegger. Vi er ikke spesielt synlige, men vi sørger for at ting fungerer og at pengene kommer inn på konto, sier Pieter van der Does, medgründer og konsernsjef i det nederlandske finansselskapet Adyen.

Selskapet er totalt ukjent for de fleste nordmenn, men hvis du har bodd hos Stordalen, tatt en Uber eller betalt for Spotify, er sannsynligheten stor for at selskapet har håndtert kortbetalingen.

SELSKAPET ER VERDT 200 MILLIARDER KRONER: – Verdivurderingen viser at vi gjør noe riktig, men personlig har ikke verdien av aksjeposten påvirket meg så mye, sier Adyen-sjef Pieter van der Does. Foto: Anders Horntvedt

Gründeren ble intervjuet av Finansavisen tidligere i høst, men bortsett fra det er Adyen knapt nok nevnt i norske medier, bortsett fra fagpresse og bransjenettsteder.

Les også

Europeisk gigant trosser USA og girer opp mot Kina

Adyen trosser handelskrig og øker satsingen på den private handelen med Kina og Asia.

Selskapet blir betegnet som en konkurrent til amerikanske PayPal.

Kjører 12 år gammel bil

Til tross for den anonyme tilværelsen, er selskapet den nest største tech-noteringen i Europa etter svenske Spotify.

Det var ikke for å tjene penger jeg startet Adyen

Pieter van der Does, Adyen

I juni 2018 gikk selskapet på børs i Amsterdam med en markedsverdi på 7,1 milliarder euro. Noteringen ble et eventyr for dem som allerede hadde sikret seg aksjer. Første børsdag steg kursen hele 90 prosent.

For tiden er selskapet verdsatt til 19,8 milliarder euro, eller rundt 200 milliarder kroner.

Selv sitter van der Does på 4,25 prosent av aksjene. Den posisjonen er for tiden verdt rundt 8,4 milliarder kroner.

– Hvordan har det påvirket deg å bli rik?

– Verdivurderingen viser at vi gjør noe riktig, men personlig har ikke verdien av aksjeposten påvirket meg så mye. Huset som jeg og kona bor i, er blitt gjeldfritt, men jeg kjører fortsatt en 12 år gammel bil. Det var ikke for å tjene penger jeg startet Adyen, sier han.

– Tech-selskap med banklisens

Pieter van der Does er tidlig i femtiårene, og startet som trainee i ING, som grovt sett er en nederlandsk storesøster til norske DNB.

Nå er den tidligere bankspiren blitt mangemilliardær på å ta opp konkurransen med tradisjonelle banker.

BANKMANN MOT SIN VILJE: – Vi er formelt sett registrert som bank. Men jeg liker heller å se på Adyen som et tech-selskap med en banklisens, sier Pieter van der Does i Adyen. Foto: Anders Horntvedt

– Vi er formelt sett registrert som bank. Men jeg liker heller å se på Adyen som et tech-selskap med en banklisens, sier han.

Kunder som Facebook, Jula, Viaplay, Spotify, H&M, Elkjøp og Kolonial bruker Adyen for å få betalt. Også Vipps er avhengig av Adyen-teknologi.

– Vi jobber typisk med store, internasjonale kunder med virksomhet i flere land. Visa kan være store i ett land. I andre markeder kan det være Alipay eller Swish. Vi sørger for at pengene kommer dit de skal.

– Hvorfor bør norske banker være oppmerksomme på hva Adyen driver med?

– Fordi bankene tradisjonelt har hatt et tett samarbeid med detaljhandel som lever av kundebetaling. Den forbindelsen er i endring fordi andre aktører er i ferd med å komme inn. Det er ikke dramatisk ennå, men i verste fall mister de den direkte kontakten med store bedriftskunder.

Europa vs. USA

– De store internettselskapene som Google, Amazon og Netflix kommer fra USA. I Europa har vi ingen slike. Hva har USA gjort rett og Europa gjort feil?

– Det har nok med tankesett å gjøre. I Europa starter vi typisk med å bygge et godt produkt, og så bygger vi selskapet sten for sten. Vi begynner innenfra og bygger utover. 

– USA har hatt en del gründere med voldsomme ambisjoner. De starter med visjoner, og så bygger de utenfra og innover.

– Men det er minst like interessant å spørre hvorfor et selskap som Adyen oppsto i Europa. Europa har mange små land, og Nederland er ett av dem. Det faller oss veldig naturlig å tenke internasjonalt fra starten av. Det gir oss et fortrinn som ikke amerikanerne nødvendigvis har.