Fra geitestøl til alpinmekka

Bestemoren startet med en geitestøl og bygget kafeteria på Rauland. I dag har barnebarnet alpinmekka og 100 ansatte i høysesongen.

Foto: Kaare Martin Granerud / Redigering: Karoline Elgesem

RAULAND: – Jeg ble født inn i bedriften. Det lå litt i kortene at jeg skulle overta, men det var ikke noe tvang fra mine foreldre, jeg føler det var et kall, sier Kristin Larsen (30).

Familieselskapet ble startet med besteforeldrene Såve og Bjarne Larsens geitestøl, og i 1938 fikk de kjøpt 2.000 dekar som tilleggsjord. Denne er grunnlaget for hyttebyggingen mange tiår senere. På 60-tallet begynte velhavende byfolk i Telemark å dra til fjells i fritiden, og i 1969 bygget Såve kiosk og kafeteria med diskotek i kjelleren – det som er Vierli kafeteria. To år senere hadde hun fått på plass et skitrekk.

– Det var ikke så mange andre kvinnelige grundere av slik business på den tiden, sier Larsen.

Investerte i varme senger

Etter hvert overtok Larsens far, Erlend, og han investerte mye i varme senger og salg av hyttetomter.

Han gikk brått bort i 2013 i en alder av 53 år, og Kristin Larsen måtte overta, tidligere enn tenkt.

Virksomheten er organisert i Vierli Eigedom og Rauland Skisenter og er blant Vinje kommunes største arbeidsplasser innen reiseliv med 50 årsverk. I høysesongen er det 100 ansatte, de fleste av dem på sesongbasis. 

Selskapene har samlede inntekter på drøyt 61 millioner kroner og ga i det avvikende regnskapsåret som ble avsluttet 30. juni 2019 et overskudd på 6 millioner kroner. Det sender Larsen høyt opp på ligningslistene i hjemkommunen hvert år med inntekt på 2,3 millioner og en ligningsformue på over 46 millioner.

Bodde i andreetasje

I sine barndomsår bodde hun sammen med sine foreldre i andre etasje i Vierli Kafeteria.

– I dag er det kontorer i der, vi har bygget hus i kommunens nye boligfelt i Rauland.

Vi er Larsen og samboeren Håvard Bjørke, som er teknisk sjef i selskapet.

I 2015 flyttet hun og Bjørke tilbake til Rauland for godt etter noen år med utdannelse i Oslo og jobb på Geilo. I 2016 fikk hun tilbud om kjøpe konkurrenten, Rauland skisenter. Dette ble åpnet i 1984, men gikk over ende i starten av 90-tallet. Skisenteret har siden hatt tre eiere, og for fire år siden ville to av dem selge.

– Vi hadde ikke sett for oss at tilbudet om å kjøpe skulle komme så raskt og ekspansjon av eget selskap sto ikke på dagsorden så raskt etter at vi tok over, men det var et tog som gikk, og vi bestemte oss tidlig for at det var en mulighet vi trolig ikke ville få igjen, sier hun.

Firedoblet lønningslisten

Dermed gikk butikken fra 25 sesongansatte til rundt 100.

– Nå drifter vi 16 heiser og 45 nedfarter, sier Larsen.

– Det er en kjensgjerning at av de 50 største skidestinasjonene i Norge, er det bare en håndfull som klarer å tjene penger på drift av skiheiser og å ha penger til investeringer. De fleste er avhengig av andre former for inntekt eller bidrag, for eksempel utleie av varme senger eller hytter, sier Bjørke.

– Vi har rundt 60 egeneide hytter og leiligheter med totalt 600 senger. I tillegg har vi en ganske stor andel hytter på provisjonsbasis, sier Larsen.

– Men det er ingen enheter med utleieklausul. Vi har i samarbeid med Vinje kommune gått bort fra sale-leaseback i hele kommunen. Time share fungerer godt på Gran Canaria og andre steder i Syden, men dessverre ikke i Fjell-Norge, sier Bjørke.

Time share fungerer godt på Gran Canaria og andre steder i Syden, men dessverre ikke i Fjell-Norge
Håvard Bjørke, Rauland Skisenter

– Vi har bygget 200 senger etter at Erlend gikk bort, men varme senger i seg selv er ikke løsningen. Hadde vi bygget 10.000 flere, hadde det ikke automatisk kommet turister nok til å fylle dem. Vi har i utgangspunktet god dekning på varme senger i dag, og fremtidig fokus vil ligge på modernisering av skitilbudet for å , og vi må se på heiskapasiteten for å trekke til oss flere gjester, sier han. 

Mye lokale gjester

Da Finansavisen besøkte Larsen og Bjørke på i vinterferien viste vinterværet seg fra sin aller beste side med knallblåhimmel og halvannen meter snø, men bare noen mil nede i dalen ved Rjukan, var det snøfritt.

– Vi frykter ikke for snøen her, men det som påvirker, er at det ikke er snø i byen. Da glemmer folk at det er flotte forhold på fjellet, sier hun.

60 prosent av hyttekjøperne og besøkende på Rauland kommer fra nedre Telemark og Vestfold. I tillegg er det kjøpere fra Kongsberg, Drammen og Asker. Turistene er stort sett dansker på vinterstid og nederlendere om sommeren

Turistene bruker mer

– Vi bruker å spøke med at danskene har så mye mat med i bilen når de kommer at de ikke har plass til ski, så det må de leie av oss, sier Bjørke.

– Det er en myte at danskene er dårlige på ski og ikke legger noen penger igjen på ferie i Norge. De leier hytter, ski, kjøper heiskort og andelen penger brukt på servering er også økende. Med dagens valuta er det hyggelig å være dansk i Norge, sier han.

Den svake kronen er gull verdt for norsk turistnæring, men når man snakker med personer i reiselivsbransjen, er det få som fremhever nettopp dette som en faktor for de gode tidene. Heller mener de at produktet er blitt langt bedre enn for noen år siden og at de utenlandske turister vil komme nær sagt uansett kronekurs.

– Om kronen skulle snu, vil turistene ikke umiddelbart forsvinne, men de vil få mindre å rutte med på ferie i Norge. Er valutaen gunstig, bruker man mer penger – sånn er det for nordmenn på tur også. Men klarer man å selge skikort, skileie og hytte på forhånd, føler turistene at de har mer å bruke når de er her, sier Bjørke.