Han stiller spørsmålstegn ved en slik tolkning av regelverket.
– Jeg mener ikke det er noen regler i MiFID II som tilsier at man må ha lik plattformavgift for indeksfond og aktivt forvaltede fond, sier Gulbrandsen.
Han mener det å velge ut hvilke indeksfond som skal tilbys, og tilrettelegge produktinformasjon om disse, til kunder kan gjøres enklere og med lavere kostnader enn for aktive fond. Det at man benytter den samme tekniske plattformen for å nå kundene for begge fondstyper, utelukker ikke at man kan prisdifferensiere.
– Det er veldig uheldig hvis prisen på indeksfond øker nå som en følge av innføring av plattformavgift. Det er absolutt ikke dette myndighetene ville oppnå med MiFID II. Myndigheten må forventes å komme på banen igjen, dersom ikke konkurransen i markedet bringer ned prisen på indeksfond til et rimelig nivå, sier han.
Hansen i DNB tror stadig flere distributører kommer til å innføre plattformavgift, og at de ulike distributørenes avgift vil variere sett opp mot hva kunden mottar av verdiøkende tjenester.
– For kapitalforvaltning er volum viktigste driver for inntjening. Marginene er lave, og vi tror at de forblir lave. Distribusjonstjenestene som leveres er den samme uavhengig av hvilken type fond kunden velger, og da bør prisen være lik. Vi har jobbet for å utvikle prisene på fond til å være både konkurransedyktige og rettferdige, sier Hansen.
Videreføring av N-klassen
At DNB innfører plattformavgift er riktignok ikke helt nytt.
Allerede vinteren 2020 innførte banken en aksjeklasse med navnet nettoandelsklasse, med lavere forvaltningshonorar og en plattformavgift på 0,15 prosent.
Den prisendringen som gjøres nå er dermed en videreføring av denne klassen, men med doblet plattformavgift og lavere produsentpris.
- Når du sparer i fond, betaler du en årlig forvaltningsavgift til fondet. Fondet på sin side har betalt en andel, for eksempel på 50 prosent, av det kunden har betalt av forvaltningshonorar til den banken som tilbyr fondet til kunden. Dette kalles returprovisjon.
- For distribusjonsleddet, altså banken i dette tilfellet, har dette betydd at det å selge et fond med et høyt forvaltningshonorar, altså et aktivt forvaltet fond, har vært mer lønnsomt enn å selge et indeksfond med lavt forvaltningshonorar.
- Flere aktører, blant annet Forbrukerrådet, har vært bekymret for at denne modellen medfører at distributøren vil favorisere fond med høye forvaltningshonorar, ettersom det er mest lønnsomt.
- Med MiFID II-forskriften ble det et krav at en eventuell returprovisjon, og størrelsen på den, var synlig for kunden.
- I flere land, som Storbritannia og Nederland, er returprovisjon ikke lovlig.
SR-Bank innfører i mai
I disse dager legger også SR-Bank, den største banken i SpareBank1-alliansen om til en plattformavgift eller formidlingshonorar som det skal hete i SR-Bank, og går dermed bort ifra returprovisjon. Formidlingshonoraret vil være på 0,4 prosent for aksjefond, inklusive indeksfond, og 0,10 prosent for rentefond.
ALLE KUNDER SKAL OVER PÅ NY MODELL: - eksisterende kunder vil gradvis rulles inn med nye avtaler, forteller Maren Stangeland Oftedal, produktsjef for sparing i SR-Bank. Foto: SR-Bank
– Vi er en bank med mange kontorer, og satser på kundekontakt i forskjellige kanaler. Vi tilbyr gode digitale løsninger, samtidig som alle kunder får tilbud om generell spareveiledning fra våre rådgivere. Noen av våre kunder får et utvidet tilbud. Alt er inkludert i formidlingshonoraret, sier Maren Stangeland Oftedal, produktsjef for Sparing i SR-bank.
Den nye prismodellen vil rulles ut for alle kunder, også de eksisterende.
SR-Banks årsavgift vil være 0,40 prosent for aksjefond, inklusive indeksfond. Dette vil også inkludere rådgivning fra banken. Rentefond vil ha en pris på 0,10 prosent.
Samtidig reduseres forvaltningshonoraret.
Ifølge prislisten vil 28 fond nå bli dyrere, mens 29 fond blir billigere. På de resterende er prisen uendret.
Prislisten SR-Bank nå går ut med vil gjelde fra slutten av mai, og eksisterende kunder vil gradvis rulles inn med nye avtaler. De fleste fond blir rimeligere, mens noen få fond, primært indeksfond, blir dyrere.
På prislisten oppgis det at noen fond foreløpig ikke tilbys som nettofond. Dette gjelder blant annet fond fra KLP og Nordea, og disse vil altså foreløpig selges som tidligere, med returprovisjon til banken og uten formidlingshonorar.
Men på sikt tror Oftedal på en endring.
– Ikke alle fondsselskap er på plass med nettofond enda dessverre, men vi regner med de fleste vil tilby dette fremover. Slik vi ser det er nettofond fremtiden i bransjen. Vi jobber med å få den strukturen på plass med alle fondsleverandørene. Men det vil nok ta litt tid før vi er der - Roma ble ikke bygget på en dag. Vi mener allikevel at denne prismodellen virker mest fremtidsrettet, sier hun.
