Nordea ler av analytikeranslag

Nordea tror ingenting på selskapsanalytikeres estimater om 35 prosents vekst i inntjeningen på Oslo Børs i 2020, men liker likevel aksjer.

OPTIMISTER, TROSS ALT: Investeringsdirektør Robert Næss, Nordea Fondene (stående) og sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Wealth Management (foran). Foto: Jone Frafjord

Estimatene til analytikere som følger børsnoterte selskaper, tilsier en vekst i inntjeningen i USA på 9,3 prosent i 2020. I Europa ventes en inntjeningsvekst på 7,9 prosent, i Japan på 5,8 prosent, og i vekstmarkedene 13,7 prosent.

I Norge ventes en inntjeningsvekst på 35 prosent i 2020.

– Det forutsetter at alt lykkes. I selskapene som sliter, skal det ordne seg. Det KAN skje. Brann kan vinne både serie og cup også, ironiserer Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea (og bergenser).

Selskapsanalytikernes forventninger til inntjeningsvekst


2019-forventninger for ett år siden2019-forventninger nå2020-forventninger nå
USA9%1,8%9,3%
Europa10%0,6%7,9%
Japan5%−3,1%5,8%
Vekstmarkedene11%−2,9%13,7%
Oslo Børs29%0,3%35,0%

Kilde: Nordea, Bloomberg

For å vurdere kvaliteten i analytikerestimatene sammenligner han med hva analytikerne spådde for 2019 for ett år siden: Inntjeningsvekst på 29 prosent på Oslo Børs og på mellom 5 og 11 prosent i hovedregionene. Fasiten nå ser mer bedrøvelig ut: 0,3 prosent høyere inntjening på Oslo Børs i 2019, og mellom minus 3,1 prosent og pluss 1,8 prosent i hovedregionene.

Sjefstrateg Erik Bruce i Nordea Wealth Management venter «bare» 4–5 prosents inntjeningsvekst globalt i år, men mener det er godt nok til å forsvare en overvekt i aksjer også i 2020.

Lave renter dro børsen

2019 var et godt år i aksjemarkedet, til tross for den beskjedne inntjeningsveksten og mye uro rundt handelskrig og Brexit.

– Min forklaring på det er at lange renter i USA falt fra over 3 prosent til under 2 prosent, sier Bruce.

Federal Reserve la opprinnelig opp til å sette opp renten mer, men snudde, og senket renten i stedet.

– Det var en massiv snuoperasjon fra Fed. Nå sier de at inflasjonen er for lav, at lønnsveksten er for lav, og at de kan kutte mer hvis det går dårlig i økonomien. Implisitt skal det mye til for at renten går opp, sier Bruce, som imidlertid heller ikke venter rentekutt fra Fed eller ESB i år.

I Europa gir selskapene en direkteavkastning på over 3 prosent i form av utbytte, mens løpende renteinntekter fra statspapirer til sammenligning ligger rundt null, påpeker han.

– Derfor må prisingen i aksjemarkedet ses i forhold til alternativene, sier Bruce.

– Men forutsetningen for at aksjer skal gjøre det bra er at økonomien klarer seg rimelig bra.

Industrien hadde et tøft år i 2019, med klare tegn til nedtur i sektoren, drevet av blant annet handelskrigen.

Men siden begynnelsen av 1980-tallet har det hittil vært seks tilfeller med industriresesjon som ikke har smittet over på resten av økonomien, ifølge Bruce. I tre andre tilfeller slo nedtur i industrien over i resesjon i hele økonomien.

Teknologi banket energi

Seneste 50 år har Oslo Børs hatt en årlig avkastning på 10,7 prosent, mot 8,3 prosents oppgang i globale aksjer.

I Norge har vi hatt noen gode teknologiaksjer, men de er alltid blitt solgt ut
Robert Næss, Nordea

– Når vi summerer opp de årene, blir det ganske mye, sier Næss.

Mens globale aksjer har steget fra 100 til i overkant av 5.000 siden 1969, har norske aksjer steget fra 100 til over 16.000 i perioden.

– Når globale aksjer stiger, stiger norske aksjer mer. Men det har endret seg de seneste årene, sier Næss.

Under tre oppturer i aksjemarkedet siden finanskrisen, inkludert den i fjor, har norske aksjer hengt etter. I 2019 steg Oslo Børs 16,5 prosent, mot en oppgang på mellom 25 og 31 prosent i Kina, Europa, Danmark, Sverige og USA.

Næss forklarer forskjellen med sektorsammensetningen.

Energiaksjer steg 12 prosent i 2019, teknologiaksjer 51 prosent, og andre sektorer med mellom 24 og 31 prosent.

Men mens olje utgjør 13 prosent og oljeservice 6 prosent av fondsindeksen i Oslo, er summen av dette i verdensindeksen rundt 5 prosent. Til sammenligning utgjør teknologi 17 prosent av verdensindeksen, men bare 1 prosent av det norske markedet.

– I Norge har vi hatt noen gode teknologiaksjer, men de er alltid blitt solgt ut. Vi sitter igjen med veldig få teknologiselskaper i Norge, sier Næss.

– Og selv om sjømat har steget enormt mye de seneste ti årene, er det mange som ser på den som en defensiv sektor. Det medfører igjen at vi får litt lavere beta enn markedene ute.