«Winter is coming!», titulerer DNB Markets-analytiker Kelly Chen tirsdagens morgenkommentar.
Strømprisene stiger i disse dager til stadig nye rekorder. Ikke siden 1999 har strømprisen vært like høy og det er spådd at trenden kommer til å fortsette gjennom vinteren.
Det betyr smekk på pengepungen for de aller fleste nordmenn og Chen kommer nå med en forklaring på noe av grunnen til de høye strømprisene.
Tørt vær, skyhøye gasspriser og kullmangel hos kullkongen Kina trekkes frem som tre hovedfaktorer.
Frykt for knapphet
En tørr høst gjør at det er mindre vann enn normalt i magasinene i år. Samtidig er det norske markedet koblet til Norden og til dels resten av Europa og derfor har skyhøye gasspriser gitt utslag i kraftprisene også her hjemme.
I tillegg har innhentingen i økonomisk aktivitet, og en kaldere vinter og varmere sommer, økt etterspørselen.
– Nå som den nordlige halvkule gjør seg klar for vinteren, har frykten for knapphet virkelig festet et klamt grep rundt gassmarkedet, sier Chen i morgenrapporten.
Rekorden for gassprisene i Storbritannia ligger nå på hele 293 pence/therm, ifølge energianalyseselskapet ERCE. Det er nær 2.200 prosent opp fra juli i år.
Kullmangel hos kullkongen
En bit i puslespillet omkring den pågående globale energikrisen, er knappheten på kull i Kina.
Nå rasjoneres elektrisitet i mesteparten av Kinas provinser, slik at fabrikkene har blitt bedt om å redusere oppetid.
– For de globale verdikjedene, som allerede streber med flaskehalser, vil påtvungen nedetid hos kinesiske fabrikker kaste sandkorn inn i maskineriet. Spørsmålet er hvor lenge dette skal vare, sier Chen.
Kullprisene har i snitt har doblet seg, men kraftprisene i Kina har vært uendret ettersom den fremdeles fastsettes av myndighetene i store deler av landet.
– De økonomiske tapene for kraftverkene har dermed forsterket knappheten i kraftproduksjonen, forklarer Chen.
Nå har myndighetene tillatt opp mot 20 prosent prisøkning på elektrisitet.
Grafen under viser strømprisene i Norge siden 2018.
Merkelig mangel
Ved første øyekast virker det rart at en så akutt mangel på kull kan oppstå i Kina. Egenproduksjonen dekker over 92 prosent av etterspørselen, og landet har enorme mengder med kullressurser. Chen forklarer at teknisk utvinnbare ressurser tilsvarer over 1300 år av dagens produksjon.
Svaret ligger nok i uventet bortfall, sammen med en rekke nye HMS-regler og politiske føringer om å redusere produksjonen, ifølge Chen.
Det sistnevnte har Kina snudd helt på – kullprovinsene ramler nesten over hverandre med stadig nye oppdateringer omkring hvor mye mer de skal trappe opp produksjonen.
– Men om vi ser på de stigende kullprisene i Kina, så tror ikke markedet på at det holder. Frykten for at det blir knapphet i vintermånedene, gjør at Kina kjøper opp energi koste-hva-det-vil, sier Chen.
Likevel virker det egentlig som et tidsspørsmål før kullproduksjonskapasiteten trappes opp – og etter vinteren, så blir det vår. Jeg har skrevet mer omkring energiknappheten i Kina, i dette notatet.
