<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Tapte to millioner på håndverksbryggeri

Sissel Opshaug satset sparepengene i håndverksbryggeriet Atna Øl. Nå er bryggeriet demontert, ølproduksjonen flyttet og pengene tapt.

Publisert 14. juli 2020 kl. 19.48
Oppdatert 16. juli 2020 klokken 17.30
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 585 ord
SELGER GJERNE: – Den som vil ha Atna Øl, skal få bedriften billig, sier Sissel Opshaug, daglig leder og største eier. Foto: Anders Horntvedt

FOLLDAL, HEDMARK: – Jeg har ikke lykkes å skape de regionale arbeidsplassene jeg så for meg. Samtidig har jeg lært verdien av kvalifisert og motivert arbeidskraft, sier Sissel Opshaug (45), daglig leder i Atna Øl.

Finansavisen fortalte tidligere i sommer om siviløkonomen og Oslo-kvinnen Sissel Opshaug som flyttet på bygda, overtok farens bacalaofabrikk og skapte en salgsvinner i norsk dagligvare.

Startet i 2008

En annen investering hun gjorde for tre år siden har imidlertid gått mye dårligere.

I 2015 gikk hun inn i styret i håndverksbryggeriet Atna Øl, som holder til i Østerdalen, 25 mil nord for Oslo.

Bryggeriet startet i 2008, og hadde rundt 80 aksjonærer.

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum er blant dem som fortsatt befinner seg på eierlisten, riktignok bare med én aksje.

VERDIENE TAPT: Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum er kraftig utvannet som aksjonær i Atna Øl. Foto: Vidar Ruud

– I løpet av våren 2016 oppdaget vi at den økonomiske situasjonen var svakere enn vi trodde. Vi måtte egentlig melde oppbud, sier Opshaug.

Da gikk inn hun med 1,4 millioner kroner av sine egne penger i en emisjon som verdsatte Atna Øl til rundt 400.000 før emisjonen, slik at alle småaksjonærene ble kraftig vannet ut.

Vi sto med gravemaskin og destruerte 60.000 flasker øl. Hvis ikke det er alkoholmisbruk, vet ikke jeg
Sissel Opshaug, Atna Øl

– Jeg brenner for å lage arbeidsplasser i regionen. Det burde egentlig være lettere å selge øl fra Atna enn bacalao fra Folldal, sier hun.

– Klarer ikke få butikk av det

Men problemene fortsatte: I 2017 måtte bryggeriets sommerøl trekkes tilbake fordi ølet hadde altfor mye kullsyre i seg.

Siden ølet var overkarbonisert, fosset flaskene over da korken ble tatt av.

I 2018 viste det seg at problemene ikke bare gjaldt sommerølet. Flere omganger med øl måtte ut fra butikkhyllene, leveres tilbake og ødelegges.

Atna Øl

 
(Mill. kr) 2019* 2018
Driftsinntekter 0,6 1,3
Driftsresultat −1,0
Resultat før skatt 0,0 −1,0
Årsresultat −1,0

*Prognose.

Eiere: Sissel Opshaug (51,0 %), Mathiesen-Atna (30,6 %), Atna Utvikling (4,0 %), andre (14,4 %).

– Vi sto med gravemaskin og destruerte 60.000 flasker øl. Hvis ikke det er alkoholmisbruk, vet ikke jeg. Økonomisk knakk det ryggen på selskapet, og omdømmemessig var det helt katastrofe, sier Opshaug. 

Etter bryggefadesene ble bryggeriet i Østerdalen nedlagt, demontert og delvis solgt. Produksjonen ble først flyttet til Trondheim, og siden høsten 2019 er Atna-ølet blitt brygget ved St. Hallvards Bryggeri i Oslo.

DEMONTERTE OG SOLGTE BRYGGERIET: – Atna Øl er ikke et selvstendig bryggeri lenger, men et brand med brukbar appell i fjellregionen, sier daglig leder Sissel Ophaug. Foto: Anders Horntvedt

– Atna Øl er ikke et selvstendig bryggeri lenger, men et brand med brukbar appell i fjellregionen. Salget er forholdsvis lite, men vi har god kontroll på utgiftene, sier Opshaug.

Hun oppgir å ha rundt 2 millioner kroner på Atna Øl, i tillegg til at hun har brukt mye tid. Nå har hun mistet piffen.

– Jeg selger gjerne Atna Øl. Den som vil ha det, skal få det billig. Ølet er godt, men jeg klarer ikke å få butikk av det, sier hun.

– Vi hadde problemer

Den tidligere bryggeren ved Atna Øl er nå ute av bryggeribransjen.

– Det stemmer at vi tidvis hadde utfordringer med karboniseringen av ølet. Men siden det ikke var ønske om å investere eller bruke allerede eksisterende utstyr som satt på de nye tankene for å forberede kvaliteten, ble det vanskelig å få gode produkter hver gang, sier han.

Han har vanskelig for å peke på én enkelt årsak til problemet med for mye kullsyre på flaskene.

– Etterkarbonisering på flaske vil alltid være utfordrende, understreker han.