Citi-strateg spår årelang ørkenvandring

Lav inntjening gjør at det vil ta årevis før børsene går til nye all-time highs og blir der, tror Citis globale aksjestrateg.

SYNLIG HÅND: George Washington-statuen utenfor New York-børsen. S&P 500-indeksen steg 20 prosent i andre kvartal etter å ha falt 20 prosent i første kvartal. Foto: NTB Scanpix
Finans

I første kvartal falt amerikanske aksjer 20 prosent. Men de steg 20 prosent i andre kvartal. Markedene har måttet fordøye de verste makrotallene noensinne, men han også fått rekordmye likviditetshjelp fra sentralbankene, påpeker Citi.

Over tid er det godt samsvar mellom børsnivåene og inntjeningen ni måneder senere, ifølge Robert Buckland, global sjefstrateg for aksjer i Citi. Børsene traff bunnen under finanskrisen i mars 2009. Inntjeningen i bedriftene traff bunnen ni måneder senere, i slutten av samme år.

– Sentralbankene kan bryte aksjemarkedet bort fra tyngdekraften som fundamentale forhold i foretakene gir. Men over tid vil inntjeningen trekke kursene mot seg, sier Buckland.

SYNES BØRSEN ER HØYT PRISET: Robert Buckland, global sjefstrateg for aksjer i Citi, er bekymret for inntjeningen. Foto: Citi

I tiåret etter finanskrisen kjøpte sentralbankene aktiva i en årstakt på 2-3 billioner dollar ved tre anledninger. Nå ligger takten på 6-7 billioner dollar, foruten støtten fra finanspolitikk og rentekutt.

– Det jeg sier til investorene er at sentralbankene bygger en bro for finansmarkedene over til oppsvinget neste år. De mislyktes i å gjøre det i 2009. Da falt aksjemarkedet like mye som inntjeningen.

Ned 50 %, opp 40 %

– Problemet er at nivået på den andre siden er mye lavere enn hva konsensus for tiden tror, ifølge Citi-strategen.

Bottom-up-konsensus er at inntjeningen i slutten av 2021 er tilbake på 2019-nivå. Buckland venter derimot et fall i inntjeningen på 50 prosent i år og et oppsving på 40 prosent neste år. Sammen tilsier det en inntjening i slutten av 2021 som er 30 prosent lavere enn i slutten av 2019.

– Sentralbankene kan på kort sikt blåse opp P/E, men på lang sikt er det E, inntjeningen, som er viktig. Jeg kan ikke se at aksjemarkedet kan nå nye, bærekraftige all-time highs uten støtte fra inntjeningen, sier Buckland.

Det han KAN se, er at aksjemarkedet går sidelengs mens aksjemarkedet får støtte fra sentralbankene og alle venter på at inntjeningen kommer tilbake.

– Markedene gjør noe vi ikke hadde ventet at de ville gjøre, gitt det fallet i inntjeningen som vi ser. For at markedene skal stige utover de tidligere toppene, må vi se at grafen for inntjening stiger. Med min prognose om at inntjeningen i slutten av neste år er 30 prosent lavere enn den forrige toppen, kan det ta årevis før det skjer.

Etter finanskrisen tok det syv-åtte år før inntjeningen var oppe på gamle høyder. Det er mer enn 80 prosent sjanse for ingen avkastning i S&P 500-indeksen neste 12 måneder, ifølge en fersk aksjerapport fra Citi.

Tror mer på sentralbankene

Bucklands kollega Matt King, Citis globale markedsstrateg, har større tro på effekten av sentralbanklikvidtet, men liker det ikke.

– Det Robert beskriver er den rasjonelle markedsresponsen. «Ja, vi får en bro, men blir ikke overdrevent begeistret, til tross for likviditeten som sprøytes inn.» Jeg skulle ønske det var sant, sier han.

– Markedene går ikke sideveis, men skyter over på oppsiden før de senere krasjer. Jeg ville følt meg tryggere om sentralbankene stabiliserte markedene nær fundamentale verdier. I stedet dytter de på og dytter de på. Rob er rasjonell, men jeg er ikke sikker på at markedet er det. 

TROR MARKEDENE VIL STIGE FOR MYE: Matt King, global markedsstrateg i Citi, tror ikke noe kan stanse oppturen nå så lenge sentralbankene sprøyter inn likvidtet. Foto: Citi

Den beste guiden til markedene er ganske enkelt å legge sammen hva sentralbankene kjøper og å plotte det mot endringer i kredittspreader og aksjekurser, ifølge King.

– Gjør du det, forklarer det ikke bare hvorfor aksjemarkedet har kommet tilbake så kraftig, du kommer faktisk til konklusjonen at det fortsatt kan gå mye sterkere, sier han.

– Selv om det for meg virker som om nivåene på aksjer og kreditt er gale, kan jeg ikke se så mye som stanser dette.

En annen bølge med smitte kan legge en demper på stemningen. Det samme kan svake inntjeningstall gjøre, medgir King.

– Men sentralbankene har gjort det veldig klart at de står klare til å gi mer støtte. 

Normalt, gitt den svake økonomien i andre kvartal, ville rentespreadene vært flere prosentpoeng høyere og aksjemarkedene flere titall prosent lavere, ifølge King.

Indikatorer for når det snur

– Hva er kanarifuglen i gruven dersom strategien med sentralbanklikvidtet bryter sammen? Hvilke indikatorer bør man se etter?

– «Jeg vet at markedene er forvrengte på grunn av sentralbankene og vet de vil kollapse på et tidspunkt. Kan du være så snill å ringe meg når du ser faresignalene som jeg kommer meg ut først?», parafraserer  King.

– Det er det vi alle skulle ønske, men nesten pr. definisjon kan ikke alle komme seg ut. Og mange av indikatorene som vi ser på, som kapitalstrømmer, er synkroniserte snarere enn ledende.

Det King vil se på er selve sentralbankkjøpene.

– Det siste tiåret har sentralbankene globalt knapt noen gang redusert samlet likviditet. Men de har ganske ofte redusert kjøpene. Og når det har skjedd, har markedet reagert med å selge, sier han.

Dessuten følger han med på amerikanske realrenter.

– Hver gang amerikanske realrenter stiger, reagerer aksjer og kreditt negativt, sier han.

citi
matt king
coronavirus
federal reserve
esb
robert buckland
Nyheter
Finans
Børs