DNB vil doble prisen på indeksfond

DNB vil doble prisen på indeksfond fra 0,20 til 0,40 prosent. – Det er ekstremt dyrt. Som å rygge inn i fremtiden, sier sjef for KLP Kapitalforvaltning. 

INNFØRER PLATTFORMAVGIFT: DNB er en av aktørene som nå innfører ny prismodell med plattformavgift og lavere produsentpriser. Effekten er billigere aktivt forvaltede fond, men dobbelt så dyre indeksfond.  – Plattformhonoraret på 0,30 prosent skal dekke det som har en merverdi for kundene, sier Håkon Hansen, konserndirektør i Wealth Management.  Foto: Stig Bjarne Fiksdal
Finans

– Vi gjør dette grepet for å gjøre det enklere for kunden å forstå hva de betaler for, opprettholde vår konkurransekraft i markedet og for å tilpasse oss MiFID II-regelverket, sier konserndirektør Håkon Hansen i DNB Wealth Management til Finansavisen om den nye prismodellen som nå innføres for fond. 

Bakgrunnen for at flere distributører nå velger å innføre en plattformavgift er MiFID II. Da dette regelverket kom i januar 2018 ble verdipapirforetakene pålagt å dokumentere at vederlaget de mottar i returprovisjon er egnet til å forbedre tjenesten som foretaket yter til kunden, og hvordan vederlaget forbedrer kvaliteten på tjenesten, og at verdien av tjenesten for den enkelte kunden står i forhold til det vederlaget som mottas.

Det er imidlertid langt fra enkelt, og som et svar går nå flere aktører bort fra returprovisjon og innfører plattformavgift.

– Plattformhonoraret på 0,30 prosent skal dekke det som har en merverdi for kundene, slik som tilgang til kundesenter, alt DNB sender ut av informasjon, webinarer, podkaster og utvikling av spareappen og nettsidene, sier Hansen.

Samtidig velger DNB å redusere produsentprisen på fondene de tilbyr. Et indeksfond vil med den nye prismodellen koste 0,10 prosent, og de fleste aktivt forvaltede aksjefond vil koste 0,85 prosent.

Indeksfond dobbelt så dyrt

Men selv om aktivt forvaltede aksjefond blir noe billigere, kommer man ikke unna det faktum at indeksfondene, som er det desidert mest populære blant nordmenn, blir dobbelt så dyre. Sett under ett endte personkundenes nettotegning i verdipapirfond på 17 milliarder kroner i 2020. 16,8 milliarder ble satt i aksjefond og av dette ble 8,5 milliarder kroner satt i indeksfond.

– Indeksfond vil nå få doblet pris, fra 0,20 prosent til 0,40 prosent. Hvordan tror dere dette blir mottatt i markedet?

– I DNB vil eksisterende kunder beholde dagens pris på eksisterende volum og sine løpende spareavtaler. Ny pris vil kun gjelde for nye investeringer og for nye kjøpere av DNBs indeksfond. Vårt mål er å ha markedets beste løsninger til konkurransedyktige priser. Samtidig må vi alltid tilpasse oss til gjeldende regelverk, sier Hansen.

Hansen mener DNBs nye plattformavgift gjør det enklere for kunden å få oversikt over og vurdere prisen på de ulike fondene, og ifølge han er dette også ett av kravene i MiFID II-regelverket.

Han mener også DNB ikke har mulighet til å ta ulik plattformavgift på indeks og aktivt forvaltede aksjefond.

– Slik vi tolker MiFID II, kan vi ikke ha ulik plattformavgift for fond i samme aktiva-klasser. Derfor må vi ha lik avgift for indeksfond og aktivt forvaltede fond, sier han.

DNBs nye prismodell

  • Den nye prismodellen gjelder kun for nye investeringer.
  • DNBs plattformavgift vil være 0,30 prosent for aksjefond, inklusive indeksfond. Rentefond og kombinasjonsfond (med aksjeandel under 80 prosent), vil ha en pris på henholdsvis 0,15 og 0,20 prosent.
  • Produsentprisen på indeksfond kuttes til 0,10 prosent. Aktivt forvaltede fond vil typisk ha et produsentpris på 0,85 prosent. Med den nye prismodellen vil et indeksfond koste 0,40 prosent, og et aktivt forvaltet fond vil normalt koste 1,15 prosent.
  • DNB har 100 andelsklasser til retail-segmentet. 46 av disse vil få lavere pris, 40 lik pris og 14 andelsklasser får en høyere totalpris.
  • Ifølge Verdipapirfondenes forening (VFF) ble det nettotegnet fond for 17 milliarder i 2020, og 11,1 milliarder av disse gikk inn i ulike DNB-fond.
  • Ferdig prismodell skal etter planen være innført neste halvår.

– Ekstremt dyrt

Sjef for KLP Kapitalforvaltning, Håvard Gulbrandsen utfordrer DNBs tolkning av MiFID II og er kritisk til at kundene nå vil få betydelig økt pris på indeksfond.

KRITISK: Sjef for KLP Kapitalforvaltning Håvard Gulbrandsen er kritisk til at prisen på indeksfond nå dobles. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

– Dette er kundene rett og slett ikke tjent med. Et indeksfond skal ikke koste 0,40 til 0,50 prosent, det er ekstremt dyrt, og jeg mener det vil være å rygge inn i fremtiden, sier han.

Han stiller spørsmålstegn ved en slik tolkning av regelverket.

Jeg mener ikke det er noen regler i MiFID II som tilsier at man må ha lik plattformavgift for indeksfond og aktivt forvaltede fond, sier Gulbrandsen.

Han mener det å velge ut hvilke indeksfond som skal tilbys, og tilrettelegge produktinformasjon om disse, til kunder kan gjøres enklere og med lavere kostnader enn for aktive fond. Det at man benytter den samme tekniske plattformen for å nå kundene for begge fondstyper, utelukker ikke at man kan prisdifferensiere.

– Det er veldig uheldig hvis prisen på indeksfond øker nå som en følge av innføring av plattformavgift. Det er absolutt ikke dette myndighetene ville oppnå med MiFID II. Myndigheten må forventes å komme på banen igjen, dersom ikke konkurransen i markedet bringer ned prisen på indeksfond til et rimelig nivå, sier han.

Hansen i DNB tror stadig flere distributører kommer til å innføre plattformavgift, og at de ulike distributørenes avgift vil variere sett opp mot hva kunden mottar av verdiøkende tjenester.

– For kapitalforvaltning er volum viktigste driver for inntjening.  Marginene er lave, og vi tror at de forblir lave.  Distribusjonstjenestene som leveres er den samme uavhengig av hvilken type fond kunden velger, og da bør prisen være lik. Vi har jobbet for å utvikle prisene på fond til å være både konkurransedyktige og rettferdige, sier Hansen.

Videreføring av N-klassen

At DNB innfører plattformavgift er riktignok ikke helt nytt. 

Allerede vinteren 2020 innførte banken en aksjeklasse med navnet nettoandelsklasse, med lavere forvaltningshonorar og en plattformavgift på 0,15 prosent. 

Den prisendringen som gjøres nå er dermed en videreføring av denne klassen, men med doblet plattformavgift og lavere produsentpris. 

Dette er returprovisjon

  • Når du sparer i fond, betaler du en årlig forvaltningsavgift til fondet. Fondet på sin side har betalt en andel, for eksempel på 50 prosent, av det kunden har betalt av forvaltningshonorar til den banken som tilbyr fondet til kunden. Dette kalles returprovisjon.
  • For distribusjonsleddet, altså banken i dette tilfellet, har dette betydd at det å selge et fond med et høyt forvaltningshonorar, altså et aktivt forvaltet fond, har vært mer lønnsomt enn å selge et indeksfond med lavt forvaltningshonorar.
  • Flere aktører, blant annet Forbrukerrådet, har vært bekymret for at denne modellen medfører at distributøren vil favorisere fond med høye forvaltningshonorar, ettersom det er mest lønnsomt. 
  • Med MiFID II-forskriften ble det et krav at en eventuell returprovisjon, og størrelsen på den, var synlig for kunden. 
  • I flere land, som Storbritannia og Nederland, er returprovisjon ikke lovlig.

SR-Bank innfører i mai

I disse dager legger også SR-Bank, den største banken i SpareBank1-alliansen om til en plattformavgift eller formidlingshonorar som det skal hete i SR-Bank, og går dermed bort ifra returprovisjon. Formidlingshonoraret vil være på 0,4 prosent for aksjefond, inklusive indeksfond, og 0,10 prosent for rentefond.

ALLE KUNDER SKAL OVER PÅ NY MODELL: - eksisterende kunder vil gradvis rulles inn med nye avtaler, forteller Maren Stangeland Oftedal, produktsjef for sparing i SR-Bank. Foto: SR-Bank

– Vi er en bank med mange kontorer, og satser på kundekontakt i forskjellige kanaler. Vi tilbyr gode digitale løsninger, samtidig som alle kunder får tilbud om generell spareveiledning fra våre rådgivere. Noen av våre kunder får et utvidet tilbud. Alt er inkludert i formidlingshonoraret, sier Maren Stangeland Oftedal, produktsjef for Sparing i SR-bank.

SR-Banks nye prismodell

Den nye prismodellen vil rulles ut for alle kunder, også de eksisterende. 

SR-Banks årsavgift vil være 0,40 prosent for aksjefond, inklusive indeksfond. Dette vil også inkludere rådgivning fra banken. Rentefond vil ha en pris på 0,10 prosent. 

Samtidig reduseres forvaltningshonoraret. 

Ifølge prislisten vil 28 fond nå bli dyrere, mens 29 fond blir billigere. På de resterende er prisen uendret. 

Prislisten SR-Bank nå går ut med vil gjelde fra slutten av mai, og eksisterende kunder vil gradvis rulles inn med nye avtaler. De fleste fond blir rimeligere, mens noen få fond, primært indeksfond, blir dyrere.

På prislisten oppgis det at noen fond foreløpig ikke tilbys som nettofond. Dette gjelder blant annet fond fra KLP og Nordea, og disse vil altså foreløpig selges som tidligere, med returprovisjon til banken og uten formidlingshonorar.

Men på sikt tror Oftedal på en endring.

– Ikke alle fondsselskap er på plass med nettofond enda dessverre, men vi regner med de fleste vil tilby dette fremover. Slik vi ser det er nettofond fremtiden i bransjen. Vi jobber med å få den strukturen på plass med alle fondsleverandørene. Men det vil nok ta litt tid før vi er der - Roma ble ikke bygget på en dag. Vi mener allikevel at denne prismodellen virker mest fremtidsrettet, sier hun.