Uke etter uke, kan en observere obligasjonsmarkedets nedgang. Med en haukete Fed er det ikke klart når bunnen vil være nådd.
Globalt følger de fleste sentralbankene USA og hever rentene i møte med en hardere enn ventet inflasjon. Både obligasjon og aksjemarkedet har fått kjenne på de økte rentene, hvor Oslo Børs hadde sin verste handelsdag siden 23. mars 2020. Hovedindeksen var ned 4,04 prosent ved børsslutt fredag.
Obligasjoner i hardt vær
På fredag hadde britisk femårig statsobligasjon det største fallet siden 1992. Fallet kom etter den britiske regjeringen la frem en bred plan for skattelette, som mulig vil styrke Bank of England (BoE) hånd over økonomien.
Den toårige amerikanske statsobligasjonene er også inne i sin lengste tapsrekke siden 1976, med fall de tolv siste dagene.
Globalt sier en strateg fra Bank of America at statsobligasjoner er på vei mot sitt svakeste år siden 1949, som er tilbake til Europa sin oppbygning etter andre verdenskrig.
Fallet reflekterer hvor langt unna sentralbankene er fra pandemiens pengepolitikk, med renter nær null for å stimulere til økonomisk aktivitet. Den pengepolitiske snuoperasjonen har påvirket de fleste verdipapirer, mens investorer forbereder seg på mindre økonomisk aktivitet.
75-basispunkter
Den siste nedgangen i obligasjonsmarkedet ble drevet av Feds møte onsdag hvor den amerikanske sentralbanken hevde renten med 75-basispunkter for tredje gang på rad.
Da sa sentralbanksjef Jerome Powell at de står sterkt ved målet om å få inflasjonen ned til 2 prosent, som er Feds inflasjonsmål.
Den brede inflasjonen i økonomien sluker derimot Feds inflasjonsmål, den amerikanske konsumprisindeksen er ventet å vise en årlig økning på 6 prosent i august når den blir publisert 30. september.
I de kommende ukene kan markedet møte flere nyheter som kan bidra til ytterligere volatilitet i markedet. Med taler av Feds nestleder Chair Lael Brainard og New York Fed-leder John Williams.
