Vekstaksjer går bedre enn verdiaksjer

Vekstaksjer har banket verdiaksjer siden finanskrisen. Paul Harper i DNB Markets mener utviklingen kan fortsette.

SJEFSTRATEG: Paul Harper leder aksjeanalyse i DNB Markets. Han peker blant annet på Nordic Semiconductor som en aksje han liker. Foto: DNB
Finans

Når det kommer til investeringsfilosofi, gjøres det et skarpt skille mellom det å investere i vekst og det å investere i verdi. Historisk sett har mange argumentert for at den sistnevnte strategien gir best avkastning over tid.

Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets er klar på at vekstselskaper har gitt best avkastning siden finanskrisen.

– På slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet var det vekst som gjorde det best. Da tech-boblen sprakk, ble det en reversering hvor verdi gjorde det bedre enn vekst, men etter finanskrisen har nok en gang vekst gitt best avkastning, sier Harper.

Harper poengterer videre at dette er noe som ikke bare har skjedd i USA, men også på global basis.

Harper var tirsdag morgen ute på Twitter og bemerket at man på mandag så den største forskjellen i avkastning på én dag mellom vekstaksjer og verdiaksjer i USA på 18 år.

S&P Growth-indeksen økte da med 1,9 prosent, mens S&P Value-indeksen falt med 0,7 prosent.

Så langt i år har den førstnevnte indeksen levert en avkastning på 14 prosent, mens verdiindeksen har en avkastning på minus 14,4 prosent.

Vekst- og verdiaksjer

  • Selskaper med gode utsikter for sterk vekst kalles gjerne vekstaksjer. De prises ofte høyt relativt til inntjening (P/E) og bokførte verdier (P/B), ettersom investorer er villige til å betale høyere pris for de gode vekstutsiktene.
  • Modne selskaper med begrensede vekstmuligheter kalles gjerne verdiselskaper. De handles ofte til lavere P/E og P/B, og rasjonalet bak å kjøpe disse aksjene er at de ofte kan bli kraftig underpriset av markedet, og derfor ha høyere «intrinsic value», fundamentalverdi, enn det som reflekteres i aksjekursen.

To årsaker til vekstavkastning

Sjefstrategen peker på to årsaker som har ført til den gode avkastningen i vekst etter finanskrisen.

Den ene er at man har hatt lav generell vekst i økonomien på global basis, og det har også vært lave forventninger til fremtidig økonomisk vekst.

Dette gjør at investorer er villige til å betale mer for aksjene til selskaper som greier å generere inntjeningsvekst. Verdiselskaper på den andre siden, er ofte avhengig av økonomisk vekst for å vokse, og har derfor ikke levert like god avkastning.

Den andre årsaken som Harper peker på, er av mer teoretisk sort.

– Fallende renter har større positiv påvirkning på vekstaksjer enn verdiaksjer. Årsaken ligger i at når man skal neddiskontere de fremtidige kontantstrømmene til et selskap, for å komme frem til verdien av aksjen, så vil fallende renter ha større netto nåverdieffekt på et vekstselskap enn et verdiselskap, sier Harper.

Tyngdekraften kan dra det ned

– Mener du at det er berettiget at vekst har gjort det best, eller er det nå slik at man har overpriset vekst og underpriset verdi?

– Man kan absolutt diskutere hvorvidt vekst har gått for mye i forhold til verdi. Dersom man ser på forskjellen i prising ved pris/bok, så er gapet mellom de to like stort som under dotcom-boblen. Det kan godt være at dette forsetter, og da kan det hende at tyngdekraften alene er nok til å dra det ned etterhvert, sier Harper, og legger til:

– Jeg tror nok at det som må til for at verdi skal gjøre det bedre enn vekst, er at man må få høyere økonomisk vekst og høyere renter. Da vil ikke investorer lenger betale store premiumer for vekstaksjer.

Trekker frem enkeltaksjer

Paul Harper trekker frem Nordic Semiconductor som et typisk vekstselskap han og de andre analytikerne i meglerhuset er positive til, men han bemerker at aksjen har gått veldig mye.

Han legger videre til Telenor og Europris som selskaper han liker på Oslo Børs.

– Et litt mer kjedelig case som vi synes er bra, er Telenor. De leverer stabil og moderat vekst og har en utbytteyield på 6 prosent, noe som er attraktivt når rentene er lave. Dette er et typisk eksempel på en «defensive growth»-aksje, sier Harper.

– Europris er et selskap vi har likt lenge. Selskapet har god, men stabil inntjeningsvekst, og har bevist at det greier å komme seg gjennom vanskelige tider, som vi har sett i år.