Venter massive nedskrivninger i forbrukslånsbanker

Kredittanalytiker mener nye regler for problemlån vil kunne føre til massive nedskrivninger i bankene og nedstenging av annenhåndsmarkedet i Norge.

LAVERE UTLÅNSKAPASITET: Kredittanalytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating tror nytt regelverk vil føre til svekket kapitaldekning og utlånskapasitet i forbrukslånsbankene. Foto: Are Haram
Finans

EU fortsetter med å tvinge bankene til å rydde opp i gammel moro etter finanskrisen i 2008, der det har hopet seg opp problemlån på bankenes balanser. For å løse problemet har EU innført nye regler for misligholdte og tapsutsatte lån. 

Hovedformålet med de nye reglene er å sørge for at bankene setter av nok kapital til å dekke fremtidige tap, men også å skape insentiver for å unngå opphopning av problemlån i bankene. 

Vil få motsatt effekt

De nye reglene innebærer at lånene må skrives ned raskere enn før, og for usikrede lån må engasjementet nedskrives 100 prosent etter å ha vært mislighold i tre år fra og med april 2019. 

Kredittanalytiker Geir Kristiansen i Nordic Credit Rating mener de nye reglene vil kunne føre til både massive nedskrivninger av misligholdte lån og at reglene vil stenge annenhåndsmarkedet for misligholdte lån i Norge.

– Målet med den nye reguleringen er å tvinge de europeiske bankene til å redusere misligholdte lån ved å selge dem ut av balansen. I Norge kan regelverket få motsatt effekt ved at misligholdte lån blir værende på forbrukslånsbankenes balanse og at annenhåndsmarkedet for misligholdte lån tørker ut, sier Kristiansen.

Han peker på tre årsaker til dette.

– For det første kan norske banker bare selge lån til norske finansierings- eller inkassoforetak. Norske finansieringsforetak har kapitalkrav og norske inkassoforetak trenger samtykke fra alle låntakere før de kjøper en låneportefølje. 

Norge har andre regler for kredittkjøpere enn EU-land og norske kredittkjøpere er omfattet av de samme kapitalkravene som bankene. Finanstilsynet sendte i forrige uke et brev til Finansdepartementet der Tilsynet anbefaler at de nye reglene for problemlån også skal gjelde for kredittkjøpere. 

Med de nye reglene må en norsk kredittkjøper som kjøper en fullstendig nedskrevet portefølje av forbrukslån umiddelbart måtte skrive den ned til null hvis lånene har vært misligholdt i mer enn tre år. Det mener Kristiansen vil være problematisk.

– Dette vil åpenbart være en belastning for finansieringsforetakets kapitaldekning, og vil kunne føre til at dette markedet tørker helt ut i Norge.

Kredittanalytikeren mener inkassoforetak kan overta noe av markedet, siden de ikke har kapitalkrav og ikke vil være pålagt å foreta en nedskrivning, men han mener behovet for individuelle samtykker gjør det lite sannsynlig at de vil by på porteføljer med mange små lån. 

– Heller ikke ikke-regulerte investorer, som internasjonale PE-fond, vil kunne fylle hullet i markedet siden de må etablere en norsk enhet for å kjøpe porteføljer her, og vil da være underlagt de samme problemene, sier Kristiansen. 

Risiko for mindre aktivt marked

Administrerende direktør Jan Haglund i Komplett Bank mener også det er en risiko for at de nye reglene kan få motsatt effekt og at problemlån låses inne på bankenes balanser.  Komplett Bank-sjefen er imidlertid ikke bekymret for bankens fremtid. 

– De nye reglene vil ikke være et problem for vår del ettersom vi er godt kapitalisert, men det kan påvirke bankens prioriteringer, sier Haglund. 

FÅR NY REGEL: Komplett Bank og adm. direktør Jan Haglund. Foto: Brian Cliff Olguin

Haglund tror fortsatt annenhåndsmarkedet for misligholdte lån vil eksistere i Norge, men mener det er en risiko for at markedet vil bli mindre aktivt enn i andre land. 

Svekket utlånskapasitet

Ifølge Finanstilsynet hadde norske forbrukslånsbanker en misligholdsandel på 19,6 prosent ved utgangen av første halvår, 1,5 prosentpoeng høyere enn ved utgangen av første kvartal. Kristiansen i Nordic Credit Rating venter at misligholdsandelen i nisjebankene vil øke fra tredje kvartal 2020, og mener det blir ekstra ille når de nye reglene for problemlån trer i kraft. 

– Hvis markedet for misligholdt gjeld forsvinner helt vil ikke bankene kunne bruke markedspriser til å verdsette egen portefølje og de vil ikke kunne kvitte seg med lånene før de må nedskrive dem helt, sier Kristiansen og fortsetter: 

– Med økte nedskrivninger av misligholdte lån vil forbrukslånsbankenes kapitaldekning falle, og enkelte kan komme i brudd med kapitalkravene. Utlånskapasiteten til de norske forbrukslånsbankene vil med dette svekkes. 

Han mener dette vil ramme husholdninger som ikke har mulighet til å stille sikkerhet for lån, for eksempel fordi de leier bolig. 

forbrukslån
forbrukslånsbanker
regulering
finanstilsynet
geir kristiansen
jan haglund
komplett bank
finansdepartementet
Nyheter
Finans
Bank