Norwegian-ledelsen kan få solid motstand

Obligasjonseierne har sikkerhet i sin pant, men de vil også ta del i den potensielle aksjekursoppgangen etter refinansieringen i Norwegian.

NY STRID: Slottene på Gatwick ble i 2019 anslått av Norwegian å ha en verdi på 380 millioner dollar. Her er en 737-maskin på vei inn på flyplassen utenfor London i 2017. Foto: BLOOMBERG
Finans

 

Som Finansavisen omtalte i forrige uke er det kreditorer som finner det helt urimelig at dagens aksjonærer «får hele 5 prosent» av selskapets aksjer etter restruktureringen. Leasinghuset SMBC Aviation Capital mener dagens aksjonærer burde vært nullet.

Nå viser det seg også at det er sterke reaksjoner mot de nye investorene som er tiltenkt en mulighet til å komme inn i den rettede emisjonen, og deretter bli storaksjonærer.

De nye investorene – som i stor grad er norske aksjefond og profesjonelle investorer – er forespeilet aksjer på kurs 6,80 kroner og et samlet emisjonsbeløp på 3 milliarder kroner. Sammen med statens hybridlån på 1,5 milliarder kroner stiller disse med 4,5 milliarder kroner, og skal belønnes med 70 prosent av aksjene i «Nye Norwegian».

– Vi forstår at private investorer har vist stor interesse for å bidra med ny kapital, konstaterer Claes Jonson tørt.

Jonson er i dag partner i konsulentselskapet Lazarus Industriförvaltning, og er hyret inn av Nordic Trustee for å tale obligasjonseiernes sak. Tidligere er han blitt omtalt av det svenske finansmediet Realtid som en finansiell «stridspilot» i mediehuset Stampens restrukturering, og restruktureringer er finansmannens spesiale.

Popularitet gir bismak

Jonson mener det er en oppfattelse i sfæren rundt Norwegian at egenkapitalemisjonen – den rettede kapitalinnhentingen på 3 milliarder kroner – allerede ligger an til å bli betydelig overtegnet. Det betyr at det ikke vil bli noe problem for Norwegian å hente inn ny egenkapital, men deri ligger det et nytt problem, ifølge Jonson:

– Kreditorene ser interessen fra nye investorer som et bevis på at forslaget som ligger på bordet ikke er til det beste for dagens interessenter som helhet. Avtalen er ikke rettferdig og balansert i den forstand at den gir bort all fremtidig verdiutvikling i selskapet til en begrenset gruppe nye investorer, på bekostning av kreditorer som har støttet selskapet i lang tid.

For selv om emisjonskursen er antydet å ende på 6,80 kroner, som vil være en kursmassakre for dagens aksjonærer på kurs 63 kroner, kan den representere en mulig attraktiv kursoppgang for et refinansiert Norwegian. 

Jonson mener det er kritikkverdig at kreditorene, og særlig de han representerer i obligasjonene, foreløpig er forfordelt da de ikke er invitert med i egenkapitalemisjonen:

– Minst én internasjonal investor, som også er en av kreditorene, har antydet at vedkommende er villig til å bidra med over 100 millioner euro i ny egenkapital, som en del av restruktureringen.

Diskuterer verdien

Jonson trer nå inn som styrerepresentant i datterselskapet Norwegian Air Norway (NAN), slik Aftenposten omtalte i helgen. NAN er et driftsselskap, og det eier Norwegian-konsernets slotter på Gatwick. NAN må ikke forveksles med Norwegian Air International (NAI), som også er et driftselskap og som har den sentrale rollen i den juridiske prosessen og restruktureringen som nå pågår i Dublin.

Norwgians slotter på Gatwick ble hyppig omtalt i 2019, da de ble lagt inn som pant i to av Norwegians obligasjoner (NAS07 og NAS08) for at løpetiden i obligasjonene skulle forlenges. Nå kan de på nytt få mye å si.

I møtet med pressen etter fordringshavermøtet i Oslo byfogdembete i forrige uke ga finansdirektør Geir Karlsen inntrykk av å snakke ned betydningen av disse slottene. 

SNAKKET NED VERDIEN: Ifølge Geir Karlsen har slottene på Gatwick mindre verdi for selskapet i dag. Foto: Iván Kverme

Karlsen uttalte da at så lenge Norwegian skal legge ned sin langdistansesatsning, vil det ikke ha samme behov for landingstillatelsene på Gatwick.

– Det er klart at han snakker ned verdien på disse slottene, da det svekker obligasjonseiernes situasjon. Slottene har imidlertid åpenbart en stor verdi etter covidperioden, da det vitterlig er et meget kjent underskudd på kapasiteten ved Londons flyplasser, sier Jonson.

Han mener slottene ved Gatwick har fått en økt verdi etter de siste regelendringene, som blant annet reduserer kravet til flyselskapene som eier dem.

– Det betyr at Norwegian vil tjene på å beholde disse, da det meget vel kan få bruk for dem i nær fremtid. Norwegian skal, selv med en begrenset flåte på 50 fly, ha noen hubber ute i Europa, og det kan meget vel være at selskapet har bruk for Gatwick-slottene fra dag 1 som «Nye Norwegian».

Unødig hjelp fra staten

Jonson viser til den sterke interessen for den rettede emisjonen, og at obligasjonseierne også vil delta, og mener det er unødig at staten bidrar i Norwegian.

– Som prinsipp bør en restruktureringsløsning i første omgang finnes mellom eksisterende interessenter, og bare hvis bidrag fra slike i form av ny likviditet, gjeldsettergivelse, gjeldsutsettelser i nye instrumenter og statsstøtte ikke er tilstrekkelig til å redde virksomheten, bør nye eksterne investorer kontaktes. Skattebetalernes penger bør kun brukes når andre kilder ikke er tilgjengelige, sier Jonson.

Han mener at refinanseringsforslaget som er lagt på bordet er meget fordelaktig for de nye investorene, og at Norwegian virker å ville utnytte den nye norske restruktureringsloven.

– Det kan gi følger for fremtidige utstedere og deres obligasjonseiere. Det er fare for at man nå lager en presedens som gjør obligasjonseierne mer rettighetsløse.