Samtidig som mye av europeisk næringsliv betaler ned på statlige kriselån innvilget under pandemien, sitter italienske selskaper på et fjell av dem, melder Bloomberg.
En rapport fra European Banking Authority viste i forrige måned at italienske selskaper ved utgangen av juni i år satt lastet med rekordhøye 123,2 milliarder euro i utestående, statlige pandemi-lån – opp fra 118 milliarder euro ett kvartal tidligere. Italia har den høyeste utestående statsgaranterte gjelden i eurosonen, selv om økonomien ikke er den største i regionen.
Melonis store dilemma
Denne enorme gjelden setter den ferske regjeringen, med statsminister Giorgia Meloni i spissen, i en kinkig situasjon samtidig som de samme selskapene trenger hjelp med de galopperende strømregningene – og ikke minst en økonomi som er på vei inn i resesjon.
Regjeringen er ifølge nyhetsbyrået i ferd med å iverksette en krisepakke som gjør selskaper i stand til å spre sine strømregninger over så mye som to år, og gir gass- og strømleverandører en 90 prosents statsgaranti på eksponeringen mot utsatte regninger.
Rektor Stefano Caselli ved SDA Bocconi School of Management i Milano advarer om at ytterligere støtte til selskaper i form av gjeld bare vil utsette smerte og belaste dem med forgjeldede ikke-bærekraftige strukturer hvis resesjonen rammer inntekter og inntjening.
– Vi er på veldig tynn is. Hvis systemet går inn i en resesjon og spenningen i energimarkedet holder seg høy, vil selskapenes gjeld bli et problem, sier han til Bloomberg.
Mye gjeld er ingen lek
Renteøkninger og svakere vekst gjør at mange selskaper allerede sliter med å refinansiere og betale tilbake pandemi-lånene. Noen er også i mislighold.
Leketøysprodusenten Giochi Preziosi fikk eksempelvis innvilget banklån på 85 millioner euro i 2020, hvorav 90 prosent ble garantert av staten. Ifølge årsrapporten for 2021 måtte bankene tidligere i år gi lettelser i lånebetingelsene ettersom selskapet var ute av stand til å møte de opprinnelige. Rapporten flagget ifølge nyhetsbyrået også den potensielle risikoen en resesjon vil få for virksomheten.
– Når vi ser tilbake på hva som ble gjort i coronavirus-årene, manglet de en overbevisning om å kapitalisere selskapene istedenfor å øke deres gjeld. Problemet med italiensk selskapsgjeld er knappheten på egenkapital i balansene, fortsetter Bocconi-rektor Caselli.
