Forbrukerrådet krever at Landkreditt tilbakebetaler honorar

Bønder og andre fondskunder i Landkreditt har i 15 år betalt 1,25 prosent forvaltningshonorar i aksjefondet Landkreditt Aksje Global. Først da Forbrukerrådet i 2015 gikk til gruppesøksmål mot DNB endret Landkreditt forvaltningen totalt.

Gruppesøksmålet medførte at DNB måtte tilbakebetale 350 millioner i kroner i for mye belastet forvaltningshonorar fra 180.000 fondskunder. 

Landkreditts investeringsaktivitet viser seg å ha vært mye lavere enn den DNB opererte med. Nå krever Forbrukerrådet at også Landkreditt refunderer honorar til kundene.

Kundeinformasjonen kan vanskelig tolkes annerledes enn at fondet skulle gjøre noe aktivt i forvaltningen

Jorge Jensen

Tok 1,25 prosent - andre tok 0,3

– Landkreditt har tatt seg betalt for en tjeneste de ikke har levert. Fondet har over flere år vært et indeksfond, men priset som et aktivt fond. At det i praksis var et indeksfond er ikke godt kommunisert til kundene. Kundene ble sittende i et indeksfond til 1,25 prosent i årlig gebyr, mens den gjengse prisen for globale indeksfond var 0,3 prosent, sier fagdirektør for finans Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

Adm. direktør Per-Erling Mikkelsen i Landkreditt Forvaltning tilskrev det høye honoraret at fondet ble etablert i en annen tid, og uttalte blant annet at «jeg vet ikke hva som rørte seg i hodet på dem som satte prisen» og «ingen ville lagt ut et indeksfond til pris på 1,25 prosent i dag».

SAMLER DOKUMENTASJON: Adm. diretør Per-Erling Mikkelsen i Landkreditt Forvaltning. Foto: (c) Bjorn H Stuedal

Det er dog en liten forskjell mellom DNB og Landkreditt i det Landkreditt i nøkkelinformasjonen om fondet opplyste at det investerte i et underfond som ble forvaltet med sikte på å gjenspeile utviklingen i den globale aksjeindeksen MSCI World Free Index.

Jensen mener det ikke er tilstrekkelig.

Kundene i Landkreditt bør få tilbakebetalt det den delen av gebyret som ikke lar seg rettferdiggjøre, akkurat som kundene i DNB Norge har fikk det tidligere i år

Jorge Jensen, Forbrukerrådet 

Signaliserte aktiv forvaltning

– En finansiell rådgiver plikter å informere på en måte som er tilpasset kunden, og rådgiveren skal også forsikre seg om at kunden har forstått egenskapene ved produktet. Spørsmålet er om kundene har forstått nettopp det.

– I produktinformasjonen var det opplyst at fondets målsetting var å gi best mulig avkastning for den risikoen fondet påtok seg. De sier altså at fondet skal maksimere den risikojusterte avkastningen. Det er jo kun aktive fond som kan påvirke avkastningen til den gitte risikoen i indeksen gjennom aktive investeringsvalg. Denne kundeinformasjonen kan vanskelig tolkes annerledes enn at fondet skulle gjøre noe aktivt i forvaltningen, sier Jensen.

– Fondet hadde heller ikke indeks i navnet som eneste indeksfond i Norge da det startet opp. Også i fondsoversikter, som for eksempel Dine Penger, var fondet klassifisert som et aktivt fond over flere år uten at Landkreditt har reagert.

Hvis vi tar på oss brillene til Høyesterett kan man konkludere med at Landkreditt bør innrømmes prisavslag for de aktuelle årene som ligger godt over det DNB-kundene fikk

Jorge Jensen, Forbrukerrådet

Mindre aktive enn DNB

Han mener Landkreditt bør betale tilbake det honoraret de urettmessig har belastet kundene.

– Kundene i Landkreditt bør få tilbakebetalt det den delen av gebyret som ikke lar seg rettferdiggjøre, akkurat som kundene i DNB Norge fikk det tidligere i år.

– Landkreditt opplyser at tilbakebetaling ikke har vært et tema hos dem. Det burde vært et tema hos dem, sier han.

Jensen mener forvaltningshonoraret på 1,25 prosent signaliserer at det skulle vært drevet aktiv forvaltning av fondet.

– Prisen forteller noe om hvilke forventninger kunden kan ha til fondet. I DNB-saken fastslo Høyesterett at det er to prissegment – ett for aktive fond og ett for indeksfond. Fond som er priset som et aktivt fond gir kundene en forventing om at fondet er aktivt forvaltet, sier han.

– Høyesterett konkluderte med at 1,0 prosent i årlig gebyr var en korrekt pris for et fond med såpass lav grad av aktivitet som DNB Norge fondet. DNB Norges fond hadde en aktiv andel på om lag 12. Landkreditts fond har hatt en aktiv andel på omkring 2. Hvis vi tar på oss brillene til Høyesterett kan man konkludere med at Landkreditt bør innrømmes prisavslag for de aktuelle årene som ligger godt over det DNB-kundene fikk, sier Jensen.

I stedet for å sette ned prisen på deres indeksfond, valgte de å omgjøre fondet til et aktivt forvaltet fond og opprettholde prisen på 1,25 prosent. Dette bøter ikke på skaden som har skjedd

Jorge Jensen, Forbrukerrådet

Endret strategi - ikke pris

– Fondet er solgt gjennom Landkreditt Banks investeringsrådgivning. I de fleste næringer er det vanlig å gi kunden kompensasjon når det viser seg at man har levert en tjeneste som avviker fra normen eller den kvalitetsstandarden butikken formidler. Det er få gode grunner til at dette ikke skal gjelde for Landkreditt også, sier Jensen.

Landkreditt Aksje Global lå lenge med en aktiv andel på bare 0,5 til 1 før den aktive andelen i mars 2015 skjøt i været til over 40. 

Adm. direktør Per-Erling Mikkelsen sa i Finansavisen tirsdag at fondets strategi ble gjort om som en direkte konsekvens av gruppesøksmålet mot DNB Norge.

– Landkreditt endret forvaltningen av fondet uten at Finanstilsynet påla dem å gjøre det. Men i stedet for å sette ned prisen på deres indeksfond, valgte de å omgjøre fondet til et aktivt forvaltet fond og opprettholde prisen på 1,25 prosent. Dette bøter ikke på skaden som har skjedd.

– Men dette handler om noe annet enn god kundebehandling. Det handler om drive i overensstemmelse med regelverket. Verdipapirhandelloven har strenge krav til bankenes rådgivning, at de skal sette kundens interesse foran egen interesse. 

– Hvordan kan Landkreditt hevde å være innenfor dette lovkravet når kundene har blitt sittende i et indeksfond, men betalt en pris tilsvarende aktiv forvaltning? spør Jensen.

Finansavisen har vært i kontakt med adm. direktør Per-Erling Mikkelsen i Landkreditt. Han har ikke gitt noe svar på oppfordringen fra Forbrukerrådet utover å opplyse at de samler inn dokumentasjon, og at de vil komme tilbake med et svar på kritikken.