Andreassen: – Vilt urealistisk at boligprisene faller 25 prosent

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, tar for seg vår nye hverdag i en ny bloggserie Finansavisen er gitt tillatelse til å gjengi.

ANDREASSEN VS. ANDREASSEN: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen (bildet) deler ikke SpareBank 1 Markets-sjeføkonom Harald Magnus Andreassens syn på hvor boligmarkedet skal. Sistnevnte Andreassen tror coronakrisen kan utløse et prisfall på 25 prosent, ifølge DN. Foto: Are Haram
Finans

Vi Andreassener sier så mye rart. I dag ser jeg i DN at min navnebror spår boligprisene ned 25 prosent. Uff a meg!

Boligmarkedene våre er egentlig ganske så ulike. Det er eneboliger, rekkehus, tomannsboliger og leiligheter i alle former og kvaliteter, spredt over hele Norge. Noen boligtomter får du gratis, andre koster milliarder av kroner.

Jeg deler boligene inn i tre grupper.

1) Airbnb-utleide, hotellignende objekter.

2) Normale boliger, med et potensial for langtidsutleie til fornuftige priser.

3) Drømmeboliger, som er for liebhabere.

I Norge er det 2,6 millioner boliger, med drøye to personer pr. bolig, hvorav drøye halvparten er eneboliger.

For å ta Airbnb-gjengen først, så har de boligeiere som baserer seg på korttidsutleie til utlendinger, store problemer i år, nå som mye av utenlandstrafikken er stengt ned. Men til neste år, eller i 2022, bør denne virksomheten ha kommet tilbake igjen.

Prisene på de normale boligene rammes av redusert etterspørsel fra forsiktige husholdninger, men får gleden av de rekordlave rentene i Norges Bank.

Hagebyene på Ullevål og andre steder i Norge har alltid vært populære. Rekkehus av alle slag med en liten hageflekk har vist seg verdifulle i tider hvor du holder deg hjemme, enten frivillig eller under tvang. Deres kvaliteter vil nok bli enda høyere verdsatt i tiden fremover. Dette er pandemitilpassede boliger for fremtiden.

De fleste byplanleggere synes det er fint å bygge mange små boliger nær trafikale knutepunkt i de store byene. Mørke, trange boliger, hvor balkongen er erstattet av 1800-tallets svalganger, i et forsøk på å bygge billig og tett. Vår fremtidige slum.

Burde vi ikke legge om? Jeg har tidligere anbefalt å flytte statsinstitusjoner ut av Oslo, både fordi det er billigere i drift og fordi vi ville spart CO2-utslipp hvis de legges til de riktige stedene.

Men kanskje coronaviruset kan gjøre susen? Både Norges Bank, Finanstilsynet, Stortinget og Regjeringskvartalet kunne vært flyttet ut av Oslo 1, med milliarder av kroner spart, CO2-utslipp kuttet, og nå, færre dødsfall som resultat.

Uansett ligger det an til at folk som har opplevd behovet for hjemmekontorløsninger, treningsrom og spiskammers under coronakrisen, vil ønske seg større plass, og ja, gjerne med en gressflekk og terrasse, i utkanten av byen.

I så fall får de gamle Block Watne- og sveitserboligene i utkanten av enhver norsk små by et nytt oppsving i pris.

Trolig vil snittboligen som er oppnåelig for sykepleiere, lærere med mer, holde seg godt, takket være det historiske rentefallet vi har fått. Luksusboliger i oljeland, som er avhengig av oljearbeiderne og deres inntekter, blir det imidlertid vanskeligere å få omsatt, med prisavslag som resultat.

Den akutte utfordring er å håndtere den store masse usolgte nye boliger, som er under utvikling og bygging. Trolig er det mye spekulativ fråde i disse markedene. Mange utbyggere vil måtte senke prisene over sommeren.

Min egen prognose er at boligprisene for 2020 blir et par prosent lavere enn i 2019.

Men minus 25 prosent? Det høres vilt urealistisk ut.

Hvem vet? Fremtiden er usikker. Det eneste vi med sikkerhet vet, er at vi Andreassener er uenige om det meste. Alltid uansett.

Jan Ludvig Andreassen

Sjeføkonom i Eika Gruppen


Tidligere innlegg:

1. – Det tar tid før folk skryter på seg en ny Gucci-veske eller Porsche

2. – Sannheten er at renten aldri kommer opp igjen

3. – Sats på en større aksjeandel jo yngre du er

jan ludvig andreassen
eika gruppen
boligmarkedet
boligpriser
harald magnus andreassen
sparebank 1 markets