Spår endring i nordmenns forbruk

Mens nordmenn har kjøpt sportsutstyr, innredning og pusset opp det seneste året, tror bransjeanalytiker Eirik Melle vi vil bruke mer på reise og restauranter når samfunnet endelig åpner igjen.

GÅR MOT LYSERE TIDER: Den negative trenden for reiselivet og serveringsbransjen vil naturlig nok snu når samfunnet åpner igjen, mener Eirik Melle, som er bransjeanalytiker i Danske Bank.  Foto: Foto: Danske Bank/Sturlason
Handel

– Vi har et oppdemmet sosialt behov, og ønsker å reise og gjøre sosiale ting igjen. Det blir en treghet i når vi ser effekten av dette, men det blir en god rekyl i det man vrir forbruket fra varer til tjenester igjen, sier bransjeanalytiker Eirik Melle i Danske Bank.

I løpet av fjoråret falt forbruket av tjenester i Norge med 9,5 prosent, viser tall fra SSB. Samtidig steg vareforbruket med 6 prosent. Dermed ble trenden fra de seneste årene brutt, der veksten for tjenester har vært høyere enn for varer. Men Melle tror vi skal tilbake dit.

– Tidspunktet for når det slår inn henger imidlertid sammen med gjenåpning av samfunnet, påpeker han.

Onsdag la statsminister Erna Solberg frem en plan for hvordan Norge trinnvis skal tilbake til normalen. Solberg kom ikke med konkrete datoer, men dersom første del av planen iverksettes i midten av april vil det si at en full gjenåpning tidligst vil kunne skje i slutten av juni - hvis alt går som det skal. Med andre ord kan forbruksendringen komme i andre halvår. 

Post-pandemiske nivåer

I 2020 brukte nordmenn nær 1.400 milliarder kroner på ting og tang. Rundt 675 milliarder gikk til tjenester, slik som hos frisøren, på transport og på serveringssteder. Omtrent 720 milliarder gikk blant annet til sportsutstyr, sminke, innredning og i dagligvarebutikkene.

Økningen i varekonsumet kunne dog ikke veie opp for en generell nedgang. Det totale forbruket falt omtrent 100 milliarder fra året før.

– Når endringen fra varer til tjenester skjer, tror jeg tilbakegangen innen retail vil være bred. Klær, sko og tilbehør vil kunne få seg et løft fordi vi begynner å sosialisere igjen, men det vil nok ikke være varig. Dagligvare og Vinmonopolet vil få en vridning tilbake til post-pandemiske nivåer, sier Melle.

– Vi kommer tilbake til trenden der tjenester øker mer enn varer. Det blir ikke svarte natta for alle i retail, men konkurransen blir hardere, spår Danske Bank-analytikeren.

På grunn av stengte fysiske butikker har netthandelen økt siden begynnelsen av fjoråret. Men Melle tror ikke denne utviklingen vil reverseres på samme måte som for varehandelen generelt.

– Bøygen for å netthandle er blitt mindre, og mange - særlig eldre- er blitt dyttet inn i det raskere enn hvordan utviklingen ellers hadde vært. Vi ser at dagligvare og hjemlevering av varer generelt har fått et løft, sier han.

Trenger utenlandske turister

At grensene mer eller mindre er stengt vil også være positivt på kort sikt. For mens nordmenn brukte 130 milliarder kroner utenlands i 2019, ble bare 30 milliarder brukt utenfor landets grenser i fjor.

– Transport, reiseliv og servering har hatt det vanskelig ettersom alt har vært stengt ned. Hvis restriksjonene lettes men vi likevel ikke kan reise til utlandet vil disse bransjene kunne tjene godt. Det vil likevel være kortsiktig, nordmenns forbruk på reiser innenlands veier ikke opp for bortfallet av utenlandske turister for mange reiselivsaktører, mener Melle.

I 2019 la nemlig utenlandske turister igjen 50 milliarder kroner i Norge. I coronaåret 2020 falt dette til bare 15 milliarder. Og selv om nordmenn sparte 100 milliarder på å droppe utenlandsferien i fjor, gikk ikke alt til norsk reiselivsbransje. 

Ifølge Danske Bank-analytikeren ble pengene spredd på varer, tjenester, ferie i Norge og sparing.

Fremover spår banken en økning i det private konsumet, ifølge ferske prognoser. For inneværende år er anslaget en økning på 6 prosent, mens veksten i privat konsum ventes å ligge på 7 prosent i 2022.