Studentene tjener mindre, men kjøpekraften består

Selv om studentene tjener mindre fra arbeid, har økt studiestøtte i stor grad skjermet dem fra redusert kjøpekraft, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

BEDRE RÅD: I 2014 ble studiestøtten hevet utover prisveksten, slik at studentene skulle få bedre råd. Foto: NTB Scanpix
Handel

I 2014 ble studiestøtten hevet utover prisveksten, slik at studentene skulle få bedre råd. Før dette økte studiestøtten i samsvar med prisveksten. Støtten økte da på papiret, men kjøpekraften ble ikke endret.

Økningen av studiestøtten bidro i stor grad til å opprettholde studentenes kjøpekraft i perioden fram til 2018, til tross for at studentene tjente mindre på å arbeide ved siden av studiene, ifølge SSB.

90 prosent av studentene i Norge har arbeidsinntekter fra jobb eller næringsvirksomhet.

Strengere krav

I 2013 innførte regjeringen 11 måneder studiestøtte som betyr at det også utbetales studiestøtte i juni.

Samtidig som studiestøtten har økt og det er blitt stilt flere krav til studentene for å få deler av studielånet omgjort til stipend, har antallet studenter som står på eksamen, økt.

I rapporten til SSB spekuleres det i om økningen i studiestøtte, krav til stipend og mindre arbeid ved siden av studiene har bidratt til at studentene bruker mer tid på studiene, slik at flere består eksamener.

Studentene vil ha mer støtte

Norsk studentorganisasjon er fornøyd med at studiestøtten er utvidet til elleve måneder, men ønsker at studiestøtten skal øke ytterligere i omfang.

– Analysen viser at økonomien har en direkte påvirkning på studieprestasjonene, og bekrefter behovet for den endringen vi har sett i studiestøtten de siste årene. Likevel er det fortsatt slik at under halvparten av studentene ikke fullfører påbegynte studier på normert tid, sier leder av Norsk studentorganisasjon, Marte Øien, til NTB

(©NTB)

Nyheter
Handel