OSLO/ROSKILDE, DANMARK: Et lite stykke Norge ligger fire kilometer utenfor den danske festival- og domkirkebyen Roskilde. Lukten i nabolaget avslører hva som produseres inne i murbygningen.
– Dette er verdens største leverposteifabrikk, sier Kristian Kornerup Jensen (48), adm. direktør i Stryhns.
Stryhns er eiet av næringsmiddelkonsernet Agra, som står bak merkevarene Mills, Delikat, Melange og Vita Hjertego'. Konsernet omsetter for litt over 4 milliarder kroner i år, tilhører Heje-familien, og har siden 1885 hatt base på Grünerløkka i Oslo.
Uten å skape de store overskriftene, har konsernet bygget opp et dansk påleggs- og leverpostei-imperium.
Innen fem år kan det være aktuelt å inkludere ett land tilKnut G. Heje, Agra
I 2019 omsetter Agra for 1,3 milliarder norske kroner i Danmark. Det utgjør rundt en firedel av omsetningen i Agra-konsernet.
Agra (konsern)
| (Mill. kr) | 2019* | 2018 |
| Driftsinntekter | 4.125 | 4.030,6 |
| Driftsresultat | – | 373,6 |
| Resultat før skatt | 395 | 374,9 |
| Årsresultat | – | 284,2 |
* Prognose.
Startet med et nei
Opprinnelsen til Heje-familiens skandinaviske ekspansjon ligger i Norges nei til EU i 1994.
– Det norske markedet er lite, og da vi fikk tollmurer mot EU var det en opplagt strategi å se etter ekspansjonsmuligheter i nabolandene, sier Knut G. Heje (69), konsernsjef i Agra.
Kapital rangerer ham som Norges 122. rikeste, med en formue på 2,3 milliarder kroner.
Første oppkjøp utenlands kom i Sverige i 1996. Deretter fulgte kjøpet av danske Graasten i 2003, og fem år senere kjøpte Agra Stryhns.
Bortsett fra K-Salat, som ble kjøpt av Orkla, har alle oppkjøpene vært familiebedrifter.
Oppkjøp i Danmark
| År | Selskap | Produkter |
| 2007 | Graasten Salater blir et 100 prosent eid datterselskap i Agra-konsernet. | Kjølte sauser og majonessalater |
| 2008 | Agra overtar Stryhns og fusjonerer med Graasten Salater til Stryhns AS, som virksomheten heter i dag. | Leverpostei |
| 2015 | Kjøper Royal Leverpostei og Slagtermester Andersen. | Pølser |
| 2016 | Kjøper Jensens Køkken. | Kjølte sauser |
| 2017 | Kjøper K-Salat. | Majones, sauser, o.l. |
– Mange bedrifter har en sterk kultur, og familiebedrifter kanskje oftere enn andre. Denne sterke kulturen er viktig å forstå, særlig når man skal slå sammen selskaper. Da har det ofte vært en fordel å komme fra en familiebedrift selv, siden vi har evigheten som perspektiv, sier Heje.
I alt er seks tradisjonsrike bedrifter i Danmark nå samlet i ett: Stryhns A/S.
– Vi er stolte over det vi har fått til i Danmark, sier Heje.
85 % kjøper leverpostei
I Danmark er ikke leverpostei noe hvilket som helst pålegg.
– 85 prosent av husstandene i Danmark har leverpostei i kjøleskapet til enhver tid. 55 prosent av danskene kjøper Stryhns-postei jevnlig. Det er egentlig ganske utrolig, sier Kornerup Jensen.
Han har tatt et dypdykk i tallmaterialet og slår fast at:
* Det smøres 11,4 millioner matpakker i Danmark ukentlig.
* 2,8 millioner av dem er med leverpostei.
* 1,5 millioner av dem er med Stryhns leverpostei.
* I tre av fire tilfeller spises leverposteien kald. I 18 prosent av tilfellene er den lun.
* Stryhns er på topp fem blant de mest kjente matvarene i Danmark, hvis man holder drikkevarer utenfor. Zendium tannkrem, Kærgaarden smør og Buko smøreost er andre store merker.
* Salget av leverpostei er imidlertid på vei ned. Volumet har falt 1 prosent årlig de seneste årene.
– Det møter vi gjennom å bruke merkevaren og fylle den med nytt innhold. Vegetar og økologi er sterke trender i Danmark, sier han.
Han viser frem Stryhns Grøntsagspostej, som ble lansert i august 2018. Den er basert på purre, blomkål, hvitkål, belgfrukter og krydder.
– Markedsfolkene snakker sammen
Tidligere i høst fikk denne posteien en norsk fetter under merket Vita Hjertego'. I tillegg rullet Mills ut den plantebaserte påleggsserien Plantego', som har kikerter, rødbeter, avokado og paprika som ingredienser.
Sammenfallet i tid er ikke tilfeldig.
– Markedsfolkene våre snakker sammen. Det som fungerer i ett land, kan fungere i et av de andre, men da med en lokal vri, sier Heje.
– Vi har ikke gått inn i Danmark med det norske flagget på brystet. Vi har ingen ønsker eller ambisjoner om å endre danske preferanser eller smaker. Matvarer bygger på lokal tradisjon og lokale smaker, og den oppskriften følger vi til siste desimal, legger han til.
Leverposteimerket Stryhns finnes også i norske dagligvarekjeder. Den produseres i Drammen på norske råvarer, og etter dansk oppskrift.
På grunn av tollreglene er det imidlertid ikke lønnsomt for Agra å eksportere leverpostei og andre kjøttprodukter til Norge fra EU-landene Sverige og Danmark.
– Hvilke stordriftsfordeler ligger det i å drive virksomhet i tre land?
– Vi samler konsernfunksjonene ett sted, og det er ikke uvesentlig. I en oppkjøpssituasjon er det dessuten en fordel med en sterk kapitalbase, sier Heje.
Siden 2014 har Agra-konsernet hatt en gjennomsnittlig resultatmargin på 11 prosent. I samme periode har resultatet før skatt ligget mellom 367 og 564 millioner kroner pr. år.
I 2019 ligger omsetningen an til å øke med 2,5 prosent, mens resultatmarginen holder seg på 2018-nivået.
Vurderer nye oppkjøp
Flere kjente, norske bedrifter har forsøkt seg i Danmark uten å lykkes.
NorgesGruppen la ned den danske Kiwi-kjeden etter tap i hundremillionersklassen og Posten har satset på Bring og tapt stort.
IT-selskapet Atea hadde en stund suksess i Danmark, men fikk i fjor en dom på 10 millioner kroner for bestikkelser.
– I hvilken grad har dere planer om nye oppkjøp?
– Vi kommer til å kjøpe nye virksomheter, men hvor fort det vil skje, vil jeg ikke si noe om. Først og fremst ønsker vi å skape organisk vekst, dernest vil vi supplere den virksomheten vi allerede har. Helt nye områder går vi ikke inn på uten videre.
– Vi har god oversikt over hvem som eier hva i de tre landene vi opererer i, og eventuelle selgere vet at vi har null gjeld og relativt gode økonomiske resultater.
– Planlegger dere ekspansjon utenfor Skandinavia de nærmeste fem årene?
– Innen fem år kan det være aktuelt å inkludere ett land til, men vi har ingen konkrete planer, svarer Heje.
– Hvilke mørke skyer ser du i horisonten?
– Utfordringer, kaller jeg det. Først og fremst jobber vi i et marked med lav vekst. Det møter vi gjennom gode oppkjøp, innovasjon og organisk vekst.
