– Staten er en elendig eier

På Oslo Børs sitter det hundrevis av styremedlemmer uten én eneste aksje i selskapet de representerer, slik Finansavisen dokumenterte i onsdagens avis.

Og det viser seg at selskaper med statlig deleierskap skiller seg ut – i negativ forstand (se tabell).

Enkle analyser tyder på at jo større eierandel staten har i selskapet, desto mindre eier styrerepresentantene.

– Nå haster det!

– Det er helt på trynet, og det er et problem, sier investor og grunnlegger av forvaltningshuset Sissener, Jan Petter Sissener.

I Norges største selskap, Equinor, eier kun ett av 11 styremedlemmer Equinor-aksjer for mer enn sitt årlige styrehonorar. Den norske stat eier rundt 70 prosent av utestående aksjer i Equinor. Selskapet har styrehonorarer som ligger godt over snittet, men tallene er likevel oppsiktsvekkende.

– At styremedlemmer sitter og høster styrehonorar uten å eie aksjer er ikke greit. Her må det gjøres noe, og det haster. Vi mener det er en forutsetning at aksjonærene er representert i styret, sier Sissener.

Ønske vs. virkelighet

– Hva synes du om det lave aksjeinnehavet til styrerepresentantene?

– Vi i valgkomiteen oppfordrer styremedlemmer til å eie aksjer, sier leder i valgkomiteen til Equinor, Swedbank Norge-sjef Tone Lunde Bakker.

Norsk Hydro er et annet selskap hvor staten har en stor eierpost. Av ti styremedlemmer sitter hele fem styremedlemmer med null aksjer i selskapet. Også i Hydro er det kun ett medlem som har aksjeverdier som overgår sitt eget styrehonorar.

– Hvorfor eier så få i styret aksjer?

– Det er opp til hvert enkelt styremedlem å vurdere om de ønsker å eie aksjer, men vi er opptatt av at styremedlemmer skal eie aksjer. Vi oppfordrer gjerne til det. Likevel er det aller viktigste for oss å få inn personer som har den kompetansen som trengs for å videreutvikle Hydro, sier leder i valgkomiteen til Norsk Hydro og pensjonert Veidekke-sjef, Terje Richard Venold.

Investorer vil ha oppgjør

Sissener føyer seg inn i rekken av fondsforvaltere som er skeptiske til selskaper med styrer som ikke eier aksjer.

– Det viktigste er at aksjonærene blir sett på som partnere. Når styret selv ikke eier aksjer, sender det et kraftig signal, sier Sissener.

I de selskapene hvor staten har en tung eierandel, gjentar det lave aksjeinnehavet seg i styrene til Yara, Telenor og Entra. DNBs styre skiller seg derimot positivt ut ved at det kun er ett medlem som ikke eier aksjer.

– POSITIVT AT STYREMEDLEM EIER AKSJER: Det mener statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem i Nærings- og fiskeridepartementet. Fremdeles er det lite aksjeeie i styrene til statens børsnoterte selskaper. Foto: NTB Scanpix

– I eierskapsmeldingen oppfordrer vi styremedlemmer i de børsnoterte selskapene til å eie aksjer i selskapet i tråd med norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. Videre fremgår det at staten som eier, i lys av dette, kan støtte valgkomiteens og bedriftsforsamlingens eventuelle forslag som forutsetter at deler av styregodtgjørelsen investeres i aksjer i selskapet, sier statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet.

Sissener er lite fornøyd med det svaret:

– Hvis vi skal inn i en næringspolitisk endring i Norge, må man stimulere for å få til de nødvendige endringsprosessene, sier Sissener.

– Da hjelper det ikke at politikerne konsentrerer seg om økt formuesskatt og politisk korrekte styremedlemmer. Vi må ha forretningsfolk til å drive disse prosessene. Formuesskatten er ødeleggende for startups. En norsk Elon Musk skulle med dagens kurs betalt snaue 4 milliarder i formuesskatt hvert år, hvor skulle han fått de pengene fra? Tesla har aldri betalt utbytte, og har aldri vært i situasjon til å gjøre det, fortsetter han.

Peker på politiske relasjoner

– De verste selskapene er de som har staten som hovedaksjonær. Her er du oppnevnt fordi du er politisk korrekt, og ikke fordi du har noe faglig å tilby, fortsetter Sissener.

Han viser til at Norsk Hydro har en annualisert årlig avkastning, inklusive utbytter, på minus 2,19 prosent de seneste fem årene.

I samme periode har hovedindeksen på Oslo Børs gitt en avkastning på rundt 30 prosent.

– Staten er en stabil, men elendig eier.

– Agerer de alltid i aksjonærfellesskapets beste? Eller har de tidvis en sekundær agenda, spør Sissener retorisk.