Brukte kalkulator i stedet for å kjøpe alt grønt

– I Folketrygdfondet har vi beholdt kalkulatoren gjennom hele 2020, sier adm. direktør Kjetil Houg, som med det unngikk den villeste grønne optimismen.

SOM GJEDDA I SIVET, MED VANNTETT KALKULATOR: Kjetil Houg, Folketrygdfondet. Foto: Jone Frafjord
Finans

I 2020 tjente Statens pensjonsfond Norge (SPN), forvaltet av Folketrygdfondet, 23,5 milliarder kroner. Avkastningen var 8,8 prosent, 0,9 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen. 

– En fordel med å være aktiv er at vi slipper å ta ukloke valg. Det kan gå ut over resultatene på kort sikt, men det får man igjen over tid gjennom gode prosesser og en god, langsiktig strategi, mener adm. direktør Kjetil Houg.

I aksjer hadde SPN en mindreavkastning på 0,2 prosentpoeng i fjor. Det kan forklares med ett forhold: Undervekten i hydrogenselskapet NEL.  

– Hvis vi ser på den aksjen alene, har den gitt oss en mindreavkastning på 1,3 prosentpoeng. Det mer enn forklarer hele mindreavkastningen i aksjeforvaltningen, sier Houg.

I Folketrygdfondet har vi beholdt kalkulatoren gjennom hele 2020. Det betyr at vi har gått glipp av noe, men vi har klart oss bedre enn fryktet
Kjetil Houg, Folketrygdfondet

Han betegner utviklingen i grønne aksjer i 2020 som formidabel, og ikke som noe Folketrygdfondet hadde sett for seg ved starten av året. Også interessen for grønne obligasjoner var høy.

– Lav tillit til aksjekursene

– Det er mye kapital som jakter på begrensede alternativer. Det positive med dette er at det setter fart i investeringer om omstilling i retning av miljøvennlige teknologiske løsninger, sier Houg.

Selskapene må tenke langsiktig og tiltrekke seg eiere med industrielt og langsiktig perspektiv. Det er krevende når det er lav tillit til aksjekursene
Kjetil Houg, Folketrygdfondet

– Men det negative er at vi får voldsomme kursutslag på enkeltaksjer. Det er negativt at aksjekurser svinger mye. Ikke minst blir det krevende for selskapene å innfri skyhøye forventninger fra aksjemarkedet. Selskapene må tenke langsiktig og tiltrekke seg eiere med industrielt og langsiktig perspektiv. Det er krevende når det er lav tillit til aksjekursene. I Folketrygdfondet har vi beholdt kalkulatoren gjennom hele 2020. Det betyr at vi har gått glipp av noe, men vi har klart oss bedre enn fryktet.

– Er prisingen av grønne aksjer generelt for høy?

– Det er to ting der. Det skapes et marked der veldig mye skal gjøres. At det blir mulig å tjene penger er ganske åpenbart, sier Houg.

– Samtidig er det mange penger som kanaliseres i den retningen, mens det er begrenset med investeringsmuligheter. Det gir store kursutslag. Det er ikke heldig at kursene svinger veldig mye, særlig ikke med tanke på selskapene selv. Det å ha en stabil valuta i aksjekursen er gunstig for selskapenes evne til å håndtere dette. 

Børsens rolle er å tilføre likviditet og kapital, påpeker Houg, som mener selskapene vil ha liten glede av at det bare er kortsiktige investorer som går ut og inn.

– Jeg vil ikke si at det er en boble, men store kursutslag er uheldig, sier han.

Norske aksjer ga klart svakest avkastning i Norden i fjor. Danmark ga best. Heller ikke i 2020 var sektorsammensetningen optimal, konstaterer Houg. Norge har fortsatt stort innslag av fossil energi, som ikke gjorde det så bra, mens den danske børsen er preget av farmasi og fornybar energi, og den svenske av industri og teknologi.

– En av våre strategier er å unngå overoptimisme. Den strategien har ikke gitt spesielt god uttelling de siste årene, sier Houg.

– De er fordi markedet har hatt veldig god tilgang på kapital, og kursene har gått. Men som vår aksjesjef pleier å si: Det er bare utsatt meravkastning. Forhåpentligvis vil vi få igjen for den strategien over tid.

Historisk høyt rentebidrag

Renteforvaltningen bidro derimot til gangs i fjor.

Risikopåslagene er tilbake på 2019 nivå, etter at de skjøt i været under uroen i begynnelsen av 2020.

– I forbindelse med uroen var vi veldig tidlig ute med å tilpasse vår portefølje. Vi hadde tørt krutt og vi økte risikoen betydelig da spreadene gikk ut. Dette gjorde vi tillegg til å rebalansere porteføljen fra renter mot aksjer. Vi lå som gjedda i sivet og ventet på muligheter. Da de kom, flyttet vi betydelige poster, sier Houg.

– Meravkastningen på 2,5 prosent er det høyeste vi noengang har oppnådd i renteporteføljen og skyldes en rask tilpasning av porteføljen da muligheten bød seg.

 Det var ikke gitt at strategien ville bære frukter, medgir Houg.

– Det kan man aldri være sikker på. Markedet falt brått og det var ganske dramatisk, sier Houg.

Beslutningen om å øke risikoen ble ikke tatt i all hast, understreker han: Renteforvaltningen hadde tenkt gjennom på forhånd at det var riktig å endre sammensetningen av porteføljen under forholdene som oppsto.

Aksjer ga en avkastning på 8 prosent og renter på 7,4 prosent. At samlet avkastning i de to aktivaklassene likevel ble 8,8 prosent til sammen, skyldes ifølge Houg den kraftige rebalanseringen etter at børsene stupte i mars. Folketrygdfondet kjøpte aksjer og solgte obligasjoner for å komme tilbake til vektene på 60 prosent aksjer og 40 prosent obligasjoner. Med børsoppgang på toppen endte Statens pensjonsfond utland med en aksjeandel på over 65 prosent.

Siden 2007 har Folketrygdfondets forvaltning bidratt til avkastningen med 35,5 milliarder kroner. 

Trapper ned i Obligasjonsfondet

Av kapitalen på 50,3 milliarder i Statens obligasjonsfond er 8,4 milliarder plassert i markedet. Dette fondet ble gjenopplivet for å gjøre forholdene bedre i obligasjonsmarkedet, men nå gjør normaliseringen at Folketrygdfondet trapper ned denne aktiviteten knyttet til obligasjoner med høy kredittrating. 

Obligasjonsfondets aktivitet innen high yield blir likevel videreført. 

Stanger snart i taket

Statens pensjonsfond Norge er største eier i seks selskaper på Oslo Børs, nest størst i 33 selskaper, og tredje størst i 13 selskaper. Eierandelen i hovedindeksen (OSEBX) er rundt 11 prosent, mens fondet ikke kan eie mer enn 15 prosent i enkeltselskaper.

STOREIER: Statens pensjonsfond Norge eier 11 prosent av hovedindeksen. Foto: Ivan Kverme

Finansdepartementet har slått fast at uttak fra fondet er løsningen dersom det stanger i taket på uttaksbegrensningen, og at det vil komme tilbake med nærmere prosedyrer for uttak.

– Det er en del selskaper der vi nærmer oss taket på 15 prosent. I den type selskaper blir det mindre handlefrihet fremover. Det blir mindre rom for aktiv forvaltning. Men vi vil ikke ha problemer med å plassere kapitalen, sier Kjetil Houg.

Folketrygdfondet

* Forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) og Statens obligasjonsfond.

* SPN hadde en kapital på 292,5 milliarder kroner ved utgangen av 2020. Avkastningen var 8,8 prosent. Meravkastningen var 0,9 prosentpoeng. Aksjer hadde 0,2 prosentpoeng i mindreavkastning og obligasjoner 2,5 prosentpoeng i meravkastning.

* SPNs referanseportefølje tilsier 60 prosent i aksjer og 40 prosent i obligasjoner, med 85 prosent av kapitalen investert i Norge og 15 prosent i Norden for øvrig. Aksjeandelen var imidlertid over 65 prosent ved nyttår.

* Statens obligasjonsfond hadde en kapital på 50,3 milliarder kroner, hvorav 8,4 milliarder var investert i markedet.