Slik vil valgvinnerne skatte bolig og aksjer

Eier du en dyr privatbolig? Da kan du forvente deg økt skatt. Men også aksjeeiere kan frykte fremtiden hvis Ap, SV og Sp blir enige.

Publisert 12. sep. 2021 kl. 21.00
Oppdatert 14. sep. 2021 klokken 07.54
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 634 ord
PLANEN KLAR: SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski har flere grep i ermet for å fjerne store rabatter i formuesbeskatningen, mens Senterpartiet vil ramme aksjeinvestorer kraftig. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Kjell Inge Røkke betaler 80.000 kroner i formuesskatt for sitt 500-millionerspalass i Asker. Det er det samme som en eier av en romslig utleiebolig i Oslo vil måtte betale. 

Nå vil Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ta grep.

Men Røkke vil også måtte belage seg på igjen å betale mer formuesskatt for sine børsnoterte aksjer. Det skal Senterpartiet sørge for. Også SV ønsker en utjevning av verdsettelsen av ulike formuesobjekter.

Vil ha fordelsbeskatning

Bankinnskudd regnes i dag til 100 prosent i verdi i formuesbeskatningen. Utleieleiligheter og andre sekundærboliger verdsettes til 90 prosent. Aksjer verdsettes til 55 prosent av verdien.

Primærboliger verdsettes til inntil 25 prosent, men Finansavisens gjennomgang av ligningsverdiene på de superrikes boliger viser at verdsettelsen kun utgjør mellom 2 og 5 prosent av virkelig verdi.

– Saken i Finansavisen viser behovet for en gjennomgang og endring av skattesystemet for å gjøre det mindre lukrativt å plassere penger i eiendom. Det er et problem i dag at for mye kapital plasseres i eiendom fremfor i annet næringsliv, og det bidrar også til et oppblåst boligmarked, sier Kari Elisabeth Kaski i SV.

Hun vil angripe primærboligene både gjennom økt verdsettelse, særlig for de aller dyreste boligene, og gjeninnføring av en gammel skatt.

– SV vil gjeninnføre fordelsbeskatning av bolig, øke verdsettelsen av dyre primærboliger slik også dagens regjering foreslo i fjor, og ha en gjennomgang av øvrig verdsettelse i formuesskatten med sikte på å jevne ut mellom de ulike formuesobjektene.

Ap tar grep «umiddelbart»

Finanspolitiker fra Arbeiderpartiet Eigil Knutsen tar sikte på at verdsettelsesmodellen må forbedres:

– I fastsettingen av formuesverdier er det pr. nå valgfritt om kommunen takserer eller bruker SSBs sjablonsystem. Selv om de aller fleste kommuner bruker taksering, bør SSB-modellen forbedres, sier han.

Arbeiderpartiet vil gå mer nøyaktig gjennom folks boliger for å avdekke elementer som lukter av luksus.

VIL LETE ETTER LUKSUS: Arbeiderpartiets Eigil Knutsen vil sjekke om du har utsikt, om du har høy standard, om du har båtplass eller svømmebasseng. Foto: Vidar Ruud

– Det er en betydelig svakhet at den ikke fanger opp vesentlige faktorer ved en bolig slik som boligens standard, nabolaget, om det er hage, garasje og svømmebasseng, utsikt eller båtplass og så videre. Dersom vi vinner valget, vil Arbeiderpartiet igangsette denne modelloppdateringen umiddelbart.

Vil fjerne aksjerabatten

Sigbjørn Gjelsvik i Senterpartiet vil doble verdsettelsen av primærboliger i formuesbeskatningen.

– Finansavisen har avdekket at noen svært rike personer bor i luksusboliger som har en skatteverdi som ikke samsvarer med markedsverdi. Primærboliger skal skattlegges for 25 prosent av boligverdien, og en skattlegging tilsvarende 2-5 prosent av markedsverdien samsvarer åpenbart ikke med hensikten bak lovgivningen.

– Jeg forventer at Skatteetaten gjør en gjennomgang av sine rutiner i lys av Finansavisens avsløringer. Vi har for øvrig stemt for å redusere verdsettelsesrabatten for primærboliger til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger 15 millioner kroner, men dette forslaget sørget Frp for ikke ble vedtatt. Utover dette er det helt uaktuelt for Senterpartiet å skjerpe beskatningen av folks hjem.

BORT MED AKSJERABATTEN: Senterpartiets Sigbjørn Gjelsvik vil halvere aksjerabatten fra dagens 45 prosent tilbake til 20-25 prosent. Foto: NTB Scanpix

Nå vil han sette Erna Solberg-regjeringens økte aksjerabatt i revers.

– Senterpartiet ønsker en mer rettferdig formuesskatt. Vi foreslår blant annet å øke bunnfradraget slik at færre må betale formuesskatt, og å øke rabatten på driftsmidler og andre eiendeler som bidrar til å skape arbeidsplasser og verdier for samfunnet. Samtidig mener vi at aksjerabatten bør tilbakeføres til det nivå den var for et par år siden. Vi har tidligere også fremmet forslag i Stortinget om at man må utrede en bedre verdsettingsmodell for unoterte aksjer. Som Finansavisen påpeker, er verdsetting av slike aksjer en utfordring for formuesskatten i dag.

I 2017 var aksjerabatten på 10 prosent. Den økte til 20 prosent i 2018 og 25 prosent i 2019 før den økte videre til 35 prosent i 2020 og 45 prosent for 2021.