Lukker eksportdøren bak seg

Under Wenche Nistad har GIEK bidratt med over 220 milliarder kroner i kapitaltilgang til bedriftene. Nå sier hun snart takk for seg.

MILLIARDER TIL EKSPORT: Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) har vokst enormt i Wenche Nistads tid som sjef. Foto: Iván Kverme
Finans

– Det er en drømmejobb, men jeg tror jeg får overlate det til noen som er yngre, sier Wenche Nistad.

Til sommeren slås Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) og Eksportkreditt Norge sammen og blir til Eksportfinansiering Norge (Eksfin).

Omleggingen blir imidlertid uten Nistad som sjef. 

Dagens GIEK-leder har ikke søkt på den nye toppstillingen, og i en alder av 69 år vil hun i stedet tre inn i pensjonistenes rekker.

Navnet på den statlige forvaltningsbedriften blir ikke noe lettere å huske, men Nistad mener at sammenslåingen vil gjøre det enklere for næringslivet.

– Dette er noe jeg har kjempet for lenge. Det blir én part å forholde seg til og vi kan utvide spesialkompetansen og allokere ressursene enda bedre, sier hun.

Det har vært gjennomgående krevende å forklare omverdenen hva vi er og hva vi gjør.
Wenche Nistad, GIEK

Kraftig vekst

Nistad tok over som adm. direktør i GIEK i 2005. Da hadde den statlige forvaltningsbedriften, som garanterer for lån for å fremme norsk eksport, 39 ansatte og garantirammer på 40 milliarder kroner.

– Det var en organisasjon som ikke hadde så mange saker, og vi tok imot de oppdragene som kom inn døren. Dette har endret seg dramatisk, sier dagens sjef.

Selv om virksomheten har røtter tilbake til 1920-tallet, har den vokst voldsomt under Nistads vinger. Mye skyldes at olje og offshore er blitt en stor og viktig del av garantiporteføljen. I fjor var de samlede rammene på 185 milliarder kroner, i tillegg til tre «corona-rammer».

Ordentlig fart ble det i 2008 da finanskrisen hadde slått til for fullt. Da de utenlandske bankene trakk seg ut av Norge måtte den norske utlånskapasiteten økes raskt, og det sørget de statlige garantiene fra GIEK for.

– Jeg husker en pressekonferanse med statsminister Jens Stoltenberg høsten det året. Det lå mengder av halvbygde skip ved norske verft som rederiene ikke fikk banklån til. GIEK fikk økt rammen med 40 milliarder kroner og ble bedt om å finansiere lønnsomme prosjekter sammen med bankene og redde virksomhetene, sier Nistad.

HAR GARANTERT FOR MANGT ET OFFSHORESKIP: Adm. direktør Wenche Nistad i GIEK. Foto: GIEK

«Tellekant-kultur»

Nistad hevder at finanskrisen ikke kom brått på GIEK.

– Året før så vi at det skjedde underlige ting i finansmarkedet. Da sa vi nei til en del ting og stilte spørsmål ved en del av det som kom inn til oss, sier hun.

GIEK-sjefen mener at det generelt har vært få overraskelser opp gjennom årene, noe hun forklarer med at organisasjonen har tett oppfølging av alle sine engasjementer. Enkelte av Nistads medarbeidere kaller det «tellekant-kultur».

– Jeg har sagt at vi må ha orden i huset. Jeg liker ikke overraskelser, og det begrenser vi ved å ha ting i orden. Departementet og Riksrevisjonen passer også på og har gitt oss tommel opp, sier hun.

– Rederiene tok beslutningene

Etter finanskrisen opplevde offshorerederne og riggeierne en boom, før de igjen møtte veggen i 2014 da oljeprisen stupte og oljeselskapene strupet investeringene. 

Rederiene har ennå ikke kommet seg etter dette, men Nistad mener at GIEK klarte å forberede og håndtere også denne utfordringen godt.

– Men har ikke dere selv litt av skylden for krisen ved å tillate store garantier i denne perioden?

– Det var rederienes ledelser som tok beslutningene om å kontrahere. Bankene besluttet å finansiere og søkte oss om garanti, svarer GIEK-sjefen.

– Samtidig var prosjektene svært viktige for norske verft og leverandører.

Man må huske at vi også har tjent mye penger på dette.
Wenche Nistad, GIEK

To sider av medaljen

Flere vanskelige år for offshoresektoren har medført at GIEKS tapsavsetninger økte til 20 milliarder kroner i fjor – en dobling fra året før – og underskuddet for forvaltningsbedriften ble på hele 11 milliarder.

– Først tapte rederienes eiere pengene sine, så har obligasjonseierne tapt alle pengene, og nå er det banker og garantiinstitutter som har pant i skipene som står for tur og må ta tap, sier Nistad.

Selv om GIEK regner med tapsavsetninger også de kommende årene, peker GIEK-sjefen på at dette bare er én side av medaljen.

– Man må huske at vi også har tjent mye penger på dette. Vi har bidratt med 220 milliarder kroner i kapitaltilgang til bedriftene fra 2007 til 2020, og vi tar betalt det samme som bankene gjør.

Hun legger til at GIEK totalt sett ikke har tapt på sine byggelån til de norske skipsverftene.

HAR MÅTTET FORKLARE OG FORKLARE: Wenche Nistad har brukt mye tid på å forklare næringslivet hva GIEK er. Foto: Iván Kverme

«Forklaringsproblem»

Selv om Nistad har vært med i mange vanskelige saker, har det mest utfordrende med jobben som GIEK-leder vært noe helt annet.

– Det har vært gjennomgående krevende å forklare omverdenen hva vi er og hva vi gjør. Det er vanskelig for mange å forstå at vi tilbyr finansiering på samme vilkår som bankene, selv om GIEK er en helstatlig etat, sier Nistad.

– Hva mener du er det viktigste du har fått til i din tid som GIEK-leder?

– Alt handler om mennesker, så at jeg har fått til gode team rundt meg er jeg fornøyd med. Team-fokuset var veldig verdifullt da covid-19 kom, sier Nistad.

– At etaten vår fikk Kompetanseprisen i 2018 er også noe jeg er stolt over.

Grønn energi tar over

Mens olje og offshore fortsatt dominerer GIEKs garantiportefølje, er fornybar energi på full fart opp og står nå for halvparten av alle garantier.

Fornybar energi er imidlertid ikke helt nytt for GIEK, og byggingen av Scatec Solars første solpark i Sør-Afrika i 2013 er noe av det Nistad husker best fra sin tid som GIEK-sjef.

– Jeg er glad for at vi hjalp dem i gang. Det er bra for klimaet, og jeg håper GIEK kan bidra enda mer til en grønn omstilling i leverandørindustrien.

– Hva skal du selv gjøre fremover?

– Det kan være at jeg engasjerer meg innen sirkulær økonomi. Man kan bidra selv om man ikke har en toppjobb.

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

  • Statlig forvaltningsbedrift underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Har som formål å fremme norsk eksport.
  • Utsteder langsiktige garantier til norske bedrifter, deres kunder og banker på vegne av den norske stat. Ordningene er åpne for alle næringer over hele landet.
  • Drives som en finansiell virksomhet, og garantiene har høy sikkerhet på samme vilkår som banker. Er et supplement til det private bank- og finansmarkedet.
  • Ved inngangen til 2021 hadde GIEK utestående garantier for 80 milliarder kroner. Har en ramme på 185 milliarder.
  • Har rundt 90 ansatte.
  • 1. juli 2021 slås GIEK og Eksportkreditt sammen til Eksportfinansiering Norge (Eksfin).
  • Eksportkreditt tilbyr i dag lån til selskaper som kjøper varer og tjenester fra norske bedrifter, med GIEK som garantist.