Disse aksjene ligger an til nedrykk

Fire olje- og shippingaksjer ligger an til å ryke ut fra OBX-indeksen, mens fire nye favorittaksjer står klare. Og i kulissene lusker Reitan.

HVEM SKAL UT? Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets peker på fire aksjer som ligger tynt an. Foto: Stig B. Fiksdal
Finans

OBX-indeksen består av de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs, rangert etter seks måneders omsetning.

OBX-indeksen revideres på halvårlig basis, og endringene implementeres første mandag etter tredje fredag i mars og september. Tidligere har det vært i desember og juni, men nå i november blir rytmen omgjort.

Flere analytikere, som Paul Harper i DNB Markets, prøver å analysere seg til hvilke selskaper som kommer til å bli tatt inn i indeksen og hvilke som går ut.

Det å være medlem i OBX-indeksen gir selskapet ekstra synlighet og setter aksjen på radaren til flere investorer
Geir Harald Aase, Oslo Børs

Etter hans beregninger ligger fire selskaper med vekt på olje og shipping an til å gå ut av indeksen, mens medier og sol er på vei inn.

Ifølge Harper ligger BW Offshore  , BW LPG  , DNO   og Frontline an til å gå ut av OBX-indeksen, mens Adevinta  , Nordic Semiconductor  , REC SiliconREC og Schibsted B  er i ferd med å rykke opp.

– Det å være medlem i OBX-indeksen gir selskapet ekstra synlighet og setter aksjen på radaren til flere investorer. Det samme gjelder for så vidt for hovedindeksen, og er ofte motivasjonen for at et selskap tar steget fra Merkur Market eller Oslo Axess opp til hovedlisten Oslo Børs, fastslår Geir Harald Aase, kommunikasjonssjef ved Oslo Børs.

Ifølge Harper er det gjennomsnitt to selskaper som går ut og to som kommer inn hvert halvår.

Reitan lusker i kulissene

Innen mars kan imidlertid Oslo Børs ha fått en ny tungvekter på plass. Tidligere denne måneden varslet Rema 1000-gründer Odd Reitan at familieselskapet Reitangruppen vurderer børsnotering og å skifte navn til Reitan.

OBX-KANDIDAT: Colonialmajor Odd Reitan. Foto: Therese Alice Sanne

Finansavisen har skrevet at Reitan kan prises til 65 milliarder kroner, basert på inntjeningen og verdsettelsen av tilsvarende selskaper i Sverige.

Med den verdsettelsen vil Reitan rykke inn som Børsens 10. største selskap, mellom Aker BPAKERBP og SalMar  .

Reitan-familien har ikke tallfestet hvor stor andel av aksjene de ønsker å kvitte seg med. Ifølge Harper vil det være avgjørende for om Reitan kommer brasende rett inn på OBX-listen.

– Andelen free float-aksjer vil være viktig for eventuell vekt i indeksen. En annen faktor som er viktig, er hvordan Børsen benytter regelverket for nykommere. Normalt er det seks måneders turnover, det vil si volum ganger aksjepris, som avgjør hvilke selskaper som kommer inn på OBX, sier Harper.

– Da skal det mye til å komme inn i indeksen hvis et selskap kommer på børs inn kort tid før rebalansering. Men Børsen har en ordning med fast entry som gir den mulighet til å overstyre de normale reglene.

Sist Børsen benyttet denne muligheten, skal ha vært ved børsnoteringen av Gjensidige i 2010.

– Likviditeten vil falle en del 

– Ut fra forventet markedsverdi for Reitan og en antagelse om et greit nivå på fritt omsettelige aksjer er det mer sannsynlig enn ikke at aksjen blir inkludert i OBX-indeksen, fastslår Kristoffer Sundnes, leder for indeksnær forvaltning i KLP.

SPÅR REITAN-INNTOG PÅ OBX: Kristoffer Sundnes, leder for indeksnær forvaltning i KLP. Foto: KLP

– Det forutsetter at det er en viss interesse rundt aksjen. Det er som regel en grei sammenheng mellom markedsverdi på selskapene og hvor mye det handles i dem, men det påvirkes ofte noe av hvilken bransje selskapet befinner seg i, legger han til.

For øyeblikket er det 32 selskaper i Match-segmentet med høyere markedsverdi enn DNO, som har minst børsverdi av aksjene på OBX-listen.

– Et verdifall kan ofte føre til at aksjer går ut av indekser, men for OBX sin del vil det være mindre handel i aksjen som er utslagsgivende, fastslår Sundnes.

Nordnet Indeksfond Norge, som tidligere het Superfondet, er ett fond som følger OBX-indeksen.

– OBX er ikke benyttet i stor grad som benchmark for fond eller porteføljer, men er først og fremst viktig som referanse for derivathandel. Det er derfor det er fokus på likviditet og i tillegg tilgjengelighet i lånemarkedet, fastslår Sundnes.

– Når et selskap faller ut av en mye brukt indeks vil normalt likviditeten i aksjen falle en del. I tillegg får selskapet som regel mindre oppmerksomhet i markedet generelt og analysedekningen kan også bli svakere, legger han til.

bwo
BWLPG
dno
FRO
ADE
NOD
rec
SCHB
SCH
paul harper
oslo børs
obx-indeksen
kristoffer sundnes
geir harald aase
Nyheter
Finans
Børs