<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Sparekontoene eser ut: – 20.000 milliarder skal brukes

Analyseselskapet Moodys har regnet på sparekontoene til forbrukerne verden rundt, og de har svulmet opp under pandemien.

    Publisert 20. apr. 2021 kl. 14.12
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 363 ord
    VOKSER: De globale sparekontoene har vokst kraftig det siste året. 

    Forbrukere over hele verden har økt sparekontoen med 5.400 milliarder dollar, rundt 45.000 milliarder kroner, siden pandemien brøt ut i mars i fjor. Det tilsvarer seks prosent av globalt BNP, ifølge Moodys Analytics. 

    Summen kommer på toppen av den normale sparingen, og USA topper statistikken med 2.600 milliarder dollar av de ekstra oppsparte midlene, ifølge sjeføkonomen Mark Zandi. 

    2.600 milliarder tilsvarer 12 prosent av USAs BNP, mens Storbritannia kaprer andreplassen med 10 prosent av BNP i ekstra sparing. Generelt sett har den ekstra sparingen vært høyest i Nord-Amerika og Europa, der den statlige støtten har vært mest omfattende. I tillegg er det mange godt rustede husholdninger der inntektene ikke er blitt påvirket av pandemien i stor grad. De har dermed spart penger som de ellers ville brukt på reise, underholdning og å spise ute, ifølge Zandi.

    Lettelser åpner lommeboken

    Den rekordstore sparingen vil gjøre nytte for seg når det i større grad åpnes opp igjen etter lange perioder med nedstengning. Zandi anslår at forbrukerne vil bruke rundt 2.000 milliarder dollar av spareoverskuddet, som igjen vil gi store gevinster i verdensøkonomien. 

    «Kombinasjonen av høy oppdemmet etterspørsel og stor tilgang på midler vil føre til en kraftig økning i forbruket når det åpner igjen for fullt. Vi forventer at rundt en tredjedel av den globale overskytende sparingen vil bli brukt i år, som tilsvarer litt over to prosentpoeng av den globale BNP-veksten», sier Zandi til CNN. 

    Sjeføkonomen legger til at det er noe usikkerhet knyttet til det eksakte nivået, avhengig av hvor raskt samfunnet åpner opp igjen. Resultatet av en undersøkelse fra Federal Reserve tidligere denne måneden viste at husholdningene i New York sparte en stor del av stimulisjekken fremfor forbruk.

    Et annet problem som begrenser en større kjøpefest, er at husholdninger med høy inntekt har akkumulert en stor andel av den ekstra besparelsen, spesielt i USA. Det er dermed mer sannsynlig at de ekstra midlene vil sees på som formue heller enn inntekt, ifølge Zandi. I tillegg er det i USA de over 55 år som står for mer enn 60 prosent av den ekstra sparingen.