– Hvis du ønsker solid vekst neste år, håper du på en stor blå bølge

Finansmarkedet håper og tror på blå bølge, altså demokratisk storeslem i USA-valget, ifølge analysesjef Pål Ringholm.

52 PROSENTS SANNSYNLIGHET: Det er finansmarkedets anslag på sannsynligheten for blå bølge og demokratisk storeslem, ifølge Pål Ringholm, SpareBank 1 Markets. Foto: Eivind Yggeseth
Finans

Etter Donald Trumps valgseier i 2016 falt Oslo Børs 3 prosent på få minutter, men etter hvert steg både børs og lange renter.

– Enhver med selvinnsikt er litt ydmyk for hvordan markedet vil reagere med en gang, sier Pål Ringholm, analysesjef for kreditt i SpareBank 1 Markets, foran tirsdagens USA-valg.

Han er likevel ikke i tvil om hvilket scenario finansmarkedene vil sette mest pris på de nærmeste månedene.

– Hvis du ønsker solid vekst neste år, håper du på en stor blå bølge, altså at Joe Biden blir president og at demokratene vinner begge kamrene i Kongressen, sier han.

Finansmarkedet priser inn en sannsynlighet for blå bølge på 52 prosent, ifølge Ringholm, riktignok ned fra litt over 60 prosent i begynnelsen av oktober.

FAVORITT: Joe Biden. Foto: NTB

– I tillegg til stimulansepakken det snakkes om nå på 1.100 milliarder dollar, kommer det da kanskje 1.000 milliarder til, sier han om det valgutfallet.

Stimulansen vil i så fall overdøve det som demokratisk valgseier måtte gi av skatteøkninger og strammere reguleringer i denne omgangen, tror Ringholm, i likhet med analytikere i Bank of America og Nordea.

– Kongressen er tross alt ikke så trent på skattehevinger. Men skattehevinger med et demokratisk flertall vil komme, det er bare å se på budsjettunderskuddet, sier Ringholm.

– Skulle Trump vinne, og det blir en delt Kongress, blir det ikke skattehevinger i den neste perioden.

Men med delt Kongress vil det da også ikke bli mer stimulanser enn hva som allerede er priset inn i markedet, tror Ringholm.

Børsfallet den siste tiden skyldes den nye smittebølgen og ikke at markedet har mistet troen på en form for stimulansepakke, mener han.

– Base case er at alle forstår at det kommer en tiltakspakke uansett.

Skatt og regulering slår inn etter hvert

Ingvild Borgen Gjerde i DNB Markets er enig i kortsiktige konsekvenser av demokratisk storeslem, men betoner også negative langsiktige konsekvenser.

«På kort til mellomlang sikt vil Biden-seier og blå bølge støtte opp under et ytterligere rally i aksjer og sende lange renter oppover, takket være investorenes fokus på hans vekststimulerende politikkforslag,» skrev hun i et notat i slutten av oktober.

VED BIDEN-SEIER: Markedsutslagene på kort og lang sikt kan bli forskjellige, påpeker Ingvild Borgen Gjerde, DNB Markets. Foto: Eivind Yggeseth

«På lang sikt kan imidlertid skatteøkninger og risikoen for mer reguleringer legge en demper på hvordan aksjer gjør det.»

Oppgangen i lange renter vil uansett dempes av covid-19 og av at Fed vil holde rentene lave lenge, venter hun.

Deflatorisk kulde og inflatorisk flamme

Med kraftig stimulansepakke kan lange renter også stige. Tiårig amerikansk statsrente lå mandag ettermiddag på 0,86 prosent.

– Den lange renten kan dra seg opp. Det er interessant. Det er noen smitteeffekter: Eksempelvis er høyere langrente og brattere rentekurve bra for livselskaper. Det er ikke så bra for vekstselskaper, men relativt bedre for verdiselskaper, sier Ringholm.

Etter de fleste kriterier er det amerikanske aksjemarkedet på det dyreste etter andre verdenskrig, ifølge Ringholm.

– Det er dyrt i forhold til alt annet enn statsrenten, sier han.

– Ett scenario er at tiårsrenten kommer opp i 1,30-1,40 prosent, gitt at Fed ikke prøver å kappe den ytterligere. Tre ting holder lange renter ned: lav inflasjon p.t., at korte renter er nær null, og potensialet for at Fed gjør noe aktivt for å holde lange renter nede.

Men hvis det kommer flere storstilte stimulansepakker kan troen på inflasjon stige igjen. Martin Wolf i Financial Times har skrevet om at den deflatoriske kulden nå kan ble avløst av inflatoriske flammer senere.

– Det trenger ikke være 1970-tallet på ny, men inflasjonen kan bikke over 3 prosent, og det vil ikke være positivt for aksjer, sier Ringholm.

– Markedet har tatt høyde for en inflatorisk flamme som er større i USA enn i Europa. I Europa ligger det an til negativ vekst på 2-2,5 prosent i fjerde kvartal.