Riggobligasjoner kjørte Forte i rødt

Høyrentefondet Forte Kreditt falt med 4,6 prosent i fjor, som det eneste norske høyrentefondet. Men forvalter Arne Eidshagen tror posisjonene i offshore- og riggmarkedet vil sørge for tidenes comeback.

SÅ RØDT: Forvalter Arne Eidshagen i høyrentefondet Forte Kreditt falt 4,57 prosent i 2019.  Foto: Iván Kverme
Finans

– I fjor høst opplevde vi litt motvind i riggobligasjoner, sier forvalter Arne Eidshagen til Finansavisen.

Og akkurat det stemmer. For fondet til Eidshagen fulgte konkurrentene frem mot sommeren, og gjorde det faktisk best av samtlige frem til mai. Men så var det slutt på moroa.

– Hvilke posisjoner ødela avkastningen?

– De viktigste innen rigg som bidro negativt, var Transocean, Valaris og Noble, sier han.

Eidshagen presiserer at fallende fondskurser fra høsten av skyldes hans makrobaserte forvaltning, med et syn om at offshore- og riggmarkedet ville balanseres.

– Og kursfallene kommer av høyere effektive renter på disse lånene, sier han.

– Fondet ligger godt an for tidenes comeback.

Høy durasjon

Selv om markedet i offshore- og riggsektoren fikk seg en smell i fjor, er Eidshagen klar på at posisjonene han har bygget i sektoren er langsiktige, og at markedet vil være tilbake i løpet av et par år.

– Vi forventer kursgevinster på disse posisjonene i løpet av året. I mellomtiden er de effektive rentene på slike obligasjoner svært attraktive, hevder han, og nevner at posisjonene bidro positivt i både 2016 og 2017.

Eidshagen forklarer at hans makrotematiske posisjon er gjort med høy durasjon, og at det er effekten av lang løpetid på obligasjonene som gir utslagene i 2019.

Et fond med ti års durasjon har omtrent dobbelt så stor volatilitet som et fond med durasjon på fem år.

– Det ville ikke gi noen mening å ha en makrobasert strategi uten at hendelser i makro påvirket porteføljen, sier han, og legger til:

– Det er særlig makrostrategien som skiller mitt fond fra de andre high yield-fondene, sier Eidshagen.

– Ikke noe mål om å toppe denne listen

For mens Forte Kreditt gikk på en smell, var det jevnt i toppen. Både Pareto Nordic Corporate Bond og Fondsfinans Kreditt leverte 6,9 prosent, med Arctic og DNB rett bak med 6,6 prosent. Fondene har en durasjon på obligasjonene fra null til fire år.

Forvalter Øyvind Hamre i Pareto Nordic Corporate Bond sier til Finansavisen at fondet ikke har tatt spesielle «sektorbets» for å øke avkastningen.

– Vårt fokus er hovedsakelig å identifisere attraktivt priset kredittrisiko og å unngå selskaper som får problemer med sin betalingsevne, sier Hamre.

FOKUS PÅ AVKASTNINGEN: Forvalter Øyvind Hamre (t.v.) med co-forvalter Eric von Koss Torkildsen i Pareto Asset Management. Foto: Pareto

– Samtidig erkjenner vi at vi ikke klarer dette hver gang. Derfor jobber vi også hardt for å oppnå en god sektordiversifisering og risikospredning, legger han til.

At fondet likevel får en god absolutt avkastning synes Hamre er «hyggelig», men han poengterer at fokuset er på den risikojusterte avkastningen.

– Vi har heller ikke noe mål om å toppe denne listen til enhver tid, men å levere gode resultater over tid, sier Hamre.

Sissener ut i hundre

Selv om forvalter Philippe Sissener åpnet sitt eget fond så sent som i midten av mars, ble fasiten en nettoavkastning på 6,3 prosent i de tre kvartalene.

– Har du tatt høyere risiko, siden du skaper såpass god avkastning på kun ni måneder?

– Nei! Vi har en konsentrert portefølje med rundt 30 utstedere, som gjør at vi kan velge det som er best betalt i forhold til risiko til enhver tid, sier Sissener.

– For det handler vel så mye om å unngå taperne som å velge vinnerne, legger han til.

Han trekker frem det å ha en konsentrert portefølje og et stort nok analyseteam, som faktisk har tid til å følge samtlige selskaper tett.

GOD START: Forvalter Phillippe SIssener (i midten). Her i samtale med investor Kristian Falnes (t.h.) og aksjemegler Stein Hansen i DNB Markets under Finansavisens aksjepanel for 2020. Foto: Iván Kverme

– Og dermed har vi lavere sjanser for å trå feil. Vi har ikke tatt mer risiko enn markedet, hverken i form av kredittrisiko, durasjon eller løpetid, sier Sissener.

Tre ting dro opp

Den tidligere Arctic-forvalteren startet det nye fondet med eget navnetrekk i hans fars forvaltningsselskap, og fikk tidlig noen større bidragsytere som dro opp avkastningen i oppstartsåret.

– Danske Banks fondsobligasjoner ble kraftig repriset gjennom fjoråret. I tillegg var Stolt-Nielsens 2023-forfall lenge feilpriset i forhold til resten av kredittkurven, og dette kom gradvis gjennom året, sier han.

Det samme gjaldt verdens største tankselskap, Euronav, der det ifølge forvalteren tok tid før det gikk opp for markedet hvor bra både selskapet og de underliggende drivere var.

– Den siste nevneverdige bidragsyter i fjor var en obligasjon i finske Outotec, som ble kjøpt opp av en bedre kreditt i sommer, der kursen gikk 6 prosentpoeng, sier Sissener.

Fondet var i tillegg uten oljeeksponering i høst, til forskjell fra Forte, og det var det som stort sett dro ned markedet. Det var også flere konkurser gjennom året, mest innenfor svensk eiendom, og denne sektoren vil Sissener fremdeles styre unna.

Høyrentefond i 2019

Pareto Nordic Corporate Bond6,90
Fondsfinans Kreditt6,89
Arctic High Yield6,60
DNB High Yield6,60
Sissener Corporate Bond Fund*6,28*
First Høyrente6,23
Holberg Kreditt6,06
Landkreditt Extra6,00
Storm Bond Fund5,70
Alfred Berg Høyrente5,70
Eika Kreditt3,90
Storebrand Høyrente2,20
Skagen Høyrente2,20
Forte Kreditt−4,57

* Avkastning siden oppstart 11. mars 2019.

Kilde: Bloomberg/Morningstar

Inn i nisjebanker

– Har du gjort noen endringer i porteføljen på nyåret?

– Vi har solgt oss ut av Danske Bank AT1 og har heller valgt eksponering mot nisjebanker som Bank Norwegian og Nordnet, sier han.

– Hvorfor det?

– Vi foretrekker solide selskaper som har eksistert en stund og som helst er børsnoterte. Dette har med informasjonsflyt, tilgang på egenkapital ved behov og rapporteringsplikt å gjøre.

– Både private selskaper og prosjekter er vi ekstremt selektive på ettersom historien viser seg at det som oftest er der det går galt i kredittverdenen, sier Sissener.

– Hvordan ser 2020 ut?

– Det har startet bra, og det virker som om det er mye cash hos de ulike aktørene. Dette kombinert med at det underliggende går godt i store deler av verden, med industriproduksjonstall som peker oppover, gjør at vi er positive for 2020, sier han.

– Hva frykter du?

– Nå skal vi gjennom et valgår i USA. Og hvis du legger på litt handelskrig, potensiell varm krig i Midtøsten og virusutbruddet i Kina, så er det alltid noe å engste seg for. Men jevnt over går verden fremover, og vi er positive til de posisjonene vi har, sier han.