Kollaps i M&A-aktiviteten

Antallet fusjoner og oppkjøp har rast 47 prosent det siste halvåret. Vi må tilbake til kjølvannet av finanskrisen for å finne et lignende aktivitetsnivå.

STOR PÅKJENNELSE: Øystein Guvåg, partner i advokatfirmaet BAHR, har måttet kjenne på at M&A-aktiviteten i Norge falt med 47 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Foto: Siv Dolmen
Finans

Fusjoner og oppkjøp (M&A) i det norske markedet har tatt timeout siden coronaviruset inntraff. I stedet for å være på utkikk etter potensielle oppkjøp har små og store selskaper rettet oppmerksomheten mot egen virksomhet for å sikre likviditet i tiden fremover.

Etter at det norske markedet mistet oppkjøpsappetitten har antallet transaksjoner i første halvår falt til det laveste nivået på ti år.

Nedgangen i transaksjonsverdi fra 21,5 milliarder euro første halvår i fjor til 4,5 milliarder i år tilsvarer en reduksjon i samlet verdi på 17 milliarder euro.

Det sammenfaller med at antallet transaksjoner siden nyttår falt med 47 prosent sammenlignet med første halvår i 2019. Da ble det gjennomført 269 transaksjoner, mot kun 142 hittil i år.

Verdigap mellom partene

SPÅR SPRIK MELLOM BUDGIVERE: Bjørn Løvenskiold i Arctic Securities. Foto: Arctic Securities

Bjørn Løvenskiold er sjef for Corporate Finance-avdelingen i Arctic Securities. Han peker på at det lave rentenivået som har preget verdensøkonomien de seneste årene, kombinert med en usikker fremtid, kan føre til store verdsettelsesavvik fra kjøpersiden fremover.

Kjøperne – om de fortsatt ønsker å gjøre en transaksjon – er ikke nødvendigvis villig til å betale like mye som før
Harald Hellebust, Wiersholm

– Jeg tror vi kommer til å se veldig store sprik mellom laveste og høyeste bud i strukturerte salgsprosesser fremover. Noen budgivere vil bruke lave diskonteringsrenter i deres verdivurdering av selskaper som følge av det veldig lave rentenivået vi har for tiden, mens andre vil mene at det er for optimistisk, sier han.

 Slike valg kan få store utslag på verdsettelsen av selskapet, og kan potensielt føre til at noen bud er dobbelt så store som andre.

Det er nettopp problemet knyttet til selskapets reelle verdi som Harald Hellebust, partner i Wiersholm, mener er kjernen til nedgangen i aktivitetsnivået så langt i år.

 Pandemien har skapt stor usikkerhet på kjøpersiden, og kjøperne – om de fortsatt ønsker å gjøre en transaksjon – er ikke nødvendigvis villige til å betale like mye som før. Selgeren har på sin side etablert en forventning om et gitt prisnivå basert på tidligere transaksjoner i markedet, sier Hellebust.

– Om effekten av pandemien anses som forbigående, gir det liten mening å selge en virksomhet som selger har eid i lang tid til rabattert pris, fortsetter han.

USIKKER PÅ VERDI: Harald Hellebust i Wiersholm mener kjernen til nedgangen kommer av usikkerheten knyttet til selskapets verdi. Foto: Wiersholm

Kjøper dekker gapet

Verdigapet som blir trukket frem har ført til at mange aktører har vært nødt til å trekke tilbake til tegnebordet for å finne andre muligheter. Enkelte har imidlertid klart å fullføre transaksjoner, til tross for innledende uenigheter om pris.

– Vi opplever at selgerne oftere enn før er mer fleksible på oppgjørsmekanismene, mot at de møtes på prisforventning. Om selger for eksempel aksepterer at deler av kjøpesummen gjøres opp som selgerkreditt, det vil si med oppgjør frem i tid, kan dette være med på å bygge bro mellom kjøpers og selgers forventninger, sier Hellebust.

 Når det kommer til verdi derimot, opplever vi at det er kjøper som i hovedsak må dekke det meste av verdigapet skapt av pandemien.

Logistiske problemer

Øystein Guvåg er partner i advokatfirmaet BAHR, og deltar i flere transaksjonsprosesser i løpet av et år. Han er av samme oppfatning som Løvenskiold og Hellebust:

– Gapet mellom selgers prisforventning og kjøpers betalingsvillighet har vært så stort at partene ikke har vært i stand til å møtes på pris. Rent psykologisk er det selvsagt vanskelig for selger å akseptere at prisen på et selskap som har vært verdsatt til 100 millioner – nærmest over natten – reduseres til 60 eller 70 millioner, sier han.

I en transaksjonsprosess er det ofte flere parter som er involvert enn kjøper og selger. Når advokater, konsulenter, investeringsbanker og revisorer alle skal få sagt sitt, kan hjemmekontor og reiserestriksjoner by på store logistiske problemer.

– Nedstengningen i store deler av verden, med tilhørende reise- og møterestriksjoner, har definitivt bidratt til aktivitetsnedgangen. Det gjorde det vanskeligere både å gjennomføre oppkjøpstransaksjoner og initiere prosesser, sier Guvåg.

– De fleste prosessene som pågikk ble forsinket eller satt på vent en periode, og en del prosesser stoppet helt opp, fortsetter han.

 Det tar seg tilbake

På tross av at antallet fusjoner og oppkjøp har stoppet kraftig opp dette halvåret, er det felles konsensus om veien videre.

– I Norge gjøres cirka 40 prosent av oppkjøpene av utenlandske kjøpere, og når grensene åpner opp og restriksjonene lettes vil det igjen muliggjøre fysiske møter og besøk hos aktuelle målselskaper. Alt annet likt vil dette bidra til mer transaksjonsaktivitet fremover, sier Guvåg.

– Hovedspørsmålet er imidlertid hvor mye risiko kjøperne er villig til å ta, gitt at markedsutsiktene fremover er mer usikre som følge av covid-19, avslutter han.

Hellebust håper og tror på en forsiktig opphenting til høsten, og ser en endring i stemning allerede nå.

– Det tar seg tilbake, det tror vi. Det meldes om transaksjoner som er på vei ut i markedet i høst, og vi ser en gryende optimisme for at det faktisk er mulig å gjøre flere dealer fremover, og da både i høst og inn i 2021.

m&a
arctic
arctic securities
wiersholm
bahr
altor
mergermarket
oljeservice
pandemi
covid-19
advokat
Nyheter
Finans