NBIM kjøper først ved større børsfall

Mye av Oljefondets rekordøkning i 2019 kan forklares med aksjekjøpene under finanskrisen. Fondet har ikke gjort lignende kjøp under børsfallet nå.

ALDRI VOKST SÅ MYE: Øystein Olsen (t.h.), leder for hovedstyret i Norges Bank og sjef i NBIM Yngve Slyngstad la torsdag frem rekordtall for 2019. Foto: NTB Scanpix

Under finanskrisen, og fremfor alt i 2009,  kjøpte Oljefondet aksjer for 1.010 milliarder kroner. Dét er grunnlaget for mye av den høye avkastningen i fondet de siste ti årene, skriver NBIM-sjef Yngve Slyngstad i årsberetningen for 2019.

I fjor ble avkastningen 19,9 prosent, tilsvarende hele 1.692 milliarder kroner. I alt økte fondet med 1.832 milliarder kroner, når det også tas hensyn til effekten av svakere krone og en svak tilførsel av midler.

– Det er uten sammenligning den største verdiøkningen i et enkeltår. I hele fem av de syv siste årene har fondet økt med over 1.000 milliarder kroner, sier Slyngstad.

Det er ikke analyserbart.
Yngve Slyngstad om effekten av coronaviruset og tiltakene mot det

Fondet er også blitt doblet siste seks år. Hele verdiøkningen har kommet fra aksjer, først og fremst amerikanske teknologiaksjer. Oljefondet har hatt overvekt i Europa, som har hatt en tilnærmet flat utvikling siste ti år.

Målt i prosent har kun 2009, gjeninnhentingen etter skrekkåret 2008, gitt et bedre resultat enn 2019. Også 2019 var delvis preget av gjeninnhenting etter en svært svak avslutning på 2018, men selv uten denne rekylen ville 2019 vært det nest beste året, ifølge Slyngstad.

Fra og med november 2018 til og med januar 2019 kjøpte fondet aksjer for 250 milliarder kroner. Men hadde det ikke kommet vedtak om å øke aksjeandelen til 70 prosent ville Oljefondet som følge av de stigende aksjekursene over tid vært nødt til å selge seg ned, sa Slyngstad under NBIMs pressekonferanse torsdag.

Kjøper ikke nå

NBIM har derimot IKKE brukt det kraftige børsfallet denne uken til å kjøpe mer aksjer.

– Dette er en type risiko som for oss er veldig vanskelig å analysere, sier Slyngstad om coronaviruset og den økonomiske effekten av tiltakene mot det.

– Derfor sitter vil stille og hverken kjøper eller selger aksjer. Det er ikke analyserbart.

– Vil dere ikke reagere på et større fall knyttet til corona på samme måten som dere gjorde under finanskrisen?

– Det er automatisk stabilisator i selve rebalanseringsmekanismen, altså tilbakevektingsreglene. Det vil vi typisk agere på, sier Slyngstad.

Ved større børsfall vil derfor NBIM reagere ved å kjøpe aksjer og selge obligasjoner.

– Men mer kortsiktige tilpasninger, det vi kaller den taktiske tilpasningen med mindre tilbakevektinger, vil typisk ikke være noe vi reagerer med ved tilfeller av politisk risiko, eller pandemier, eller naturkatastrofer, eller andre ting som er utenfor vår kontroll og ikke mulig for en økonom å analysere på en god måte.

Den type mindre tilbakevektinger ville derimot NBIM ha foretatt dersom børsfallet nå hadde hatt en annen type bakgrunn.

– Det ville vi gjort, ja, sier Slyngstad.

– Hva er et eksempel på den type mindre rebalanseringer dere har gjort?

– Det har vært situasjoner i enkeltland, hvor det har vært en lokal politisk hendelse som våre eksterne forvaltere reagerer på og ønsker å gjøre noe med. De kan vurdere det på en god måte. Da har vi typisk tilført dem nye midler hvis de mener at det er en forbigående problemstilling, sier Slyngstad.

– Vi gjør det i mye mindre grad i store markeder og i Europa og USA. I fremvoksende markeder har vi gjort det i stor skala. 

Færre bedriftsmøter i Asia

NBIM har ti ansatte i Shanghai.

– Vil dere som følge av corona delta mindre i selskapsmøter og på konferanser fremover?

– Ja, åpenbart, sier Slyngstad.

– Kontoret i Shanghai var stengt i noen uker, men fra denne uken er de tilbake. Vi vurderer selvsagt situasjonen, men det er riktig at vi har mindre reiseaktivitet i Asia enn vi har hatt, og derfor også færre bedriftsmøter.

Gode organisasjoner pleier å nå de målene de setter seg
Yngve Slyngstad om at NBIMs meravkastning ligger ved målsetningen

– Men kun i Asia, ikke ellers?

– Ikke ellers.

 Tror han kunne nådd et høyere mål

NBIMs meravkastning i 2019 var på 0,23 prosent, mens den siden 1998 har vært på 0,25 prosentpoeng i snitt, like ved NBIMs målsetning.

– Men gir det mening å ha en målsetning om dette?

– Jeg er blitt stilt det samme spørsmålet ganske ofte, men ikke på pressekonferanser: «Hvis dere hadde hatt et mål om en halv prosent, ville dere da levert en halv prosent meravkastning?». Det ærlige svaret på det er at det er det godt mulig at vi hadde. Men jeg vet ikke, sier Slyngstad.

– Målsetning er ofte hensiktsmessig i den forstand at organisasjonen innrettes på å nå et mål. Og gode organisasjoner pleier å nå de målene de setter seg.

Statens pensjonsfond utland

* Populært kalt Oljefondet.

* Forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM).

* Hadde ved årsskiftet en kapital på 10.088 milliarder kroner.

* 70,8 prosent var plassert i aksjer, 26,5 prosent i renteinvesteringer og 2,7 prosent i unotert eiendom.

* Avkastningen i 2019 var 19,9 prosent, fordelt på 26 prosent i aksjer, 7,6 prosent i renter og 6,8 prosent i eiendom.

* Meravkastningen var 0,2 prosentpoeng.

* Siden 1998 er årlig snittavkastning 6,1 prosent og årlig meravkastning 0,25 prosentpoeng.