<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Rikinger gjorde skattekupp før nyttår

Celina Midelfart sparte bøttevis av millioner i skatt gjennom et smart grep rett før nyttår. Det samme gjorde Bjørn Kjos, Frederik W. Mohn og flere andre rike.

    Publisert 4. jan. 2021 kl. 21.00
    Oppdatert 6. jan. 2021 klokken 07.47
    Lesetid: 4 minutter
    Artikkellengde er 865 ord
    LAVERE SKATT: Celina Midelfart gjorde kapitalendring i investeringsselskapet Midelfart Capital rett før nyttår, hvilket gjør at hun kutter formuesskatten med 1,7 millioner kroner. Foto: Iván Kverme

    Kursraset i Tor Olav Trøims Borr Drilling kostet Celina Midelfart dyrt. Nå har hun gjort et grep for å unngå å betale formuesskatt av formuen som gikk tapt gjennom 2020. Den 29. desember gjorde Celina Midelfart en kapitalendring i sitt ikke-børsnoterte investeringsselskap, Midelfart Capital. 

    Kapitalendringen medfører at det ikke er verdiene pr. 1. januar 2020 som er utgangspunktet for beregning av formuesskatt, men verdiene pr. 1. januar 2021.

    Forskjellen bare for Borr Drilling-aksjene utgjør nær 100 millioner i bruttoverdier. I tillegg kommer andre tap i olje og offshore.

    Celina Midelfart vil ikke si hvor mye differansen utgjør og hvor mye skattegrepet representerer.

    Kjos og Mohn i siste liten

    Det samme grepet har Norwegian-gründer Bjørn Kjos gjort. Hans investeringsselskap, Observatoriet Invest Holding gjorde sitt skattegrep på selveste nyttårsaften. Dermed slipper Kjos å betale formuesskatt av de høye Norwegian-verdiene ved inngangen til 2020, men kan betale av det som var igjen etter kurskollapsen og aksjesalget gjennom året. Også Bank Norwegian-aksjene var mindre verdt ved utgangen av året.

    En annen som har gått på en stjernesmell i 2020 er Mohn-arving Frederik W. Mohn. Han har tapt enormt på kursfallet i Transocean – fra en aksjekurs på 7 dollar ved inngangen til året til rett over 2 dollar ved årets utgang.

    KUTTET SKATTEN: Frederik Mohn hadde lite lyst til å betale formuesskatt av verdiene ved inngangen av året etter å ha ha blitt 4 milliarder fattigere i løpet av et år, ifølge Kapital. Foto: Iván Kverme

    Også Frederik W. Mohn sørget for å gjøre sin kapitalendring helt i siste liten, den 31. desember.

    Mohn ble ifølge Kapital 4 milliarder kroner fattigere fra høsten 2019 til høsten 2020. Basert på dette gir skattegrepet ham et skattekutt på hele 22 millioner.

    Røkke slapp grepet

    Den som lå an til å kunne spare aller mest på skattegrepet da aksjekursene var på sitt laveste i vår, var Kjell Inge Røkke. Basert på disse verdiene ville Røkke spart 100 millioner kroner i formuesskatt.

    Men Aker-kursen tok en helt annen retning enn både Borr Drilling, Norwegian og Transocean etter corona, og steg til himmelhøye nivåer – faktisk høyere enn ved årets inngang. Røkke ville følgelig ha måttet punge ut mer ved å flytte verdsettelsestidspunktet, og har følgelig ikke gjort noen kapitalendring i sitt investeringsselskap The Resource Group TRG.

    Det samme gjaldt Øivind Tidemandsen som lenge lå inne med lave verdier i XXL i slutten av mars, men også der har kursen hevet seg til over nivået for et år siden. Det er imidlertid andre som ikke har vært så heldige.

    Tandberg-kameratene

    Celina Midelfart er nemlig ikke den eneste som fulgte Tor Olav Trøim i Borr Drilling. Det gjorde også Tandberg TV-duoen Fredrik Halvorsen og Odd Johnny Winge gjennom Ubon Partners.

    ENIGE OM SKATTEKUTT: Fredrik Halvorsen (t.h.) og Odd Johnny Winge foretok det samme kapitalgrepet i sine investeringsselskaper, og får gevinsten av det gjennom lavere formuesskatt for 2020. Foto: Eivind Yggeseth

    Både Halvorsen og Winge har sett store verdier smuldre opp i kursfallet i Borr Drilling. Begge to har følgelig valgt å flytte verdsettelsestidspunktet for formuesskatt fra årets inngang til årets utgang gjennom kapitalendring i sine respektive investeringsselskaper rett før nyttår.

    Halvorsen var først ute med en kapitalendring i Halvorsens Fabrikk den 18. desember, mens Winte ventet med kapitalendringen til 28. desember for sitt Illuminati.

    Unoterte selskaper

    Det er særlig investorer med unoterte investeringsselskaper med aksjer i børsnoterte selskaper som får effekt av å flytte verdsettelsestidspunktet. Andre kan imidlertid også spare formuesskatt. Jens Ulltveit-Moe har hatt et forferdelig år økonomisk sett. Han besluttet allerede i sommer å gjøre en nedskrivning av kapitalen i sitt Jum Holding, hvilket ble iverksatt i september.

    Leif Hübert er en kjent investor som foretok kapitalendring den 29. desember. Morten Ulstein gjorde kapitalendring på selveste julaften, mens Ståle Kyllingstad gjorde kapitalendring i Håbakken 12. desember. Også investor og FrP-politiker Tom Henning Slethei gjorde en helt marginal kapitalendring i sitt Alto Holding den 17. desember.

    «Nær kollaps»

    Celina Midelfart ønsket i går ikke å kommentere kapitalendringen i Midelfart Capital.

    «Tallene taler jo for seg selv med en nær kollaps i alt innen olje og energi, som har medført store tap for min del», sa hun til Finansavisen tidligere i år.

    «Det er bare å krumme nakken, ta dagens realiteter innover seg og forsøke å være smartere fremover», sa hun og kapitalendringen er åpenbart et slikt grep.

    Grepet med å kutte formuesskatten ble benyttet i utstrakt grad etter finanskrisen i 2007/8. «Trikset» medfører ikke annet enn at man betaler formuesskatt av den formuen man faktisk har.

    I september 2009 kom Skatteetaten med en prinsipputtalelse der de skrev at trikset ble godtatt selv om skattemessige overveielser begrunnet kapitalnedsettelsen.

    «Det vil således normalt ikke være aktuelt å se bort fra kapitalendringen ved formuesligningen – eksempelvis begrunnet i ulovfestet gjennomskjæring».

    Hevet pekefingeren

    Etaten skrev likevel at unntak kunne finne sted hvis kapitalendringen var symbolsk eller den ble reversert. Da ville det være grunnlag for tilsidesettelse etter gjennomskjæringsreglene.

    I vår løftet Finansdepartementet pekefingeren, dog uten å gjøre mer enn nettopp det.

    «Finansdepartementet vurderer fortløpende gjeldende regler, herunder om det er behov for å foreslå endringer», skrev Finansdepartementet i en melding til Finansavisen.

    Poenget med at verdsettelsestidspunktet for ikke-børsnoterte aksjer er 1. januar i inntektsåret, og ikke 31. desember har praktiske årsaker.

    Departementet skrev også at dette hindrer at den personlige aksjonæren skattlegges to ganger for samme verdi, eller at verdien ikke kommer til beskatning.