Etter en tid med ansettelsesdrama, ble Ida Wolden Bache innstilt som sentralbanksjef i slutten av mars etter avtreder Øystein Olsen. Med dette fikk Norge for første gang i historien en kvinnelig sentralbanksjef.
Ifølge åremålsavtalen har Wolden Bache har en årslønn på 2.416.000 kroner, skriver E24. Til sammenligning hadde Olsen en årslønn på 2.592.843 kroner i 2021. Den lavere lønnen kommer på tross av at Wolden har lengre fartstid i Norges Bank enn forgjengeren.
Med dette har Wolden lavere årslønn enn samtlige av lederne i Statens pensjonsfond utland, også kjent som Oljefondet.
Som sentralbanksjef leder Ida Wolden Bache hovedstyret i Norges bank som Oljefondet ligger under.
Til sammenligning var lønningene til Oljefondets nye direktører for aksjeinvesteringer, Daniel Balthasar og Pedro Furtado Reis, en fastlønn på 880.000 pund, ifølge tidligere uttalelser fra Nicolai Tangen til E24.
Dette tilsvarer omtrent 10,56 millioner kroner med dagens kurs. Tangen hadde i fjor en brutto fastlønn på 6,28 millioner kroner, ifølge Oljefondets årsrapport.
Finansdepartementet styrer
Det er Finansdepartementet som fastsetter lønn og lønnsbetingelser for både sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen.
– Ved fastsetting av lønnsbetingelsene la departementet vekt på det betydelige ansvaret som ligger til stillingen. Denne regjeringen er samtidig opptatt av moderasjon i lederlønninger. Lønnen ble derfor lagt noe lavere enn det Øystein Olsen hadde da han gikk av, skriver kommunikasjonsrådgiver Celine Lyse Augdal i Finansdepartementet i en e-post til E24.
Det er Finansdepartementet som bestemmer lønn og lønnsbetingelser for både sentralbanksjefen og visesentralbanksjefen.
«Lønnsnivået i Norges Bank skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende», skriver Molberg i Norges Bank i en e-post til E24.
Stoltenberg hadde fått lik lønn
Finansdepartementet opplyser i åremålsavtalen til Wolden at lønnen følger lønnsbetingelsene som ble bestemt i forbindelse med rekrutteringsprosessen. Dette viser altså at lønnen ble satt før det var klart hvem som ville få stillingen.
Tidligere statsminister og nåværende generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, ble først innstilt som sentralbanksjef og takket ja. Han valgte senere å trekke seg fra stillingen.