Spår lys fremtid for grønne aksjer

– Det kan komme en midlertidig nedgang, og så ta seg opp igjen, spår klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) om miljøaksjene på Oslo Børs.

SER FREMTID I GRØNT: – Presset går i retning av større investeringer i klimavennlige løsninger og mindre i fossil energi, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Foto: NTB
Finans

2020 ga en flom av børsnoteringer og en voldsom interesse for bærekraftige investeringer. Det ga også oppgang for flere ESG-aksjer på Oslo Børs.

Agilyx  , Tomra  , Scatec Solar  , Nel  , Hexagon PurusHPUR og Quantafuel  er noen av aksjene som økte i verdi i løpet av året.

– Må investorene regne med å få seg en smell?

– Det aner jeg ikke. Hadde jeg visst det, burde jeg ha investert tungt, fleiper klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. 

Kanskje er noen grønne selskaper overvurdert, men la oss se ti år frem i tid
Sveinung Rotevatn, klima- og miljøvernminister

– Ser vi begynnelsen på noe stort eller er ESG bare en boble?

– Man vet jo ikke hva som er bobler før de sprekker. Det som er helt sikkert, er at det finnes et voldsomt press for å oppfylle og øke klimaambisjonene. Det presset går i retning av større investeringer i klimavennlige løsninger og mindre i fossil energi.

– Du tror ikke miljøinvesteringer er en boble?

– Det vet man ikke. Det kan komme en midlertidig nedgang, og så ta seg opp igjen. Dotcom-boblen var opplagt en boble, men det er blitt store investeringer i IT senere likevel. Kanskje er noen grønne selskaper overvurdert, men la oss se ti år frem i tid: Vil grønne selskaper tjene mer penger enn i dag? Det tror jeg svaret opplagt er ja på. Hvis ikke har vi i hvert fall mislykkes i nå klimamålene.

– Skumle utenlandske investorer

En sektor som ikke har spesielt tung eksponering på børs, men som likevel har sett mye turbulens de seneste par årene, er vindkraftnæringen.

– Hvorfor har stemningen snudd når det gjelder vindkraft?

– Det ene handler nok om at man faktisk ser konsekvensene. Det var lite vindkraft før, og nå er det kommet ganske mye. Folk ser konsekvensene for natur, landskap, utsikt, støy, og da blir det mer motstand, sier Rotevatn.

– Det andre er at vindkraft er blitt lønnsomt. Veldig ofte er det lettere å være mot noe som er lønnsomt enn noe som ikke er det. Hvis noe blir subsidiert og støttet av staten, tenker folk at det må være bra. Idet du får inn skumle utenlandske investorer og folk som faktisk tjener penger på det, så blir det en annen debatt, interessant nok, legger han til.

ENORM MOTSTAND: Vindkraftutbygginger skaper gjerne mye strid. Her fra Narvik. Foto: Dreamstime

– Strategisk feil

– Man trodde man tenkte lurt, men det viste seg å være helt feil, oppsummerer Rotevatn myndighetenes nasjonale ramme for vindkraft på land.

Det er et drøyt år siden regjeringen besluttet å skrote forslaget.

Det skjedde etter massiv motstand fra kommunene og andre berørte. Regjeringen fikk inn mer enn 5.000 innspill da forslaget ble sendt på høring.

Det var Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som utarbeidet forslaget, som ble lagt frem i april 2019, da Kjell Børge Freiberg (FrP) var olje- og energiminister.

I rammen utpekte NVE 13 områder som ifølge direktoratet er de best egnede for vindkraft på land i Norge. I alt 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene.

Da vindkraftplanen ble sendt ut, var Rotevatn statssekretær i departementet han nå leder. Han overtok som statsråd etter Ola Elvestuen i januar.

– Det var en stor strategisk feil å gjøre det vi alle trodde var veldig lurt. Hele hensikten var å verne områder mot vindkraftutbygging, sier Rotevatn.

Ifølge Rotevatn var det tidligere fritt frem for å bygge ut vindkraft. Så kom Stortinget til at det var lurt å ta et helhetlig blikk og finne ut hvilke områder det var naturlig å unnta av natur og kulturminnehensyn.

REPPARFJORDEN: Nussirs planlagte sjødeponi for gruveavfall har fyrt opp motstanden mot gruvedrift i Finnmark. Foto: NTB

– Det ble gjort en kjempebra jobb, og så ble det laget et kart. Det kartet viste hvor mange ikke skulle bygge, men det ble tolket som et kart som viste hvor man skulle bygge. Det førte til en vanvittig motstand selv i områder der ingen hadde tenkt å bygge ut vindkraft, som for eksempel i Kvinnherad i Sunnhordland, sier han.

Gruve-nei til Investinor

Mye motstand har det også vært mot de omstridte gruveprosjektene til Nussir og Nordic Mining i henholdsvis Finnmark og i det tidligere Sogn og Fjordane fylke.

Bransjeforeningen Norsk Bergindustri har foreslått at et nytt, statlig investeringsfond vil sette fart på norske gruveprosjekter, og antyder 3 til 5 milliarder kroner som en start.

Tanken er at et slikt Investinor for gruvenæringen skal kunne finansiere opp norsk mineralnæring raskere enn i dag, med gruvearbeidsplasser og skatteinntekter i distriktene som ønsket effekt.

Forslaget fått positive signaler fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, men Rotevatn sier nei.

– Mange næringer ønsker seg fond, og det er helt OK. Men når regjeringen går inn med fond og midler er det for å korrigere en markedssvikt. Såvidt meg bekjent foreligger det ingen slik svikt i gruvenæringen, sier han.

Både Nussir og Nordic Mining  er for tiden på kapitaljakt. Venstre har lenge kjempet mot sjødeponi, som begge legger opp til å bruke i sine kommende gruveprosjekter.

Mini-CV

Navn: Sveinung Rotevatn (33).

Stilling: Klima- og miljøminister.

Bakgrunn: Master i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2017). Leder i Unge Venstre (2010–13). Stortings­representant fra Sogn og Fjordane (2013–17). Advokatfullmektig i SANDS i to uker i januar 2018. Stats­sekretær i Justisdepartementet (januar–oktober 2018). Statssekretær, i Klima- og miljødepartementet, (oktober 2018–januar 2020). Statsråd siden januar 2020.

– Ønsker du dem lykke til?

– Begge har så vidt jeg vet tillatelser og lov til å drive, men det er ikke min rolle å mene så mye om kapitalinnhentingen.

sveinung rotevatn
TOM
SSO
nel
AGLX
HPUR
QFUEL
gruveprosjekt
NOM
nussir
Nyheter
Politikk
Miljø
Finans
Børs