+ mer
HENTER DATA: Leder i Norsk Crowdfunding Forening, Linn Hoel Ringvoll, baserer seg på mønstre hun ser i utlandet når hun tror kvinner dominerer innen donasjons- og belønningsbasert folkefinansiering også i Norge.  Foto: Thomas Tolstrup

– Kvinner er, dessverre, flinke til å gi bort pengene sine

Linn Hoel Ringvoll i Norsk Crowdfunding Forening frykter kvinner dominerer innenfor den formen for folkefinansieringen som ikke skaper avkastning. Nå skal foreningen finne ut om det stemmer. 

– Det seneste året har vi sett en stor økning i antallet kvinner som investerer i fond, og på børs. I stor grad som følge av at det snakkes mer om, sier Linn Hoel Ringvoll, leder for Norsk Crowdfunding Forening. 

Det hun derimot synes det snakkes lite om er mulighetene til å investere gjennom folkefinansiering.

– Det er ingenting feil med aksjer og indeksfond, men hvis du tar enda litt større risiko i porteføljen din, vil du se større avkastning, noe jeg tror vil motivere ytterligere til sparing og investering. Dessuten ser man mer konkrete resultater, mener Ringvoll. 

Vil føre statistikk

Nylig besluttet Norsk Crowdfunding Forening å begynne å samle inn data som kan si noe om hvem det er som investerer gjennom de ulike folkefinansieringsplattformene.

– Grunnen til at vi ikke har gjort det tidligere, er at det har vært vanskelig å hente inn fra de ulike plattformene, sier Ringvoll. 

Lignende statistikk fra utlandet viser at det er få kvinner som setter pengene sine i folkefinansierte prosjekter. Det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Norge. 

– Kvinner er, dessverre, flinke til å gi bort pengene sine, sier Ringvoll.

Hun utdyper:

– Hvis jeg skal tippe, så tror jeg kvinner utgjør 50–60 prosent av giverne på donasjonsplattformer som Spleis og Bidra, rundt 30–40 prosent i aksjebasert crowdfunding, og bare 10–20 prosent innenfor lånebasert crowdfunding, sier Ringvoll. 

Hun baserer anslagene på mønstre fra utlandet og på den kjente andelen kvinnelige investorer i Monner og Kameo. 

I fjor høst fortvilte folkefinansieringsplattformen Monner i nettavisen Shifter over at kun 15 prosent av deres investorer var kvinner. På Kameo, plattformen Ringvoll selv leder, er om lag 25 prosent av investorene kvinner. 

Likestillingsmerke

– Vi formidler hovedsakelig lån til byggeprosjekter. Så det blir to sektorer det er få kvinner i. Folkefinansiering og næringseiendom, sier Ringvoll.

Kartlegging av dagens situasjon og mer folkeopplysning er foreningens første skritt på veien mot å få flere kvinner inn i folkefinansiering. 

Kameo satser også på at det økende bærekraftsfokuset vil kunne være til hjelp. Da plattformen utarbeidet sin egen bærekraftsstrategi i fjor, innførte den muligheten for både grønn- og likestillingsmerking av lån. 

Dermed vil prosjekter som søker finansiering via Kameo kunne markedsføre lånene sine som likestillingsvennlige. Kravene som stilles for å kunne sette et slikt merke på lånet sitt skal være på linje med krav stilt av for eksempel OECD.

Men Ringvoll vedgår at det hittil har vært tungrodd. Enn så lenge er det kun ett lån hos Kameo i Sverige som har hatt likestillingsmerke.

Mer penger til kvinner

I tillegg til å diversifisere investorbasen, mener foreningen at flere kvinner i folkefinansiering vil kunne løse problemet med manglende kapitalflyt til kvinnelige gründere.  

Ifølge en undersøkelse gjennomført av Dealroom og Unconventional Ventures, går nemlig bare 2 prosent av pengene venturefond investerer pr. år til oppstartsselskaper kun bestående av kvinner. Startups med begge kjønn i ledelsen sikret 6 prosent av de 2,3 milliarder euroene med risikokapital som ble investert i 2019. Resten gikk til selskaper startet av menn. 

– Venturefond ser på få selskaper og investerer i enda færre, og de er ofte ikke interessert i den typen bedrifter hvor kvinner dominerer, mener Ringvoll. 

På crowdfundingplattformer, derimot, mener hun at de få kvinnene som finnes i mange tilfeller er flinkere til å fylle kampanjene sine enn menn, og fremhever en studie som nylig ble gjennomført ved Institutt for industriell økonomi og management på Kungliga Tekniska högskolan (KTH). 

Studien ved KTH viste at menn stort sett investerte i prosjekter drevet av menn, og kvinner i prosjekter drevet av kvinner – frem til en viss grense. For kvinner som ble «serieinvestorer», altså investerte i fem prosjekter eller flere, ble kjønn en mindre avgjørende faktor. Menn derimot fortsatte å investere i menn.

Nylig publiserte AksjeNorge statistikk som viser at 22.000 flere kvinner investerte på Oslo Børs i løpet av 2020. Dermed er det rekordhøye 137.000 kvinnelige aksjonærer på Oslo Børs.

– Det er jo ikke noe «synd» på de børsnoterte selskapene, det er ikke der det er et kapitalgap. Dersom flere kvinner investerer gjennom crowdfunding, tror vi det også vil tilflyte kvinnelige gründere mer penger, sier Ringvoll.

Nyheter
Finans
Børs