Bønder betalte rådyrt for passiv forvaltning

Er norske bønder blitt rundlurt av sin egen bank, Landkreditt? Fra 2005 til 2015 markedsførte Landkreditt aksjefondet Landkreditt Aksje Global med mål om høyest mulig avkastning. For jobben tok banken et forvaltningshonorar på hele 1,25 prosent, et typisk nivå for et aktivt forvaltet aksjefond.

Dine Penger klassifiserte også Landkreditt Aksje Global som et aktivt forvaltet fond i sine oversikter. Nå viser en gjennomgang av forvaltningen at fondet absolutt ikke var et aktivt forvaltet fond, men et så indeksnært fond det er mulig å komme.

Da DNB ble dømt til å betale tilbake forvaltningshonorar på 350 millioner til drøyt 180.000 kunder etter å ha hatt en aktiv andel på 12,4 prosent. Landkreditt har i lange perioder ligget under 1 prosent i sitt fond.

Skygget MSCI-indeksen

Et aktivt forvaltet aksjefond har gjerne en aktiv-andel på 30 til 80 prosent. Landkreditt Aksje Global la seg så tett opp til verdensindeksen MSCI at det knapt var avvik. Aktiv-andelen var i perioden desember 2011 til januar 2013 mellom 3 og 5 prosent - milevis under nivået DNB ble dømt for.

Deretter ble det enda verre. Fra februar 2013 til februar 2015 la fondet seg fullstendig klistret opp til indeks med en aktiv-andel på mellom 0,5 og 1 prosent. Den aktive forvaltningen var følgelig helt ikke-eksisterende. Helt frem til Finanstilsynet etter klage fra DNB opprettholdt sitt krav om endring for aktivt forvaltede fond, og Forbrukerrådet gikk til gruppesøksmål mot banken.

Da tok Landkreditt endelig grep. På én måned bykset aktiv-andelen i været fra 1,09 prosent til 40,54 prosent. Bøndene fikk endelig levert den varen de hadde betalt for i ti år uten å få.

Jeg vet ikke hva som rørte seg i hodet på dem som satte prisen

Per-Erling Mikkelsen

Opplyste om indeksfond

Adm. direktør Per-Erling Mikkelsen i Landkreditt Forvaltning bekrefter at omleggingen som skjedde i mars 2015 var begrunnet med bråket rundt DNB Norge.

Mikkelsen understreker imidlertid at deres fond var solgt som et indeksfond før omleggingen, og at det siden har vært et aktivt forvaltet fond som nå forvaltes det av Mikkelsen selv.

– Fondet er et fond av fond hvor forvalter velger underfond ut fra vurderinger og analyse av markeder, regioner og sektorer. Inntil omleggingen i mars 2015 var Landkreditt Aksje Global et fond av ett fond, hvor underfondet var et globalt indeksfond levert av en internasjonal forvalter. Dette fremkom klart til fondets andelseiere i nøkkelinformasjon og fondsrapporter fra denne perioden.

Han er åpen om at saken med DNB Norge var bakgrunnen for at strategien ble lagt om.

– Omleggingen til et aktivt mandat for fondet på vårparten 2015, skjedde på bakgrunn av den hendelsen i fondsmarkedet som du henviser til, sier han.

– Det er vanskelig å kommentere hvorfor det lå som et aktivt fond hos Dine Penger. Jeg tør ikke svare på det, sier Mikkelsen.

Ingen ville lagt ut et indeksfond til pris på 1,25 prosent i dag

Per-Erling Mikkelsen

Før indeksfondenes inntogsmarsj

Landkreditt Forvaltning-sjefen er enig i at honoraret på 1,25 prosent fremstår høyt.

– Det er jo en grunn til at man endret forvaltningen i 2015. Så kan man fremholde at 1,25 prosent var en høyere pris enn indeksfondene som ble etablert fra 2010 og fremover. Men du må huske at fondet var levende før indeksfondenes inntogsmarsj i det norske markedet. 

– Prisen var 1,25 prosent. Jeg vet ikke hva som rørte seg i hodet på dem som satte prisen.

– Er du enig i at det bør være forskjell i prisen for et aktivt forvaltet fond og et indeksfond?

– Ja, selvfølgelig. Finanstilsynet satte dette på kartet, og da var Landkreditt raskt på banen og skjønte at det ville ha implikasjoner, og gjorde om fondet til et annet forvaltningsmandat.

– For et aktivt mandat vil honoraret være fra 1 til 2 prosent, så vi lå midt i feltet. Men jeg skjønner når du sammenligner med DNBs indeksfond på 0,30, og enda lavere i KLP.

– Er det da ikke slik at kundene har betalt et honorar som gjenspeiler aktiv forvaltning, men fått indeksforvaltning?

– Her har det aldri vært tvil om at fondet var levert av indeksforvalter. Det kan tenkes man i tiden før DNB-saken hadde produkter der indeksfond ble solgt til annen pris enn 0,20 eller 0,30. Ingen ville lagt ut et indeksfond til pris på 1,25 prosent i dag.

Vil ikke betale tilbake

– Vil du si at Landkreditt tok seg for godt betalt før 2015

– Jeg vil ikke gjøre innrømmelser, sier Mikkelsen.

– Synes du 1,25 prosent var et fair honorar i 2014?

– Ikke i dag, men kanskje i 2006.

– Jeg spurte om i 2014?

– Det er et vanskelig spørsmål. Etter 2015 var dette klart.

– Følte dere at det brant under føttene?

– Det er bedre å gjøre noe enn å la være å gjøre noe.

– DNB betalte tilbake for mye belastet forvaltningshonorar. Er det aktuelt i Landkreditt?

– Det er forskjell på de to sakene. Det har ikke vært tema hos oss, sier Mikkelsen.