Det belgiske rådgivningsfirmaet Deminor Recovery Services har på vegne av 155 institusjonelle investorer stevnet tidligere toppsjef i Danske Bank, Thomas Borgen, meldte Deminor fredag morgen.
Med stevningen følger et krav på hele 358 millioner euro, omkring 3,6 milliarder norske kroner.
Det var den danske avisen Børsen som omtalte saken først.
Borgen er taus
Finansavisen har vært i kontakt med Thomas Borgens rådgivere. Der avslås muligheten for å kommentere stevningen.
Borgen har valgt det danske advokatkontoret Plesner, og partner Peter Schradieck, som sin forsvarer. I Norge støtter Borgen seg blant annet på kommunikasjonsbyrået Hill + Knowlton.
Deminors 155 klienter er de første som trekker Borgen personlig inn for retten. Tidligere krav har vært rettet mot Danske Bank, og kun indirekte mot den tidligere ledelsen.
Danske Bank skal etter det Finansavisen forstår ha hatt en forsikring for sitt styre og sine toppsjefer, og denne skal også gjelde for lederne etter at de slutter.
Et av Nordens største skadeforsikringsselskaper, If, tilbyr slike forsikringer, men skal ikke være involvert i Borgen-saken.
Andre kilder peker mot forsikringskjemper som AIG, Chubb, AON og Allianz. Uansett vil en eventuell erstatningsutbetaling havne hos reassurandørene, som kan være giganter som Munich Re, Swiss Re, SCOR eller Lloyds.
Oljefondet er med
Overfor Dagens Næringsliv bekrefter Norges Bank Investment Management, som forvalter oljefondet, at de er med i søksmålet mot den tidligere banktoppen.
Ifølge Børsen kan Danske Bank også komme i skuddlinjen.
Deminors oppfatning er at investorer ble villedet om bankens virkelige situasjon fra februar 2014. Det vil si fra det tidspunktet den tidligere toppsjefen og andre medlemmer av toppledelsen, ifølge Bruun-rapporten, ble orientert i detalj av internrevisjonen om den ulovlige virksomheten i Estland og den betydelige risikoen banken var eksponert for på konsernnivå.
«Når han kjente til omfanget av hvitvaskingsaktiviteter og tilhørende vesentlige risikofaktorer i februar 2014, burde den tidligere toppsjefen ha sørget for at banken – den gang – gikk offentlig ut med denne informasjonen, noe som ikke var tilfellet».
