Brannsalg i høyrentemarkedet

Pressede investorer sender kursene på high yield-obligasjoner i utforbakke. – Man selger det som selges kan, sier meglertopp.

IKKE SETT LIGNENDE: Obligasjonsmegler Kenneth Casper Edvardsen.  FOTO: Brian Cliff Olguin

– Jeg har omtrent aldri opplevd markedet så spotdrevet som nå. En interesse kan være der i det ene øyeblikket og forsvinne kort tid etter fordi det plutselig dukket opp en negativ referanse eller at et likviditetsbehov har endret seg, sier meglersjef for high yield-obligasjoner i SpareBank 1 Markets, Kenneth C. Edvardsen til Finansavisen.

Kursene på obligasjoner har, i likhet med aksjer, falt kraftig de siste dagene og ukene. Ifølge Edvardsen blir det bare verre og verre ettersom det ikke finnes noen tydelige kjøpere enda.

Tvunget til å selge

– Nå er man i den fasen der man selger det som selges kan. Tilnærmet alle omsetninger er kun likviditetsdrevet og det ligger få eller ingen rene kvalitative vurderinger rundt prising på de handlene som gjennomføres, sier obligasjonsmegleren.

Kredittanalytiker Thomas Eitzen i SEB noterer at det er åpenbart noen obligasjoner alle vil ut av av fundamentale årsaker, som kriserammede flyselskaper, men fondenes oppførsel rammer nå alle utstederne, ifølge Eitzen:

– Når fondene nå må ha inn kontanter, selger de de mest likvide obligasjonene. Det er de obligasjonene som har minst coronarisiko.

– Et annet megaproblem er at ingen vil investere basert på fundamental analyse. Investorene kjenner røyklukten og hører røykvarsleren, men de vet ikke hvor brannen er i huset. Da må de bare komme seg ut, og da blir det som kjent trangt i døren, legger Eitzen til.

Lån i amerikanske dollar er nå som hele verdens dopapir
Thomas Eitzen, kredittanalytiker i SEB

Edvardsen forklarer at fraværet av kjøpsinteresse verken handler om mangel på lyst eller forståelse for det som fremstår som attraktive prisnivåer, men at verdien av cash rett og slett er for høy.

– Fondsforvaltere blir dessverre tvunget til å selge for å møte forpliktelser, noe som gir en selvforsterkende negativ effekt, sier han og understreker samtidig at det åpner opp muligheter.

– Mange av kjøpene som gjøres nå vil åpenbart bli sett på som fantastiske investeringer i ettertid.

Verst i olje

Ingen sektorer slipper unna kursfallet og det er spesielt én som virkelig får kjørt seg.

– Den sektoren som har stukket seg ut til nå, som mest illikvid av de illikvide, er E&P, sier Edvardsen.

E&P-selskaper, (oljeleting og produksjon, red.anm.) og spesielt selskaper med produserende eiendeler og kontantstrøm har tiltrukket seg stor interesse i obligasjonsmarkedet de seneste årene. Nå flykter imidlertid investorene.

– Det paradoksale er at E&P de siste tre til fire årene har gitt best risikojustert avkastning, med god sikkerhet i bakken, bra kupong og solide selskaper. Nå er man nok redd for at E&P og andre oljerelaterte selskaper er mer «out of favour» enn før på grunn av det økende ESG-fokuset.

Større usikkerhet

Edvardsen påpeker at han opplevde større tro på et comeback i olje forrige gang oljeprisen var under 30 dollar fatet tilbake i 2016.

– Nå er det større usikkerhet rundt når oppgangen kommer, og hvor kraftig den blir, sier han.

Oljeselskapet DNO er et av selskapene som er blitt hard rammet. Selskapets obligasjonslån som forfaller i henholdsvis 2023 og 2024 blir nå handlet til en kurs rundt 60 prosent av pålydende. Det tilsvarer en yield på rundt 25 prosent.

Verdens dopapir: USD

– Ettersom alle verdens bedrifter skal trekke opp på banklånene for å være corona-forberedt, blir banklån lite tilgjengelig, og bedrifter og banker begynner å hamstre amerikansk dollar. Lån i amerikanske dollar er nå som hele verdens dopapir, sier Eitzen.

KJENNER RØYKLUKTEN: Kredittanalytiker Thomas Eitzen i SEB. Foto: Eivind Yggeseth

Denne uken registrer han at selv finansielt friske norske kommuner må betale 2,3 prosent rente. Om det høres lavt ut – tenk igjen!

– Selv en finansielt svak kommune har den norske stat i ryggen, en av verdens aller mest kredittverdige låntagere. 2,1 prosent blir derfor skyhøyt sammenlignet med styringsrenten på 1 prosent, i sær når det ventes at den skal kuttes, legger Eitzen til, og bruker den norske kommunen som eksempel på at kredittmarkedene denne uken har vært langt fra friske.

Blir bare dyrere

Og når de sikre selskapene og statene må betale mer, vil også selskapene med lavere kredittverdighet måtte bla opp. Nordic Bond Pricing melder at spreaden i det norske high yield-markedet nå er har mer enn doblet seg på et par uker (se graf). 

Rentepåslaget over referanserenten er nå på spinnville 13 prosent. 

– Det er flere mekanismer som nå skjer i high yield-markedet, og én av dem er spillet på relativen: Den neste obligasjonstransaksjonen tar utgangspunkt i den forrige. En av de andre mekanismene i obligasjonsmarkedet er en effekt av de massive reguleringene av bankene og livselskapene, som nå gjør at alle gjør det samme. Det er ikke bare én som vil selge, men alle, sier Eitzen.

Ifølge ham skyldes salgspresset i norske høyrenteobligasjoner flere hendelser som skjer samtidig i kredittfondene:

– Opplagt må fondene selge noen obligasjoner for å få inn kontanter til de andelseierne som vil ut av fondet. Men det er også kritisk for de norske fondene, som er valutasikret på grunn av investeringer i andre valutaer, at de nå har kontanter når fondets bankforbindelse ringer og vil øke sikringen i det den norske kronen faller. Margincallsene har trolig satt igang salgspresset, sier Eitzen.