I fredagens nyhetsbrev fra Nordea trekker sjefstrateg Erik Bruce frem «Tina-effekten» og har følgende overskrift: «Hva er alternativet»?
Sjefstrategen skriver at USA akkurat har begynt å åpne opp etter coronastengingen, på samme tidspunkt som store opptøyer har overtatt bybildet. Han tror at opptøyene kan bety at åpningen av økonomien forsinkes.
«Så langt har markedet ignorert uroen. Utsikter til bedring i økonomien, mangelen på gode investeringsalternativer, sentralbankenes kraftige tilførsel av likviditet og fortsatt pessimisme blant investorene bidrar til at aksjemarkedene fortsetter opp», skriver Bruce, og fortsetter:
«Redselen for å gå glipp av oppgangen gjør nok også at mange nå kaster seg på. Etter den kraftige oppgangen er likevel markedet mer sårbart for dårlige økonomiske eller politiske nyheter, og risikoen for et tilbakeslag har tiltatt».
Mer stimulanser i eurosonen
Den tyske regjeringen presenterte torsdag en ny kraftig finanspolitisk pakke for Tyskland. De seneste tiltakene utgjør 3,8 prosent av bruttonasjonalprodukt og skal brukes i 2020 og 2021.
Målet er å gi et generelt løft i etterspørselen i den kommende økonomiske gjeninnhentingen, mens mer målrettede tiltak mot de som rammes av krisen har så langt vært vanligst.
«Stimulansene i de hardt rammede landene i Sør-Europa er så langt mer beskjedne, men får EU kommisjonen gjennom sin felles EU-pakke, vil det bildet endres. Den må imidlertid godkjennes av samtlige EU-land», skriver Bruce.
Han legger også til at sentralbanksjef Christine Lagarde var tydelig i torsdagens tale og la press på lederne i de andre EU-landene.
«På eget politikkområde tok ECB litt mer i enn ventet. Som svar på coronakrisen har ECB utvidet kjøpene av verdipapirer (QE) kraftig med et eget coronaprogram», skriver Bruce.
Positivt overasket
Fredag kom amerikanske arbeidsmarkedstall og det ble 2,5 millioner flere i jobb i mai enn i april. På forhånd var det ventet 8 millioner færre i jobb.
«Sjelden har nøkkeltall overasket mer, i alle fall på den positive siden», er Bruces konklusjon av tallene.
Ledighetsraten falt til 13,3 prosent fra 14,3 prosent, men det var ventet en kraftig økning til 19,8 prosent.
«Arbeidsledigheten er fortsatt på de høyeste nivåene siden den andre verdenskrig, men at den beskjedne åpningen av økonomien vi så mot slutten av mai førte til at bedriftene tok tilbake så mange av de permitterte, lover godt nå når åpningen ser ut til å fortsette», skriver sjefstrategen.
