Hytteprisene går rett til værs

I årets første fire måneder steg hytteprisene ved sjøen med 9,2 prosent og prisene på fjellet med hele 13,3 prosent, ifølge Prognosesenteret.

LANGT FLERE SALG: Her i Kragerø er snittprisen for en hytte nå 5,2 millioner kroner, om man skal ta det lille utvalget av solgte hytter alvorlig for prisutviklingen. Likevel: 14 hytter ble omsatt i kommunen i årets første fire måneder, mot fem på samme tid i fjor. Illustrasjonsfoto: Dreamstime
Fritidsbolig

– 75.000 nordmenn er forhindret fra å kjøpe i utlandet, og da må de kjøpe i Norge i stedet. Jeg blir ikke overrasket om prisveksten holder seg ut året, og at man ender på rundt 10 prosent, sier Bjørn-Erik Øye, partner i Prognosesenteret.

Analyseselskapet lodder stadig stemningen i hyttemarkedet. Basert på informasjon fra offentlige registre, ser de oppsiktsvekkende tall for prisutviklingen i årets første fire måneder: 

I sjøhyttemarkedet, som omfatter alt fra gullkysten på Sørlandet til innlandshytter ved tjern på Finnmarksvidda, steg gjennomsnittsprisen fra 1.633.000 til 1.782.000 kroner, en økning på 9,2 prosent.

TROR 2020 BLIR ET REKORDÅR: Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. Foto: Håkon Sæbø

På fjellet, definert som hytteområder som ligger høyere enn 800 meter over havet, var prisveksten enda mer eksplosiv. Snittprisen for fritidsboliger der steg fra 2.769.000 til 3.138.000 kroner, altså en vekst på 13,3 prosent.

4,5 prosent flere handler

– Det høres ganske ekstremt ut?

– Ja, det er en veldig høy prisvekst, og første gang snittprisen på fjellet er over 3 millioner, sier Øye.

I statistikken gir små utvalg store utslag, og slik kan man også frykte at det blir her. Forsinkelser i den offentlige dataregistreringen gjør at de faktiske handlene strekker seg omtrentlig fra desember til mars, da det mange steder er ganske laber aktivitet i markedet.

Ved sjøen er tallgrunnlaget basert på 877 omsetninger, mot 869 på samme tid i fjor. Totalt ble det omsatt 2.829 fritidsboliger i perioden, en økning på 4,5 prosent.

Året meglerne får rett?

Det er en årlig tradisjon at hyttemeglerne ved sjøen starter sesongen med beretninger om at fjoråret ikke ble helt så bra som de hadde trodd, men at det nå er sterk optimisme og massevis av folk som vil komme på visning.

– Sjømeglerne melder jo om dette hvert år. Likevel steg prisene for sjøhytter med bare 2 prosent i fjor. Jeg tror jo også at interessen pleier å være høy, men så finner folk ut at det ikke holder med 3 millioner, men at man må doble beløpet for å få noe man har lyst på, og så blir det ikke noe av. Den brutale virkeligheten er at det kan være fryktelig dyrt med det man har drømt om, som strand, brygge og alt annet, sier Øye.

Det ser ut til å bli all-time high i hyttemarkedet
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Men i år tror han meglerne faktisk er inne på noe.

– Jeg tror de får rett for første gang! Det ser ut til å bli all-time high i hyttemarkedet, sier Øye.

Ville ut, må bli hjemme

Ifølge Prognosesenteret er det cirka 100.000 husholdninger som sysler med konkrete planer om å kjøpe fritidseiendom i Norge de neste tre årene. I tillegg er det altså rundt 75.000 husholdninger som vurderer å kjøpe i utlandet innenfor samme tidsspenn, men dette antallet hefter det nå en nedside ved, tror Prognosesenteret.

Coronaviruset rakk akkurat å legge sin hånd over statistikken fra mars av, men i det norske hyttemarkedet er det mer snakk om en silkelanke enn en knyttneve. 

Tvungen norgesferie gir storinnrykk på hyttevisninger, melder flere meglere.

– Er det noen nordmenn som kjøper fritidseiendom i utlandet nå i det hele tatt?

– Det vil være helt corny. Du kommer deg jo ikke til utlandet engang. Det blir spekulasjoner, men noen flere forsøker kanskje å selge. Kursgevinsten kan være stor, men det er ikke så lett å få solgt, mener Øye.

Få selgere

Finansavisen har den senere tiden snakket med flere hyttemeglere på Sørlandet som melder om den samme positive stemningen som prisveksten nå bekrefter, og at det største problemet for dem er at få vil selge hyttene sine.

ALTERNATIV TIL BÅTLIV: På fjellet er det betydelig flere hytter å velge mellom, i alle prisklasser. Her bygges det enda en på Beitostølen. Foto: Gard Setsaas

Prognosesenteret ser samme tendens.

– Mange som egentlig hadde tenkt å selge trekker seg. Og siden man ikke får bygget nye hytter ved sjøen, er tilbudssiden låst, sier Øye.

– Det er ofte et vanskelig marked å være megler i, for noen kunder har veldig store forventninger til hva de kan få for hytta. Det kan være store prisforskjeller for hytter tett ved hverandre. Meglernes oppgave er ofte å fortelle hva som er realistisk, fortsetter han.

Flere til fjells

De stive prisene langs kysten på begge sider av Oslofjorden og ned mot Kristiansand gjør naturligvis at mange kjøpere må vende snuten andre steder eller gi opp. Og ettersom utlandet midlertidig er ute av gamet, vil flere ende på fjellet, tror Øye.

Snittalderen nå er 47 år. I fjor var den 49,6
Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

– I Hemsedal og Hallingdal er det visst helt kok med interesse nå i mai. Antagelig kan tallet på 100.000 interessenter i Norge ha økt siden siste måling, tror han.

Prognosesenteret kikker også på alderen til den typiske hyttekjøperen. Vedkommende blir stadig yngre.

– Snittalderen nå er 47 år. I fjor var den 49,6. Og aldersgruppen 30 til 36 utgjør nå 26 prosent av kjøperne, mot 12 prosent i fjor, sier Øye.

– Det er fristende å spekulere i sammenhengen. Det er til dels en ny tenkemåte for den aldersgruppen. De drar gjerne lenger unna de hotteste stedene, og kjøper ikke midt på stranden.

prognosesenteret
bjørn-erik øye
hyttemarkedet
sjøhytter
fjellhytter
hyttepriser
coronakrisen
Nyheter
Fritidsbolig