Færre handler i Oslo sentrum – billigere å leie butikklokaler

Butikkene tjener for lite til å betjene husleienivået. Både netthandel, kinesere og «Bilfritt byliv» får skylden for nedturen.

FALLENDE LEIENIVÅ: – Inntektene er ikke store nok til å betjene husleienivået, sier Haakon Reed-Larsen i Colliers International. Her fra Egertorget i Karl Johans gate. Foto: Iván Kverme
Handel

– Generelt sliter detaljhandelen. Inntektene er ikke store nok til å betjene husleienivået, sier Haakon Reed-Larsen, leder av retailavdelingen hos Colliers International i Oslo.

Næringsmegleren slipper i disse dager sin årlige handelsrapport. Den bekrefter en alvorlig situasjon for detaljhandelen utenfor internett og de største kjøpesentrene.

– KOMPLEKST OG SAMMENSATT: Haakon Reed-Larsen. Foto: Colliers International
– TØFFERE Å VÆRE LITEN: Stian Kjellhov. Foto: Colliers International

I typiske handelsgater i Oslo, som Karl Johans gate, Hegdehaugsveien, Markveien og Thorvald Meyers gate, har leieprisene falt siden i fjor.

Færre handler ute

Egertorget er ett eksempel: Høyeste husleienivå er fortsatt 20–25.000 kroner pr. kvadratmeter i året, men enkelte lokaler har falt fra dette nivået til 10–15.000 kroner pr. kvadratmeter det seneste året.

Nedre del av Hegdehaugsveien er nedjustert fra 8–10.000 kroner til 5–8.000 kroner pr. kvadratmeter.

– Hva kommer det av?

– Det er komplekst og sammensatt. Det er færre som er ute og handler. Karl Johans gate har hatt en nedgang i antallet besøkende de siste to årene, sier Reed-Larsen.

Han trekker naturlig nok frem netthandel som én faktor. Kinesiske turister er en annen.

SLITER: Hegdehaugsveien taper terreng blant Oslos handlegater. Foto: Foto: Gard Setsaas

Parkeringstrøbbel

– Det er mange som spekulerer i hvorfor. Kineserne glimrer mer med sitt fravær, og det har vel også vært flere årsaker.

– De to siste årene er det fjernet hundrevis av parkeringsplasser i Oslo sentrum, og mange gater er stengt for biler. Har det påvirkning for handelen?

– Absolutt. Det er ikke akkurat positivt. Men det er sammensatt, det handelen opplever nå, mener Reed-Larsen.

– Mener du at prosjektet Bilfritt byliv har gått for langt?

– Det kan jeg ikke uttale meg om.

– Men det er en medvirkende faktor til handelsnedgang?

– Ja, og det har man jo lest om i avisene: Detaljhandlere som står frem og klager sin nød over det politikerne har vedtatt, virksomheter som må stenge dørene etter mange år.

MINDRE TILGJENGELIG: Mer enn 700 parkeringsplasser er fjernet i Oslo sentrum de seneste årene. Foto: Gard Setsaas

Strømmen overtar førsteplassen

For Oslos kjøpesentre er utviklingen sprikende. I de mest sentrale sentrene, som Oslo City og Aker Brygge, falt omsetningen med henholdsvis 6,0 og 4,4 prosent i første halvår, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.

Samtidig økte handelen langs Ring 3: Storo Storsenter fikk en omsetningsvekst på hele 9,6 prosent. CC Vest opplevde en marginal økning på 0,7 prosent.

Norges 20 største kjøpesentre

NummerNavnKommuneOmsetning 1. halvår 2019 (mill. kr)Omsetning 1. halvår 2018 (mill. kr)Endring
1Strømmen StorsenterSkedsmo1 4191 4120,5%
2Sandvika StorsenterBærum1 4091 446−2,6%
3Lagunen StorsenterBergen1 3841 2758,6%
4Amfi MoaÅlesund1 3081 2465,0%
5Storo StorsenterOslo1 1781 0759,6%
6SørlandssenteretKristiansand1 0461 060−1,3%
7CC VestOslo1 0391 0320,7%
8Sartor StorsenterFjell1 0161 029−1,3%
9KvadratSandnes1 0091 021−1,1%
10City LadeTrondheim9309280,2%
11Ski StorsenterSki317930−1,4%
12City NordBodø8888800,9%
13Jekta StorsenterTromsø8868820,4%
14Aker BryggeOslo883923−4,4%
15Jessheim StorsenterUllensaker8748680,7%
16Alna SenterOslo874923−5,3%
17Oslo CityOslo845899−6,0%
18City SydTrondheim840851−1,3%
19Åsane StorsenterBergen8257963,7%
20Vestkanten StorsenterBergen733737−0,5%
Kilde: Colliers International

På det mer byggorienterte Alna Senter falt derimot omsetningen med 5,3 prosent, mens Sandvika Storsenter i Bærum måtte tåle en nedgang på 2,6 prosent og dermed mister topplasseringen på listen av landets største kjøpesentre til fordel for Strømmen Storsenter.

Begge eies av Olav Thon Gruppen. Det gjør også Norges tredje største senter, Lagunen Storsenter i Bergen, som øker omsetningen med 8,6 prosent.

– De store, gode kjøpesentrene opprettholder omsetningen. Nedgangen har ikke vært like stor der, sier Reed-Larsen.

Må gjøre seg attraktiv

Han får støtte fra sin kollega Stian Kjellhov, som er leder for handelseiendomsadministrasjon:

– Det er i ferd med å bli tøffere å være liten. De store sentrene har fortsatt en egen tiltrekningskraft. Hvis du er stor og tung, har du din egen gravitasjon, sier han.

Vi ser ingen tegn til kjøpesenterdød i Norge, men endringene krever utvikling
Stian Kjellhov, Colliers International

Men ifølge Colliers skal det ikke bli lettere å drive detaljhandel de kommende årene – heller ikke i et kjøpesenter. Sammenlignet med Storbritannia og USA, er andelen netthandel ennå lav i Norge.

KRAFTIG OMSETNINGSVEKST: Storo Storsenter i Oslo. Foto: Gard Setsaas

– Vi ser ingen tegn til kjøpesenterdød i Norge, men endringene krever utvikling. Man må være villig til å investere for å tilpasse seg. Å vente på at alt skal bli bedre av seg selv, er som å vente på at faxen skal komme tilbake, sier Kjellhov.

– Hva må gjøres?

– Man må ha noe unikt å spille på, for på nettet er hyllene uendelige og ganske dype. Kundene kommer ikke av seg selv lenger. Det er slående hvor like norske kjøpesentre er. Man må tørre å skille seg ut.

Kamp om tid

Kjellhov mener tradisjonell detaljhandel vinner på at kundene kan ta på og oppleve produktene, men at kjøpesentrene må konsentrere seg om smidighet.

– Det er enklere å dra ut og fikse et problem med én gang fremfor å bestille noe som kommer i posten flere dager etterpå. Kjøpesentre må være «friksjonsløse», med en parkeringsløsning der folk slipper å trekke lapp, for eksempel, og flere selvbetjeningsløsninger. Tid er noe av det mest verdifulle vi har, sier han.

– Dessuten kan vanlige butikker være mer miljøvennlig enn store deler av netthandelen. Å sende varer enkeltvis med stor returgrad er ikke nødvendigvis så miljøvennlig. Dette er en underkommunisert fordel.

De som leier ut til sko- og klesbutikker må nok forberede seg på at leieprisene skal enda lenger ned
Haakon Reed-Larsen, Colliers International

– Tollfrigrensen er foreslått hevet til 3.000 kroner. Hva vil det bety for handelsnæringen?

– Det kan føre til en ytterligere skvis på tekstilsiden, og vil gjøre kjøpsopplevelsen enda viktigere å spille på. Men for forbrukerne er det en fordel, og handel består av mer enn priser, sier Kjellhov.

Har ikke nådd bunnen

For eiendomsbesitterne er det imidlertid tøffere tider i vente. Colliers tror ikke leieprisnedgangen er over for handelseiendom.

Reed-Larsen viser til at mange kontrakter som ble inngått for tre til fem år siden nå skal reforhandles, og at gapet mellom inntekts- og husleienivået øker. Det gjelder særlig i sentrum.

– Fag- og dagligvarehandel vil overleve, men de som leier ut til sko- og klesbutikker må nok forberede seg på at leieprisene skal enda lenger ned, sier han.

colliers international
detaljhandel
handel
kjøpesenter
olav thon gruppen
Oslo
bilfritt sentrum
bilfritt byliv
storo storsenter
sandvika storsenter
strømmen storsenter