Av: Anders Johansen, sjefstrateg i Danske Bank

Bjørner slår nedover, derfor kalles markeder som faller over 20 prosent «bjørnemarkeder» (bear marked). På den andre siden, kalles markeder som stiger over tid for «oksemarkeder» (bull marked), ettersom okser stanger oppover. I forrige uke falt den brede S&P500-indeksen over 20 prosent og bjørnemarkedet var et faktum. Det fører til en del naturlige spørsmål rundt fallende markeder.

Siden 1970 har MSCIs verdensindeks hatt syv bjørnemarkeder. Det lengste bjørnemarkedet var etter dotcom-boblen som sprakk i 2000 og varte i litt over to og et halvt år fra topp til bunn, og det korteste ble utløst av koronapandemien i februar 2020 og varte i kun to måneder. Det dypeste fallet var på 58 prosent under finanskrisen i 2008 mens det minste fallet var på 21 prosent i 1980.

USA har verdens største aksjemarked som utgjør rundt 60 prosent av den totale markedsverdien for børsnoterte selskaper i verden. Derfor er det amerikanske markedet en bjellesau for resten av verden. Det sies ofte at når USA nyser blir resten av verden forkjølet. I USA har det vært 22 bjørnemarkeder de siste 100 årene før dette. Disse har hatt et gjennomsnittlig fall på 37 prosent. 

10 av bjørnemarkedene har inntruffet utenfor økonomiske nedgangstider (resesjon) og har hatt et gjennomsnittlig fall på snaue 30 prosent. De gjenstående 12 tilfellene der fallet har truffet samtidig som en resesjon i USA, har aksjer falt 42 prosent i snitt. Bjørnemarkeder kombinert med resesjoner varer i snitt i 16 måneder, mot 12 måneder for bjørnemarkeder utenfor økonomiske nedgangstider.

Nå er det igjen en fallende trend i amerikanske markeder. Om dette kombineres med resesjon eller ikke er ennå for tidlig å si. Bekymringen i dagens markeder er likevel forståelig, ettersom kombinasjonen av bjørnemarked og resesjon fører til dypere og bredere daler. Det er også sterk sammenheng mellom bjørnemarkeder i USA og resten av verden. Dette skyldes både størrelsen på det amerikanske markedet, størrelsen på økonomien og ikke minst at fall i USA ofte reduserer likviditeten i markedet som igjen smitter over på andre investorer.

Fallende markeder er kombinert med stor usikkerhet. Det gjelder hvordan markeder utvikler seg og hvordan det går i økonomien generelt. Vanligvis bølger negativiteten opp og ned, og det er også normalt med sterkt stigende perioder i løpet av den fallende trenden. Det kalles bjørnemarkeds «rallies». De to siste store bjørnemarkedene var i 2000-2002 etter dotcom-boblen, og 2008-2009 under finanskrisen. Da var det henholdsvis seks og fem rallies i perioden. Flere av disse medførte en børsoppgang på over 20 prosent. Vi må derfor også regne med tilsvarende «rallies» denne gangen.

Bjørnemarkeder er forbundet med store svingninger. Derfor er det spesielt vanskelig å handle inn og ut i løpet av de mest hektiske periodene. Med mindre man er veldig sikker på hva man gjør bør man derfor unngå å forsøke å trade disse markedene. Sommeren byr normalt også på lavere handelsvolumer på verdens børser, hvilket øker sensitiviteten for både positive og negative nyheter.

Basert på historisk bør vi derfor forvente store bevegelser i sommer og utover høsten. La deg derfor ikke lure av børsoverraskelser i sommer.